Tag Archives: ally

Tørkedag etter Yr.no-feil

Søkkvåt nedpakking, og lang padetur før hjemreise og den kjedelige «få-alt-på-plass»-øvelsen, men først må alt tørkes.
Krøssær fingre og tær for litt oppholdsvær før neste økt. Skjønner at naboene lurte da innerteltet ble satt opp på terrassen, men også det må aller helst tørke.
Min tillit til yr.no fikk en brutal knekk. Tenker yr kan ha godt av litt buksevann.
Regn er ikke ille, men uanmeldt regn for en uforberedt fluefisker… tja, ikke gull, men ikke akkurat katastrofe heller.

Yr fortjener bank

Yr. no svikter. Yr meldte opphold og sol. Er værfast. I telt. I regn. I Nordmarka. Uten regntøy.
Skuffa over yr. Skuffa over pakking. Våt… Kulern en stund med Sue Grafton og mentalt klar for våt padletur senere i dag.

Strikk reddet nytt og bedre system

finnemarka-aug-09 011Nytt og bedre system, sa selgeren. Trallehavari ved Langvann på første tur, er fasit. Redningen er strikksystemet for liggeunderlaget. Strikken var nesten  like bra som de fancy mutterskruene som fulgte med tralla fra fritidsbutikken i Mjøndalen.

Kanotralle er en uvurderlig bra oppfinnelse, men kanotraller som er skrudd sammen med “nytt og bedre muttersystem” er trist. Den holdt ikke på traktorveiene i Drammensmarka. Totalt sammenbrudd. Da er fortvilelsen nær. Eneste redning er kreativ “Petter Smart-tenkning”. Vi ble reddet av en minimalistisk strikk jeg bruker rundt liggeunderlaget.

De lettskrudde mutterne er heldigvis helt svarte. Dermed er de umulige å finne i terrenget. Skrur de seg av, så er de også borte. Leteaksjonen var gitt opp, men falkeblikket til Andreas på hjemveien viste seg bedre enn supersynet til Supermann. Han fant mutteren. Ikke at det er stor trøst. Det gikk ikke lengre an å skru den på, men godt sett var det.

Helgeturen kunne lett blitt et ekte mareritt midt inne i marka. Flere kilometer med skogsveier er ingen spøk med tung sekk full av fiskesaker, telt, og overnattingsutstyr på ryggen kombinert med bæring av 20 kilo kano, i steden for å dra den på ei tralle. Da har du en barsk jobb foran deg, for å si det sånn.

To dagers fiske på skogsvann uten ett eneste vak er en utfordring for tørrfluefiskere. Vi fikk ikke lurket på en eneste fisk på tørre fluer. Andreas tok til syvende og sist en padletur med en “oterlignende, dobbeltkroket våtflue”. Det var ikke dumt med tanke på å sikre føda. Det kan du lese mer om på tjuvfiskebloggen vår.

 finnemarka-aug-09 009

Muttern er og blir borte. Borte-vekk, som det heter. Her kunne vi betalt dyrt for ethvert råd, men vi fant heldigvis løs ningen selv. Det sparte vi nok en god del på, i hvertfall regnet i slit, eventuelt i svette…

 

 

 

 

finnemarka-aug-09 003

Bra stemning på parkeringsplassen på vei inn i marka. Dagen etterpå røk tralla, og vi ble nok bittelitegrann slukørede.

 

 

 

 

 

 finnemarka-aug-09 015

Selv Dimen så litt trist ut der han voktet på den totalt havarerte tralla. Skikkelig solidarisk holdning.

 

 

 

 

 

finnemarka-aug-09 027

Litt juks egentlig (ble tatt vått…), men godt smakte det med kortreist og fersk mat midt inne i marka. Mer om selve fisket finner du på tjuvfiskebloggen vår.

Fornemmelsen av overvåkning

Etter en lang og omstendelig padletur fredag kveld, langt inn i den mørkeste timen på døgnet, og etter å ha sjekket ut flere mulige teltplasser, rigget jeg teltet og utstyret på en usjenert utstikker på en av de større øyene på Øyangen i Nordmarka. Jeg var mentalt stålklar for tre dager i en uendelighet av isolasjon.

Øyangen-01juni09 010

 

“Han fisker”. “Nå skal han ha seg en kop kaffe”. Setningene ljomet over vannet. Den skarpe kvinnestemmen bar godt over den blanke vannflata. Akkurat da gikk noe av drømmen i stykket. Skulle jeg rigge ned leirplasesen, fylle kanoen, og på nytt padle hvileløst rundt etter alternativ campingplass? Fornemmelsen av å være erstatningsobjektet for tv-underholdningen la seg som en mørk sky over den ellers klarblå himmelen.

