Tag Archives: marka

Ekkoet etter Dimen

Bare ekkoet er tilbake. I dag er det en uke siden. Det er som sekunder, og det er som en evighet. Nå lever vi med Dimens ekko. Vi fornemmer, men vi ser ham ikke og hører ham ikke. Vi savner lydene, tilstedeværelsen, humøret, ja, vi savner alt han var.

 

Dimen var kul. Han var i balanse. Han var tilstede. Han var våken. Han var var alltid med, også når han sløvet.

20120513-174631.jpg

Dimen var alltid glad, og aller mest fornøyd ute i skauen, i fri lek og løping.

20140202-213030.jpg

Sommer eller vinter. Barmark eller snø. Samma det. Aldri sur ute på tur, alltid full fart på Dimen.

20130603-221729.jpg

Drømmehund i kano: Rolig, fattet, konsentrert eller sløvende.

20120929-213646.jpg

Et forbilde på perfekt oppførsel i kano.

20120929-213026.jpg

Ikke fullstendig skjerpet, men flott hund i kano på padletur. Eksemplarisk, rett og slett.

20120817-191805.jpg

Også teltlivet tok Dimen på «strak arm».

20120513-174631.jpg

Ingen tvil om at denne dagen er en perfekt Dimen-dag.

20120422-001604.jpg

Tålmodige Dimen kunne ligge i timesvis mens jeg jaktet på vakende ørret. Helt greit for ham. Han var med og han fant alltid roen.20120309-103208.jpg

Standard avslapping på hyttegulvet etter timer i fritt løp på fjellet.

20111016-144553.jpg

Aktive bikkjer risikerer skader. Her to dager etter behandling (sjekk flatene på beina), men tilstede i fri lek i myrene i Konnerudskauen.

2011-pinse-Dimentelt.jpg

Perfekt hund på tur. Teltlivet lokket sommer og vinter.

dimenhus-oppslag.jpg

I dag er Dimen-huset tomt. Høyt prissatt på varme dager eller dager med striregn.

20110430-dimen-kulern.jpg

Typisk posisjon under ørretjakt med tørrfluer.

DampendeDimen_thumb.jpg

Dimen elsket Bragernesåsen. Perfekt å ha som nabo med glad setter i husstanden.

Drammensmarka220110020.jpg

En helt perfekt vinterdag på fjellet, i minus 15, i fri lek, i dyp snø.

Jula2009059.jpg

Bare når turen var over kunne han tenke at det var et trist øyeblikk.

Jula2009024.jpg

Typisk. Fult firsprang – ingen hviletid ute.

Blomsterokt09008_thumb.jpg

Hjemme og inne derimot: Dimen var god på hvile og søvn.

Dimen

Sånn vil vi alltid huske Dimen, selv om han gikk på hjertemedisin den siste tiden og selv om han ble gråhåret og eldre, så var han som en solskinnsdag tvers gjennom. Blid, positiv, løpsglad, tilstede, kosete, og nesten litt tøff innimellom, men aldri agressiv og aldri sur.

 

Reklamer

Turistvennlig ørret på Øyangen

ørretposering liggende

Øyangen, et bra vann på Ringkollen, i Krokskogens grenseland, har turistvennlig ørret. Om den ikke vaker iherdig og hele tiden, så driver den ikke bare å lurker rundt i bunnslammet.

Ally

Ally kommer til sin rett på Øyangen. Vannet er velsignet med et uttall flotte øyer, og er bra egnet for camping.

camp

Forskriftsmessig og bra camp; to telt og en Ally.

Vakspeideplass

Bedre vakspeideplass er knapt mulig å oppdrive, og utenfor vaker feit ørret med god kondisjon.

Axel-håving

Ikke dagens største, men ørret på over 500 gram er flott markaørret. Denne tok Axel på spinner.

ørretkjeft

Kul ørretkjeft; sånn er fiskene i Øyangen.

ørret i Ally

Fluefiske fra Ally er aldri å forakte selv om risikoen er at du driver vel kvikt unna vakende ørret…før du finner nye, og nye, og nye, og nye…

Ørretposering 1

Ørret bør posere litt oftere, egentlig.

frokost

Egg og bacon; absolutt å anbefale på tur. Gir energi til en solid ørretjakt…

fangst

…og da kan det for eksempel se sånn ut, etter en aldri så liten innsats, speidende over vannet med flytesnøret i strekk…

stang

Sønstevann fritt for vulgata i skarp vind

Flueboksene var nyfulle. Vulgata og flyvemaur i boksene, sol og varmt varsel på yr.no, fersk og oppdatert vulgataklekkestatistikk fra lokale fluefiskere innhentet, men solid bomtur på spennende Sønstevann ved foten av Blefjell.

