Tag Archives: ally

Ørretene i Langvann gikk vått

Yr sørget for optimisme. Langvarig kjølig og fuktig vær, etterfulgt av sol og varme, kombinert med litt småregn og mildt bris er en drøm av et bakteppe. Synd ingen hadde tatt jobben med å forklare det for ørretene i Langvann.

20130603-221729.jpg
Dimen tok vakspeiding på alvor allerede på padleturen innover marka. Det var lysende forhold; mild bris og spredte tørrvak dempet ikke optimismen.

20130603-222046.jpg

To vann og fire kilometer senere kom regnet. Det knakk vakingen. Selv om kvelden etterhvert ble riktig fin, så gikk ørreten vått og vi henfalt til den gamle bålbrenninga.

20130603-222503.jpg
Oppskriftsmessig frokost løfter enhver ørretjakt, men det imponerte ikke ørreten som fortsatt ville innta all føde under vannflaten. Langvann er et paradis, og Langvannørreten er oppskriftsmessig lunefull.

20130603-222711.jpg

Vakfritt på Vrangen

Høstfiske kan gi stor ørret, men i den milde brisen som feide vannflata lurket Vrangen-ørreten i bunnslammet.

20120929-212359.jpg
Ei fluestang er naturligvis ikke nok når ørretjakt i Vrangen er målet.

20120929-212509.jpg
Ally-montering er en trivelig start på ørretjakten, og det er god plass på parkeringsplassen ved Solsetra.

20120929-212742.jpg
20 minutter senere er Ally forskriftsmessig festet på tralla og turen inn til Vrangen kan endelig starte.

20120929-212915.jpg
Herlig, herlig…men på Løken lå vannflata ubrutt av høstsulten ørret.

20120929-213026.jpg
Dimen er et forbilde for alle hunder i kano. Om ikke ivrig, så later han i alle fall som han speider etter vak.

20120929-213203.jpg
Lett bris, litt fluer på vannflata. Perfekte forhold i slutten av september.

20120929-213333.jpg
Halvøya var folketom. Stedet er perfekt. Akkurat herfra har jeg gode ørretminner.

20120929-213501.jpg
Alltid en glede å gli over vannflata i Ally, men vakspeidinga var resultatløs.

20120929-213646.jpg
Selv Dimen ble lei av manglende action. Ørreten virket å ha gått i vinterdvale.

20120929-213820.jpg
Blindkast og håndtwisting av flua kan få ørreten opp, men ikke i dag.

20120929-214013.jpg
Uansett; det er fint i skauen om dagen, men vakfesten som skal ha vært overveldende i Lellangen i går hadde ikke inspirert Vrangen-ørreten i dag.

Turistvennlig ørret på Øyangen

ørretposering liggende

Øyangen, et bra vann på Ringkollen, i Krokskogens grenseland, har turistvennlig ørret. Om den ikke vaker iherdig og hele tiden, så driver den ikke bare å lurker rundt i bunnslammet.

Ally

Ally kommer til sin rett på Øyangen. Vannet er velsignet med et uttall flotte øyer, og er bra egnet for camping.

camp

Forskriftsmessig og bra camp; to telt og en Ally.

Vakspeideplass

Bedre vakspeideplass er knapt mulig å oppdrive, og utenfor vaker feit ørret med god kondisjon.

Axel-håving

Ikke dagens største, men ørret på over 500 gram er flott markaørret. Denne tok Axel på spinner.

ørretkjeft

Kul ørretkjeft; sånn er fiskene i Øyangen.

ørret i Ally

Fluefiske fra Ally er aldri å forakte selv om risikoen er at du driver vel kvikt unna vakende ørret…før du finner nye, og nye, og nye, og nye…

Ørretposering 1

Ørret bør posere litt oftere, egentlig.

frokost

Egg og bacon; absolutt å anbefale på tur. Gir energi til en solid ørretjakt…

fangst

…og da kan det for eksempel se sånn ut, etter en aldri så liten innsats, speidende over vannet med flytesnøret i strekk…

stang

Mulighetsløse på Lelangen

Yrskremt droppet vi Ally, iverksatte plan B, fylte opp sekkene og inntok Lelangen til fots.

20120513-173403.jpg
Bra campeplasser rundt det idylliske vannet vi skeptisk tror holder fin ørret.

20120513-173547.jpg
Dimen gikk som vanlig rett i vakspeideposisjon.

20120513-173654.jpg
For første gang hadde vi jenteselskap. Frøken (ja, det er navnet) bidro i liten grad til suksessrik ørretjakt, men var et underholdende tilskudd for opplevelsesrik helg.