 

Øyangen er et populærthytteområde. Hyttene er satt opp av dem som bygde landet. De har stått i mange tiår. Folk bygde ikke bare landet. Dem bygde hytter også. Dem bygde hyttene sine fem meter fra vannkanten. Det var før noe som helst ble regulert, tror jeg.

To kaffekopper senere kjente jeg at den mørke skyen lettnet litt. Jeg søkte ly i vakventetiden på den andre siden av utstikkeren, i le av kikkertdama, forble på min etablerte camping, fortsatte helgen med vakventelitteratur, denne gangen Jonny Halbergs “All verdens ulykker”, fisket i vakperiodene, drakk øl, sov, solte meg, padlet, badet faktisk, og hadde en helt fin helg.

Det hadde neppe hjulpet å lete opp en mer attraktiv campeplass heller. Det var mye folk på Øyangen. De fleste kom, heldigvis, i lydløse kanoer og kajakker, mens andre durte av gårde med bråkete påhengsmotorer på små trebåter. Felles for alle var at vi alle koste oss. Mange jaktet på ørreten, andre jaktet på padleformen og alle nøt vi den første skikkelige sommerhelgen på Østlandet.

Selv landet jeg sesongens første feite ørreter på over halvkiloen, men Øyangen huser mange virkelig store ørreter. Synet av stor og feit ørret på godt over halvannen kilo i rullevak sitter spikret på netthinnen. Det er nesten så vakkert at du bare aller nådigst vil plassere en flue med krok på i vaket dens. Sjøl nøyde jeg jeg med å se fasinert, og smilende padle rundt, for senere å nyte opplevelsen i noen rolige nattetimer i soveposen.

 

 Øyangen-01juni09 002

Feite ørreter er alltid morsomme. Denne var litt hvit i kjøttet, men en utmerket middag.

 

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 008

 

Det er noe magisk, speidende etter vak i motlyset på tidlig kveldstid.

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 005 

Smaken av sommer. Øyangen er et kjempevann, men kan oppleves som lite, litt avhengig av hvor du befinner deg mellom alle holmene og smøyøene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 019

 

Dimen er en drøm i kano; god å ha for å oppnå litt vekt foran i kanoen og dermed gjøre den mindre sårbar for vind når du padler alene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 013 

Vakkert. Motlys og et deilig vak.

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 001

 

Grei fisk. Den første tatt fra fiske i Ally.

Knakk Langvann-koden

 

Langvann-Hurum-19-24 mai-09 040

 

Tjuvfiskerne har bekreftet at Langvann-koden er løst. Etter mange magre turer ut på Hurumhalvøyas kriminelt nedtappede Sødra-vann, utnyttet vi de få mulighetene været ga oss og lurket på ørret etter ørret. Men mest av alt bød helga på aktiv og passiv vakspeiding, tørking av telt og utstyr, ekstreme vindforhold og timesvis med uendelig nedbør.

Langvann-Hurum-19-24 mai-09 010

tjuvfiskernes egen side finner du den samlede beretningen… og ja, Dimen var med. Her fra en avslappende stund i det på den tiden tørre teltet…siden skulle det fylles med regnvann.

Tre forvirrede menn og ei ignorantisk jaktbikkje på vakspeiding

Isfrie vann, sol, stigende temperatur, lite vind. Alle tegn pekte på tørrflueboksen. Lett utstyrt med firerstang, tørrfluer og 6x-tipper i i alle vestelommene skulle årets første brunørret tas tørt.

Langvann i Hurum - 1 mai helga 2009 009Akkurat sånn gikk det ikke første mai-helga. Se hele fortellingen på tjuvfiskernes egen side.

Oppturen under årets sesongstart var Steins innkjøp av lavvu. En i tjufiskergjengen er visstnok 1/36-del same. Det er ikke til å stikke under en stol at oppturen for deltakerne dermed ble litt skjevfordelt, men at lavvo er kult, hersker det ingen uenighet om. At lavvuen ikke var utstyrt med speidervindu for vakovervåkning var ikke akkurat spesielt sentralt under sesongåpningen.

Tjuvfiskerne speidet aktivt; fra hengekøye, fra liggeunderlag ute i naturen, fra steiner, sløvt mens bøker ble gjennomlest og under hvileløs gange på øya vi campet. Den eneste som egentlig ga jevnt blaffen i vakspeiding var fuglebikkja Dimen. Han var dessto mer ivrig på å gjennomsøke øya etter fugl og måtte kommanderes i ro for ikke å løpe seg i filler.