2011-pinse-flue

Små maur var det som virket. Feite og fristende vulgata fremsto kun som en merkelig drøm.

2011-pinse-ørret

Maur og Black gnat frister opp 400 grammere, men det vi var ute etter var sant og si rugger på drøyt to kilo tatt tørt. Etterpå er vi jaggu ikke trygge på at store rugger egentlig kruser rundt i Sønstevann.

2011-pinse-båt og belly

Uten Belly hadde vi sant og si ikke kommet på talefot og dermed kastehold i det hele tatt.

2011-pinse-speiding

Mye speiding, mest speiding etter vak, faktisk, på Sønstevann.

2011-pinse-Carlsen

Carlsen tok egg-og-bacon og kaffeansvar mellom vakspeidevaktene.

2011-pinse-Dimentelt

Dimen tok livet rolig i sitt eget Dimentelt. Fjellduken har mange gode bruksområder.

2011-pinse-stein

Johnson tok enda ett speidermerke i lavoomontering og –demontering.

2011-pinse-frokostplass

Bra frokostplass. Kongsøya på Sønstevann er et bra campsted.

Trøbbelet var utelukkende knyttet til manglende vulgataklekking, få vak på tross av  mye vårfluer på vannet, en del isende vind, og mye speiding.

Kult tidsbilde fra tidlig 80-tall

Henrik H Langeland - Verdensmestrene Henrik H. Langeland imponerte voldsomt med Wonderboy, fulgte herlig opp med Francis Meyer og leverer igjen en knallbra roman. Verdensmestrene er en roman det er lett å anbefale.
Langeland er mest troverdig og aller best på å skildre livet til folka med de “aller dypeste røttene og de eldste pengene”. Det er da også absolutt ambisiøst å “krype inn i hodet” til Amar fra Punjab som “stempler” inn på Fornebu akkurat i det Oddvar Brå brekker staven.

Spennet i romanen halter. Det kan ha vært tilsiktet av flere grunner, eller det kan være et resultat av at prosjektet rett og slett er for krevende.

Om du vil lese en ordentlige anmeldelse kan du f.eks sjekke denne i Dagsavisen . Vil du heller lese et helt utdrag, så finner du et bra i Dagbladet.

Plan B – fra Borgarfjell til Telemark

Ørretjakt i Borgarfjell settes på vent. Værvarselet varsler katastrofe. Ny plan er lagt: Telemark venter, men det ser ikke kjempebra ut noen steder.

Borgarfjell sto på ukesplanen denne uka, men varsel om regn, regn og mer regn – hele uka gjennom, gir ikke grunn til å tro på gode klekkinger. Å stå i den svenske villmarka og pælme våtfluer frister ikke.

Ferieavbrytelse for nettsøk etter det beste været for mulige klekkinger var helt påkrevd.  En dag på sofaen, med PCen i fanghet, i søk etter overlegne forhold, varsler ikke godt. Bortsett fra Finnmark, ser det egentlig best ut i Telemark. Konsekvensen er: fram med den, inntil i går, ukjente plan B: Telemark.

augustfiske Yddin-området er kjent for å levere de best forholdene i slutten av juni og begynnelsen av juli. Jeg var likevel temmelig sikker på gode forhold, da jeg satte kursen mot Valdres for snaut to uker siden. Sommeren har ikke vært helt etter reklamen. Troen på at sommervarmen endelig skulle sette inn var dessverre ikke nok.

Heldigvis finnes det god litteratur og bøker som ennå ikke er lest.

I tillegg ble det litt økesløs roing – speidende etter vak,  padling rundt på fjellvann – speidende etter vak, og timers ventetid på knauser – speidende etter vak.  I løpet av en tidagers periode slo det sånn noen lunde til to dager. I tillegg hadde jeg to ekstreme klekkedager. Jeg gravde fram vårfluer i cdc-varianter, fluer som ligger rimelig høyt på vannet, og kunne hatt en sinnsyk fiskedag om tilslagene hadde sittet eller om jeg hadde klippet ned fluene i underkant, vil jeg tro sånn i ettertid.

Drømmeforhold i marka

Drammensmarka er som en vinternattsdrøm. Det er hvitt, tørt, stille, fredelig og perfekt oppkjørte løyper.

Det gjelder å få på smurning som noenlunde treffer. Sjøl valgte jeg blått som dekket fra minus en til minus syv. Det var minus tre på Landfall. Skiene satt perfekt.

