Tag Archives: politikk

Nyhetsbrev til nytte og nerding

Jeg har sendt mitt første nyhetsbrev, ikke fra denne bloggen selvsagt, men fra Spinner Kommunikasjon.

Rino Andersen etablerte Spinner Kommunikasjon høsten 2018.

Målet er at nyhetsbrevet er til nytte for dem som tegner abonnement. For å sikre nytteverdien er tanken å dele litt av min egen forberedelse for uken som kommer.

Det handler om hva som kan være nyttig å vite  av det sin skjer for dem som driver en virksomhet eller er litt over middels opptatt av næringsliv, politikk og samfunnsutvikling i drammensområdet.

Jeg er mer enn middels interessert i tilbakemeldinger. Ta gjerne en kikk (klikk på lenken nedenfor) og legg igjen en kommentar her på bloggen eller send en mail til post@spinnerkommunikasjon.no

Nyhetsbrevet finner du her:

nyhetsbrev: Spinner Kommunikasjon – for uke 49

 

Fri diktning om bygdepopulisme

Kommentaren “Bygdepopulisme” i Aftenposten tirsdag 27. juli, er en god dokumentasjon på samrøre og fri diktning.

Kommentaren som sto på trykk i Aftenpostens lokalutgave for Oslo, er ikke god i faktagrunnlaget. Faktagjengivelsen i kommentarartikkelen er fri fantasi. Kommentatoren kunne  i det minste lest reportasjen “Mange byfolk vil flytte til bygda”, som han faktisk kommenterer, og forsøkt å forstå Sentioundersøkelsen som Nationen faktisk har sendt ham.

I steden for å lese reportasjen og undersøkelsen, bedriver kommentatoren fri diktning og trekker slutninger det ikke er grunnlag for.

Faktafeil og fri  diktning

1)  “Er det bare 63 prosent som trives i Oslo? Det må bety at 37 prosent mistrives”, er resultat av kommentatorens frie fantasi. Nationen har ikke skrevet det. Undersøkelsen sier ikke noe om oslofolks trivsel.

2) “Nationen ga i saken leserne inntrykk av at oslofolk vantrives langt mer enn folk i distriktene”, er kommentatorens frie diktning, eller demonstrasjon av manglende evne til å forstå. Artikkelen sier ikke noe om folks trivsel eller vantrivsel.

3) “Nationen hadde fint hatt dekning for tittelen: Halvparten vil vekk fra bygda”, er feil. Nationen skriver, og undersøkelsen viser, at syv prosent av folk som bor på bygda vil flytte til en storby og ti prosent vil flytte til en småby. Resten vil bli boende i tettbebygd strøk, flytte til et småbruk eller til et øde område (altså forbli på bygda). Altså: Mange vil ha mindre asfalt og mer landlige omgivelser, helt uavhengig av om de i dag bor i storby, småby eller i et øde område.

4) “Nationens vinkling er tendesiøs”, er håpløst. Det er et faktum, viser undersøkelsen, at fire av ti i Oslo vil flytte til bygda om de kan velge helt fritt, uten økonomiske eller andre hensyn.

5) “Er ikke Nationen … interessert i de 63 prosentene som trives i Oslo”, er like håpløst. Det er godt mulig at alle som bor i Oslo trives. Det vet vi ingen ting om. Vi har ikke spurt. Det er ikke poenget. Det vi fikk undersøkt var hvor mange som ønsker å flytte om de kan velge helt fritt.

Når forståelsen er på jordet og mistenkeliggjøringen tar overhånd, blir konklusjonene uten interesse. 

Nye Gulskogen ikke klokest

Hva tenkte politikerne på den dagen de ga grønt lys for gigantutbyggingen av Gulskogen Senter?

Kartbilde

Gulskogen Senter er flott. Den kraftige utvidelsen er vellykket. Det samme er det nye parkeringshuset. Det er ganske fint å handle på Gulskogen, men hvordan er det mulig å gi tillatelse til en såpass kraftig utvidelse uten å vurdere veinettet til og fra kjøpesenteret?

