Metallica klinte til fra første tone og spelte 40.000 fans glade på Valle.
VG ga terningkast fire. Det er en slags arrogant fornærmelse.
Sannheten er at bandet som bergtok verden allerede i 1990 leverte solid, hadde bra lyd og spelte over forventning.
…og etterpå gikk vi alle slitne hjem. En bra kveld? Jepp!
Publisert i Dagliglivet
Merket med fritid, konsert, medier, oslo, rock, valle hovind
Vindukonvolutter kan frembringe ro og frydefull forventning. Skuldrene slipper seg i lavt hengende posisjon ved synet av billettene til en av vårens desiderte oppturer.
Metallica på Valle Hovin er en klar opptur. Det garanterer nasjonal feiring i mai, på en trygg, stilsikker og volumiøs måte.
Publisert i Dagliglivet
Rent a Wreck tilbyr gamle, slitte, rustne, men helt greie leiebiler. Reklamen tilsier at Rent a Wreck skal være rasende billig. Du skal ikke betale mer enn du må, men er det slik?
Dessverre. Rent a Wreck kan tvert imot være ekstremt dyrt, helt motsatt av forventet. Vi trengte en bil i størrelsen til V70, og vi kuttet prisen med 1500 kroner.
Vi trenger bilen i oktober og vi gjorde en lynsjekk. Vi skal fra tjukkeste Østlandet til det værmessig interessante Vestlandet, og vi trenger bil i fire dager. Vrakselskapet måtte vrakes på pris.
Morsomt nok sparer vi 1500 kroner på å leie en flunkende ny Volvo V70 fra vrakselskapets konkurrenter. Ganske morsomt, men det er klart: det koster selsagt skjorta å holde gamle vrak på veien. Det er jo et faktum mange bileiere vet mye om.
Konklusjon; vrakutleierne har de eldste bilene, ofte med rust, men selskapet er altså ikke nødvendigvis billigst.
Publisert i Dagliglivet
Merket med bil, drammen, fritid, kundebehandling, kundeservice, oslo
NSB tok en februar-2010-reprise. Godt over syv timer togstans på Oslo S skaper kjapt litt utfordringer.
Velkjente, men ikke elskverdig savnede, stikkord over lydanlegget på sentralbanestasjonen, ord ingen egentlig ønsker å høre, ljomet stillfarent over anlegget. Vi hørte ord som:
- kjøreledning
- jordingsfeil
- full togstans
- buss for tog
- årsak: ukjent
- feilsøker
- busser er satt opp på spor 19
Bra at NSB satte hundrevis av uniformskledde ansatte inn i informasjonsarbeid i avgangshallen på Oslo S og alle nærliggende stasjoner, men det er jo først og fremst av mangel på solid og strømlinjeformet informasjon på tavlene.
Også på Skøyen betalte NSB sine ansatte for å være tilgjengelige for å gi informasjon til alle som spurte. Bra det, men hvorfor bruker ikke NSB informasjonstavlene i steden, eller i tillegg? Litt rart å glemme teknologien og bare satse på folk.
Litt rart, eller rimelig frustrerende, sant og si, er det også at NSB ikke har såpass gode beredskapsavtaler at de faktisk klarer å få reisende videre fra Oslo S innen rimelig tid…
Facebook-reklamen er ikke så treffsikker som Facebook sier. Mye tyder på at Facebook bommer kraftig i egen markedsføring.
Jeg har selvsagt ingen undersøkelser bak min hypotese, men det er litt påfallende at jeg i dag får en anmodning fra Facebook om å bruke verdens største sosiale nettsted som en reklamekanal hvor jeg kan oppnå “nøyaktig målretting”.
Samtidig, på den samme nettsiden, samtidig med skrytereklamen fra Face, presenteres jeg nemlig for fire reklamebudskap. Ikke ett eneste treffer.
Jeg tilbys abonnement på Dagens Næringsliv. Det er en avis jeg har abonnert på i flere år. Altså: bom av Facebook.
Jeg tilbys VM-mynt, som er noe skikkelig fjas og tull. Jeg har aldri kjøpt en eneste minnemynt. Altså: bom av Facebook.
Jeg tilbys usikra kredittlån. Jeg har ikke behov for ett eneste lån. Altså: bom av Facebook.
Jeg tilbys kjæreste i Oslo (eller altså å bruke et nettsted for folk over 35 som søker kjæreste i Oslo). Nesten treff. Skjønner jo annonsen. Jeg er singel, mann, over 35 år og i målgruppen, men HALLO. Jeg bor i Drammen (jobber jo i Oslo, men alvorlig talt). Jeg er ikke misfornøyd med singellivet, så konklusjonen, også på denne, Facebook, er: bom.
Aftenposten avdekket for ganske nøyaktig ett år siden ventetider på to måneder for MR i Oslo. I løpet av de siste 12 månedene har det knapt skjedd fnugg av forbedring. Skylden for elendigheten ble for ett år siden tillagt Helse Sør-Øst. Mulig det er en del av forklaringen, men på dette helseområdet er det utviklet et gråsonesystem som trolig ligger godt innenfor Eva Jolys definisjon for korrupsjon.
I dag ble jeg stilt overfor et etisk dilemma. Med henvisning for MR for et vondt kne og en plagsom vond skulder, ringte jeg, om ikke gladelig, så ringte jeg til en av de større aktørene sentralt på Østland, anbefalt av fastlegen. Så fulgte en tankevekkende samtale.
Jeg kunne få MR av kneet 20. juli og av skulderen 24. august. Det fant jeg totalt uønsket. Jeg ba om en god forklaring som viste at dette ikke dreide seg om å hente ut dobbel statlig refusjon for noe min fastlege mente kunne tas samtidig, slik at både jeg og det offentlige sparte tid (for meg) og penger (for Staten).
“Det kan ikke tas samtidig. Apparatet må stilles om fra kne til skulder-MR. Det tar 30 minutter, og det har vi ikke tid til uten at du tar regningen selv. Det koster deg 1 900 kroner. Da kan vi gjøre det”.
Altså: om jeg betaler 1 900 kroner for skulder-MR, så kan jeg få både kne-MR og skulder-MR samme dag. Om jeg ikke betaler 1 900 kroner så må jeg stå i MR-kø til 24. august for å sjekke skulderen.
Det lukter korrupsjon. Om Unilab har tiden som trengs når pasientene betaler selv, forlenges ventetiden for dem som velger eller må stå i køen. Det kutter ikke køen. Enden på visen er at jeg ringte opp Fritt sykehusvalg og fikk en time på Revmatismesykehuset på Lillehammer i Oppland. Der er ventetiden ni dager.
Helse-spekulantene i Oslo bør få nye kjøreregler. Jeg mener det er ugreit at køene forlenges som resultat av at semiprivate helseinstitusjoner åpenlyst oppfordrer pasienter til å kjøpe seg fram i køen. Det er som å betale penger direkte til bedriftsledere for å vinne anbudskonkurranser. Denne blandingsøkonomien, styrt av helseinstitusjonene selv, fortjener ikke vernestatus og er ikke egnet for å redusere køene.
Rinoandersen's Blog 