Drammensmarka-220110 001

@emodal, eller Erik Modal, valgte samme smurning. Ikke dumt. Vi hadde gode ski. Godt feste. Bra glid.

Drammensmarka-220110 003

Dimen bryr seg mindre om hva vi smører med, men ellevill kastet han seg ut i løypene.

Drammensmarka-220110 039

Løssnø er morsomt for fuglehunder.

Drammensmarka-220110 021

Lar seg ikke stoppe…

Drammensmarka-220110 020

@emodal tok en pause i bakken.

Drammensmarka-220110 026

Steinkjerringa er litt nedsnødd.

Drammensmarka-220110 022

… men like blid

Drammensmarka-220110 023

Tverken er alltid et hyggelig syn.

Drammensmarka-220110 028

Formålet med turen: fikse dette kameraet, som ligger ute på dt.no

Drammensmarka-220110 035

…og viser sånne bilder (om du ikke klikket på lenke over og fant originalen på dt.no)

Drammensmarka-220110 037

Skiløperne synes denne er kjekk:

Drammensmarka-220110 034

Dimen er mindre opptatt av temperaturer og sånt

Drammensmarka-220110 043

…og om du fortsatt lurer, sånn er løypestandarden,

Drammensmarka-220110 004

..og sånn

Drammensmarka-220110 015

Dermed gjenstår vel bare et siste glimt av en glad Dimen.

Drammensmarka-220110 045

God tur: vinterparadiset venter.

Drammensmarka-220110 012

Stemningsskurr i Drammensmarka

Jula 2009 024 Glade Dimen inn fra høyre. Svett og iherdig skiløper i fargesprakende kondomdress og tusenmeterslys ned slakk helling. Resultat: skiløper på trynet. Fly forbanna. Utskjelling av Dimens eier, altså meg.

Et annet bilde: nyinnkjøpt hodelykt sluttet å lyse ett minutt etter at jeg gikk ut av bilen på Landfalltjern. Forbanna? Oppgitt? Irritert? Frustrert? Tja, både det ene og det andre, men så kom jeg på at jeg hadde eksta pære. Saken løst, men i minus 18 grader knekte det fingrene. Ekstremvondt, smertefult og på full fart til følelsesløshet.

En rolig tur i eventyrlig landskap. Rolig tempo. Skuldra er litt plagsom vond. Men verdt hver meter, også utskjelligen fra treningsfantomet i fargesprakende kondomdress.

Løypemaskinen hadde ikke akkurat prioritert løypenettet utenfor lysløypetraseene, men det gjorde ikke noe. Dimen og jeg hadde, alt i alt, en fabelaktig halvannen times rusletur. Litt blakgatte ski, litt dårlig glid, men hva så: vi koste oss. Rettelse: vi storkoste oss, og i etterkant kjenner jeg at skituren nesten grenser til lett trening.

 
Det er iskaldt ute, men ikke bli skremt for tungt ned i sofaen. Ta det litt rolig, kle deg godt og nyt marka!

Jula 2009 059 Dimen ble sjølsagt lei seg, ikke akkurat for at jeg ble utskjelt, men for at turen tok slutt og vi igjen måtte sette oss inn i bilen etter turen. (og…PS! bildene er fra romjula, bare ment som illustrasjoner)

Strikk reddet nytt og bedre system

finnemarka-aug-09 011Nytt og bedre system, sa selgeren. Trallehavari ved Langvann på første tur, er fasit. Redningen er strikksystemet for liggeunderlaget. Strikken var nesten  like bra som de fancy mutterskruene som fulgte med tralla fra fritidsbutikken i Mjøndalen.

Kanotralle er en uvurderlig bra oppfinnelse, men kanotraller som er skrudd sammen med “nytt og bedre muttersystem” er trist. Den holdt ikke på traktorveiene i Drammensmarka. Totalt sammenbrudd. Da er fortvilelsen nær. Eneste redning er kreativ “Petter Smart-tenkning”. Vi ble reddet av en minimalistisk strikk jeg bruker rundt liggeunderlaget.

De lettskrudde mutterne er heldigvis helt svarte. Dermed er de umulige å finne i terrenget. Skrur de seg av, så er de også borte. Leteaksjonen var gitt opp, men falkeblikket til Andreas på hjemveien viste seg bedre enn supersynet til Supermann. Han fant mutteren. Ikke at det er stor trøst. Det gikk ikke lengre an å skru den på, men godt sett var det.