For en god del år siden betalte AKA-eier Åge Thoresen nytt lysregulert kryss med tilpasset avkjøring for å få lov til å åpne butikk langs Rosenkrantzgata i Drammen. Det var åpenbart lurt. Utvidelsen av Gulskogen er ikke like lur. I store deler av desember har det korket seg fra  Rosenkrantzgata. Det har en eneste årsak: et veinett som ikke er tilpasset det nye kjøpesenteret.

Utvidelsen av senteret er uheldig.  Det er ganske fint om politikerne blir noe strengere i møte med kapitalinteresser. Det er ikke mangel på butikker, men det er mulig å skape mangel på fremkommelighet.

Fritt leide for P-overgrep

Glem søksmål mot parkeringsselskap eller håndverkere. Smil og betal, selv om du har rett. Tvisteloven er forbrukernes verste fiende.

Var hele Stortinget på fylla da tvisteloven ble vedtatt? Det kan se sånn ut. I Jæren tingrett vant Lars Martin Andersen søksmålet mot parkeringsselskapet. Aftenposten skriver at mannen nektet å vedta boten på 700 kroner. Han vant saken, men må betale 4 531 kroner i saksomkostninger.

Den nye tvisteloven slår fast at den som vinner tvistesaker som dreier seg  om mindre enn 125 000 kroner, og der motparten ikke uten grunn har vært uenig (?), bare har rett på å få dekket inntil 20 prosent av saksomkostningene.

Stortinget bør gjøre om denne loven. Det er legitimt å stoppe krangel om småbeløp. Det er legitimt å legge hindringer i veien for kverulanter, men hallo: det er klart alle klarer å komme opp med en grunn! Dommen må jo gi useriøse aktører “blod på tann”. Her er forbrukerne fratatt enhver mulighet til å kjempe for sin rett.

Mistet konsesjonen på feil grunnlag

Statsråd Trond Giske inndro konsesjonen til Kanal 1 på feil grunnlag. Giske ga konsesjonen til den tidligere sekretæren i Oslo Arbeiderparti, Svein Larsen og hans selskap 21st Venture uten at selve konsesjonssøknaden fra Larsen ble behandlet.

Slik ser det ut når vi har gått nøye gjennom hele søknadsbehandlingen og vedtakene fra Medietilsynet og Kultur- og kirkedepartementet. 21st Venture/Metro/Svein Larsen har lagt inn et bud på drøyt 500 minutter lokalt innhold. Det er noe mer enn budet fra Kanal 1. Problemet er at 21st/Metro har søkt om lokalt og regionalt innhold.

Regionalt innhold som grunnlag for å beregne lokalt innhold er noe helt nytt. Det er ikke hjemlet i myndighetenes forarbeider eller i utlysningen for å søke om lokalradiokonsesjon.

Medietilsynet behandlet aldri søknaden fra 21st Venture. Søknaden gikk rett til tilsynets revisorer. De satte tommelen ned. Deres konklusjon var at 21st ikke hadde økonomisk ryggrad for å kunne sende over 500 minutter radio. Dermed ble søknaden avvist og den ble ikke ytterligere vurdert eller gjennomgått.

Senere klager 21st til departementet. Der skjer det en ny vurdering av det økonomiske grunnlaget. Departementet mener at 21st har en garantistillelse som er god nok. Dermed gir de 21st konsesjon. Det er ikke ett eneste spor i departementets vedtak som viser at spørsmålet om lokalt/regionalt innhold er vurdert.

Departementet skulle aldri avgjort selve konsesjonen. Departementet skulle nøyd seg med å slå fast at konsesjonssøknaden fra 21st kan behandles. Det skjedde ikke. Dermed er heller ikke spørsmålet om regionalt innhold som beregningsgrunnlag for lokalt innhold behandlet.

Arbeidsuhellet rammer en av landets aller eldste lokalradioer. Departementets vedtak kan ikke påklages. Vi har derfor anmodet departementet om å gå gjennom sin egen sak på nytt. Det som skjedde er egentlig dramatisk for hele lokalradio-Norge. Det betyr farvel til lokalradioene, slik vi har lært dem å kjenne.

Økonomisk bakrus etter valgseier

Statsminister Jens Stoltenberg myker oss opp for innstramning. Det var morsommere da han startet 2009-valgkampen. I dag er den økonomiske bakrusen etter valgseieren plagsom for Stoltenberg. 

Lystelig valgkampåpning på Skedsmo. I dag snakker Stoltenberg om innstramninger.