20120513-173909.jpg
Vi satset på denne nyheten. Ganske god, men mest fascinerende å lansere vinternøtter i mai.

20120513-174038.jpg
Nøtter er ikke spesifisert, men drikkevannet passer altså best til absolutt alt, slik vi forstår budskapet.

20120513-174220.jpg
Vindløye på kvelden utløste forhåpninger, men ikke sterkere enn at bare en av oss gadd å montere fluestanga og gjøre ærlige forsøk på å lurke på en ørret.

20120513-174435.jpg
Vi satte som vanlig hele æren inn på å ha markas beste bål. Vi så ingen andre som var like bra. I sannhetens navn så vi ingen andre bål i det hele tatt.

20120513-174631.jpg
Dimen holdt opptimismen på plass også søndag.

20120513-174723.jpg
Men til sist måtte vi innse at drømmen om tunge vak forble en illusjon.

Ally tilbake på vannet

En uke etter havariet var Ally tilbake på vannet. Eian Fritid tro til. Nye stag var faktisk på plass få dager etter bruddene.

Det er ikke uvesentlig hvor du handler. Skal du ha kano anbefaler jeg Eian Fritid. Mitt kanohavari er i ettertid en mikroparantes. Forbilledlig satte forhandleren seg i sving, opprettet direkte kontakt med importøren, og fikk alt på plass på rekordtid.

Stangbrudd

Stangbruddet er selvsagt en skandale, men uka etterpå var stengene skiftet ut.

1208-Ally-under montering

Nye stenger – ny montering.

1208-Ally montert

Normalt og godt oppspent.

1208-AllyAxel

En fornøyd Axel ryddet litt i vannet. Sånn er det med den saken. Tørrfluene virket ikke, men Ally virket og Axel virket.

Ally-havari og snublestart inn i marka

Ally-kano gir friluftslivet en ekstra dimensjon. Jeg har brukt min Ally mye, hardt og den er robust så det holder. Likevel kan den altså havarere.

Allyhavari-kaputt

Så langt, og ikke lenger, kom jeg i monteringen ved vannkanten, ikke lengre like glad og fornøyd. Duken som gjennom åra har tålt mye juling, var ikke problemet.

Andreas Carlsen har gitt en utførlig beskrivelse av sin Ally-erfaring. Jeg støtter alt, men som sagt; har du en stresset holdning i selve monteringen er min erfaring at hele turplanen kan gå føyka.

Stangbrudd

Sånn ser en knekt Ally-stang ut. Ikke akkurat vakkert når du er i gang med kano-montering.

Skadet

En ulykke kommer som kjent aldri alene, og med sekk som ikke er pakket for gåtur, men for å ligge stødig i en kano, alt for tung og med helt feil vektfordeling – og med joggesko i steden for fjellstøvler, så er det selvsagt betimelig å vrikke beinet på vei inn i marka.

Frokostplass

Belønningen er uansett perfekt. Bedre frokostplass er faktisk ikke å oppdrive.

Telt

God campingplass, skyggefult gjennom hele formiddagen, tett på ørretvannet.

Tørkesnor

Ganske elegant å komme til campingplass med ferdig montert tørkesnor. Takk til dere som har montert den. God påminnelse, forøvrig, å ha med litt tau.

Lagvann1

Alt var i balanse, rent bortsett fra manglende vak,  men sånt er tross alt en tørrfluefisker vant med.

Skirvedalen

På gode dager blir det sånn,som fra årets merkelig tur i Skirvedalen (mer om den en annen gang), men på vakfrie dager blir det mest soling, lesning og tomøyd speiding etter vak.

Stygge menns plan for ørretjakt

Stygge menn som liker øl og ørretfiske klasket vannhodene for å utvikle årets strategiske grep for å skape litt orden på et av livets viktigste områder.

SesongplanIkke overraskende befinner sesongplanen seg, helt i tradisjon tro, egentlig, nedtegnet på en serviett. Det vil si at for folk flest kan det se ut som en serviett noen har klusset på, for oss er det sommerhalvårets viktigste dokument for å etablere faste holdepunkter.

Sesongåpningen er unnagjort. Elgdassen sviktet ikke. Det gjorde derimot ørreten, men vi smiler uansett. Vi er i gang.

Planen er  ikke akkurat fyldestgjørende. Hovedplanen er selvsagt at vi plukker fram fluestanga og tørrfluene hver eneste helg og stikker inn i skauen til et ørretvann, men enkelte helger mer mer definerte. De er:

29. – 01. mai: Langvann, Hurum (kano og telt).

20. – 22. mai: Blefjell (Stein-hytta, båt?).

3. – 5. juni: Ringkollen (kano og telt).

10. – 13. juni: Ringkollen/Krokskogen (kano og telt).

01. – 03. juli: Yddin (Bentebu, båt, kajak og flytering).

15. – 17. juli: Skirvedalen (Andreas-hytta, kano, flytering, vading).

Laksefiske-plan i august (vading).

Storørretjakt i Randselva-plan i august (vading).

Høyfjellsfiske i Jotunheimen i august (base: Bentebu, vading)

Drammenselva skal utsettes for ørretjakt (vading).

Individuelle opplegg sammen og alene resten av helgene.

Iskald vind blankskurte vannflata

Etter dager med høy temperatur og beskjedne bevegelser i lufta, sank gradene samtidig med iskald vind fra nord. Værskiftet ødela håpet om et godt tørrfluefiske .

20110430-Langvann

Endelig sesongstart. Fredag kveld så løfterik ut. Padleturen til inn Elgdassen  var som en drøm. Tørre vak. Nydelige ørrethoder brøt vannflata. Innsektene, store vårfluer, ble plukket.

20110429-Elgdassen-camp

Elgdassen er på mange måter perfekt. Vi hadde øya for oss selv. Det var ikke mange andre sesongåpnere på tur,  men fluene kunne vi lagt igjen hjemme. Det ble med en uendelighet med speiding og noen mil med padling.

20110430-dimen kulern

Selv Dimen virket etterhvert litt uinspirert i vakspeidinga, men uansett: isen har gått, fredag observerte vi vak – og sommeren er så vidt i gang. Egentlig var årets første ørretjakt helt som alle andre sesongåpninger for Carlsen og Andersen.

Iskald vind feide vannflaten

Optimismen fikk en knekk. Iskald vind fra sør ødela utsiktene for ørretfangst.
Vinden herjer i Skrivedalen. Dag 1 og dag 2 forble redultatløse.
Meldinger om bra fangster fra Røros høyner ikke akkurat opplevelsen…

Allyen ble montert rekordraskt; vi snakker under 18 minutter, og vi var kjapt i vadebukser og ute på gromvannet.
I ettertid vet vi at vi kunne lurket inne i den lune hytta. Vi obserte kun tre vak. Det første var da en ørret både tok og spyttet ut E12 flua raskere enn jeg klarer å banne. De to neste var ynglet som lot seg lura av Carlsens mygger, men vi er ikke knekt.

Ny dag gir nye muligheter, selv om vindforholda nok gir en ny dag med ekstremfiske.

Drømmedag i Skirvedalen

I Skirvedalen, i Hardangerviddas randsone, ligger Gullvann. Egentlig heter det ett eller annet rart på kartet, men vi snakker om Gullvann etter å ha brukt hele dagen på å kjøre tunge og svære fjellørreter.

Kilosfisk fra Gullvann20100717 Ally tok oss ut på en ytterst beskjeden holme. Kanoen dekket nesten hele holmen på tvers, så egentlig var det ikke en holme, men et slags trebevokst skjær med perfekt vadeforhold rundt hele holmen. Andreas Carlsen og unge Andersen var godt utstyrt. Vi hadde fulle fluebokser, men ærlig talt: vi hadde egentlig klart oss med ei eneste flue; en bustete cdc-variant av E12 lurket på ørret etter ørret.

Det foregikk omtrent sånn: noen ganger kom beista plogende umiddelbart etter fluelanding, andre ganger måtte det ørlite lurking til, eventuelt en tydelig bevegelse på flua. Beistene var på umiddelbart. Sjelden brukte vi mer enn fem-seks kast, før den umisskjennelige lyden av tung fisk brøt vannoverflaten og slukte fluene brutalt langt nede i gapet.

Det tilhører sjeldenhetene at vi snakker om kilosfisker og 850 gram tunge ørreter i beskjedne fjellvann. Men tredje helga i juli lykkes vi med alt. Vi tok fisken i sidevind, i medvind og i tøff motvind.

Lokale fiskehelter på 13 år forsøkte å fortelle oss at vannet var elendig. De padlet kjekt forbi i flotte fiskekajakker, men etter å ha bestukket dem med en brunørret på 750 gram fant de åpenbart ut at vi ikke var så ille, og de delte villig vekk sine beste tips om hvor de selv hadde dratt opp kilosørreter. Rekorden var 1,4 kilo. Ikke akkurat dårlig høyt til fjells en helt alminnelig lørdag i fellesferien.

Andreas sin turblogg ligger to videoer. Der ser du både nærbilde av gullflua og får en video som viser to sinnsykt fornøyde menn som kjører kilosørret.

Hvis du lurer på hvordan det ser ut i Skirvedalen, så kan du akkurat her klikke deg inn på et flott billedgalleri.