85 milliarder kroner i overforbruk, målt mot handlingsregelen  som har stått som en buffer siden 2001, plager Stoltenberg. Det er ikke uten grunn at fylkesmannen i Hedmark, Sigbjørn Johnsen som startet sparingen til dagens oljefond allerede i 1996, igjen har tatt sete i finansdepartementet. Vi har ikke sett så mye til ham ennå, men hans tid kommer, og han skal nok både snakke langsomt, folkelig og på dialekt for å overbevise oss alle om behovet for nedkjøling.

Det koster å vinne valg. Politikernes innstramninger varer derfor som regel i nøyaktig to år. Budsjettet for 2010 er friskt. Jens var tross alt ute etter å fortsatt styre landet. 2011 og 2012 kan bli mindre morsomme. Men løser ikke de rødgrønne fattigdomsveksten eller klarer å kutte sykehuskøene dramatisk de neste åra, er det langt fra sikkert at overbud ved neste korsvei holder for å beholde makta.

Sigbjørn Johnsen får en lite hyggelig jobb. Oljefondet er tilbake på sporet. Hele tapet fra finanskrisa er allerede tjent tilbake. Rekordavkastning er et faktum. Verdens rikeste land, landet som bader i melk og honning, trenger en langvarig oppmyking, og da hjelper det ikke akkurat med  medieoppslag i Dagens Næringsliv om finansdirektører som får 16 millioner kroner kontant for å bytte jobb, slik Idar Eikrem fikk for å ta jobben i Aibel

Et uanstendig vedtak, signert Trond Giske

Tirsdag sendte Trond Giske ut oppsigelsesbrev til flere titalls radioansatte gjennom en pressemelding.  På strak arm, på vei ut fra Kulturdepartementet for siste gang, gikk han imot Medietilsynets innstilling i fem klagesaker.

Helt siden tidlig i juni har sakene samlet støv på bordet til Giske. Han løftet ikke en finger. Tok sommerferie, klipte snorer og menget seg på festivaler før han gjennomførte en lang valgkamp. I steden for å å ta radioansatte på alvor, lot han sakene ligge.

Det er direkte ufint. To måneder før konsesjonsutløpet banket han til med kollektiv oppsigelse. Denne avgjørelsen burde kommet i sommer, ikke to måneder før konsesjonsperioden utløper.

Kanal 1 har vunnet konsesjonen to ganger siden sommeren for halvannet år siden. I dag snudde Giske 180 grader. Han bør skamme seg. Han har overkjørt Medietilsynet. Han har gitt blaffen i en hel næring. Han har gitt blaffen i de ansatte i lokalradioene.

Dagen i dag var vond. Giske sendte ut pressemelding. Dem som mistet konsesjonen fikk ingen egen informasjon. Ingen utenfor departementet har  sett departementets sakspapirer. Det er respektløst. Giske sender ut den mest dramatiske meldingen du som arbeidstaker kan få; grunnlaget for jobben din er fjernet, gjennom en pressemelding. Kan det gjøres mer respektløst?

Et naturlig valg, men spent på effekten

Torsdag kan Per Sandberg bli ny leder for justiskomiteen.

 

Ikke gi denne mannen en mikrofon til fri rådighet. Han kan lett utløse depresjon og frykt hos de fleste. Selv å ta inn avisa fra dørmatta blir vel farlig i løpet av høsten… og hvor mange politifolk må vi egentlig ha for å kunne gå til butikken?

Vel, på dette klippet fra Stortingets talerstol en førjulstri kveld, du husker det sikkert, tok han en litt annen rolle. Senere har vi sett og hørt ham om politimangel, fremmedfrykt, fengselskritikk og en talsmann for å nærmest spre uhemmet redsel for å bevege seg ut i det offentlige rom, som åpenbart beherskes av livsfarlige banditter.

Ikke veldig dristig å spå Sandberg som ny leder av justiskomiteen, men likevel ikke uten forventninger. Posisjonen er perfekt for å innta tv-ruta ofte. Det tror jeg Sandberg klarer. Det spennende er å se om “folk flest” sender FrP nedover på meningsmålingene i protest, eventuelt for å markere avstand til Sandbergs virkelighetsbeskrivelse.

Alternativt er det bare å montere sikkerhetslåser på alle dører og vinduer, for så å barikere seg inne. Sandbergs oppfatning av tryggheten i Norge er, slik jeg ser det, noe spesiell.

Skummel brunskjortestyrke i skolene

Hvordan i all verden kan unge og presumtivt oppegående skoleelever gi sin stemme til Vigrid? I beste fall er det i misforstått sympati med bråket om Vigrids deltakelse i skoledebattene, eller en litt skummel forvirring og ihuga lyst til å markere en protest.

Vigrid, listesammenrasket sprunget ut av en organisasjon mange uten å løfte øyebrynene karakteriserer som nazivennlig og forvirrede nasjonalromantiske, fikk en oppslutning på 3,9 prosent ved skolevalget i Buskerud, viser Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Vigrid-oppslutningen er for eksempel høyere enn oppslutningen om Rødt og mer enn dobbelt så høyt som oppslutningen om KrF.

Ap fikk svi så det må ha gjort vondt. Partiet tapte med nær åtte prosentpoeng, målt mot 2007-resultatet, og havnet på 21,8 prosent. Det bør jo få Aps representanter på skoledebattene til å gå litt i seg selv. Ap gjorde det som kjent rimelig greit landet sett samlet.

Mest happy kan FrP være. Solid fremgang og størst oppslutning på de videregående skolene i Buskerud, men det som bør få seriøse ungdomspartier, skoletopper og meningsdannere til å gå i tenkeboksen, er Vigrids oppslutning. Sånn vil vi vel ikke ha det, og da er jeg ikke helt sikker på at fortielse er rette medisin.

Grepene partiene brukte i skoledebattene var fortielse, eventuelt kombinert med såkalt stille protest, som å se bort. Den oppskriften var muligens ikke veldig vellykket.

Vi er alltid dratt mellom fortielse og argumentasjon i møte med ytterligående meninger, men meningsdannelse bør altså skje gjennom ytringer og bryting av ytringer. Fortielse er i og for seg også en ytring, men spesielt trygg på fortielse som virkemiddel mot fremvekst av brunskjorter er jeg ikke. 

…og slik kan Kristin ta de fatige enda en gang?

I partilederutspørringen på TV2 jobbet Pål T (Thore, husker du den, fra Erna?) iherdig for å sette FrP-Siv fast på regningen for FrPs 100-dagersprogram. Samtidig har Stoltenberg-regjeringen innfridd valgløfter på løpende bånd de siste dagene, slik det fremgår av Sp-politiker Tone Sofie Aglens blogg.

Jeg har ikke sett prislappen på alle disse plutselig-innfridde-valgløftene, men viktigst er kanskje prislappen for “Grønne sertifikater”. Den regningen skal betales av hver bidige norske husstand. Den legges rett på strømprisen. Hvordan henger det sammen med SVs og Aps fattigmannsprofil?

Veksten i antall fattige er rimelig interessant. SV-Halvorsen har beklaget seg. Hun har bedret egen kjøpekraft brukbart gjennom nytt skatteopplegg samtidig som førskolelærerne er avspist med smuler. Nå planlegger Ap, Sp og SV å slå til igjen, åpenbart.

Så langt har jeg sett at Ap-statsråden har sluppet unna med svadaord som at “det blir ikke så veldig dyrt”, “det vil ikke slå ut så mye, for alle skal jo bidra”. Jeg skjønner at det er ømtåelig, for vi vil alle det beste for miljøet.  Finansiering av “grønne sertifikater” for industrien, atså en slags næringsstøtte, kan enkelt finansieres ved å kutte strømavgiften. Jeg har ikke sett at det er oppskriften. Her har vel faktisk den rødgrønne regjeringen smuglet på plass en ekstra liten skatteøkning, som ingen vet hvor stor blir, eller som ingen har sjekket i forhold til sosial profil.

Om det da ikke er sånn at “rikinger bor i store hus, og må betale mest, mens de fattige har små leiligheter og følgelig blir det ikke SÅ mye dyrere for de fattige”. Men det kan jo like gjerne tenkes at “grønn-sertifikat-skatten” legges på fastleddet og blir lik for alle. Vil jo være en perfekt oppfølging av den sosiale profilen på skatteendringene SV-Halvorsen har kjørt gjennom. Eller?