Helgeturen kunne lett blitt et ekte mareritt midt inne i marka. Flere kilometer med skogsveier er ingen spøk med tung sekk full av fiskesaker, telt, og overnattingsutstyr på ryggen kombinert med bæring av 20 kilo kano, i steden for å dra den på ei tralle. Da har du en barsk jobb foran deg, for å si det sånn.

To dagers fiske på skogsvann uten ett eneste vak er en utfordring for tørrfluefiskere. Vi fikk ikke lurket på en eneste fisk på tørre fluer. Andreas tok til syvende og sist en padletur med en “oterlignende, dobbeltkroket våtflue”. Det var ikke dumt med tanke på å sikre føda. Det kan du lese mer om på tjuvfiskebloggen vår.

 finnemarka-aug-09 009

Muttern er og blir borte. Borte-vekk, som det heter. Her kunne vi betalt dyrt for ethvert råd, men vi fant heldigvis løs ningen selv. Det sparte vi nok en god del på, i hvertfall regnet i slit, eventuelt i svette…

 

 

 

 

finnemarka-aug-09 003

Bra stemning på parkeringsplassen på vei inn i marka. Dagen etterpå røk tralla, og vi ble nok bittelitegrann slukørede.

 

 

 

 

 

 finnemarka-aug-09 015

Selv Dimen så litt trist ut der han voktet på den totalt havarerte tralla. Skikkelig solidarisk holdning.

 

 

 

 

 

finnemarka-aug-09 027

Litt juks egentlig (ble tatt vått…), men godt smakte det med kortreist og fersk mat midt inne i marka. Mer om selve fisket finner du på tjuvfiskebloggen vår.

Fornemmelsen av overvåkning

Etter en lang og omstendelig padletur fredag kveld, langt inn i den mørkeste timen på døgnet, og etter å ha sjekket ut flere mulige teltplasser, rigget jeg teltet og utstyret på en usjenert utstikker på en av de større øyene på Øyangen i Nordmarka. Jeg var mentalt stålklar for tre dager i en uendelighet av isolasjon.

Øyangen-01juni09 010

 

“Han fisker”. “Nå skal han ha seg en kop kaffe”. Setningene ljomet over vannet. Den skarpe kvinnestemmen bar godt over den blanke vannflata. Akkurat da gikk noe av drømmen i stykket. Skulle jeg rigge ned leirplasesen, fylle kanoen, og på nytt padle hvileløst rundt etter alternativ campingplass? Fornemmelsen av å være erstatningsobjektet for tv-underholdningen la seg som en mørk sky over den ellers klarblå himmelen.

 

Øyangen er et populærthytteområde. Hyttene er satt opp av dem som bygde landet. De har stått i mange tiår. Folk bygde ikke bare landet. Dem bygde hytter også. Dem bygde hyttene sine fem meter fra vannkanten. Det var før noe som helst ble regulert, tror jeg.

To kaffekopper senere kjente jeg at den mørke skyen lettnet litt. Jeg søkte ly i vakventetiden på den andre siden av utstikkeren, i le av kikkertdama, forble på min etablerte camping, fortsatte helgen med vakventelitteratur, denne gangen Jonny Halbergs “All verdens ulykker”, fisket i vakperiodene, drakk øl, sov, solte meg, padlet, badet faktisk, og hadde en helt fin helg.

Det hadde neppe hjulpet å lete opp en mer attraktiv campeplass heller. Det var mye folk på Øyangen. De fleste kom, heldigvis, i lydløse kanoer og kajakker, mens andre durte av gårde med bråkete påhengsmotorer på små trebåter. Felles for alle var at vi alle koste oss. Mange jaktet på ørreten, andre jaktet på padleformen og alle nøt vi den første skikkelige sommerhelgen på Østlandet.

Selv landet jeg sesongens første feite ørreter på over halvkiloen, men Øyangen huser mange virkelig store ørreter. Synet av stor og feit ørret på godt over halvannen kilo i rullevak sitter spikret på netthinnen. Det er nesten så vakkert at du bare aller nådigst vil plassere en flue med krok på i vaket dens. Sjøl nøyde jeg jeg med å se fasinert, og smilende padle rundt, for senere å nyte opplevelsen i noen rolige nattetimer i soveposen.

 

 Øyangen-01juni09 002

Feite ørreter er alltid morsomme. Denne var litt hvit i kjøttet, men en utmerket middag.

 

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 008

 

Det er noe magisk, speidende etter vak i motlyset på tidlig kveldstid.

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 005 

Smaken av sommer. Øyangen er et kjempevann, men kan oppleves som lite, litt avhengig av hvor du befinner deg mellom alle holmene og smøyøene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 019

 

Dimen er en drøm i kano; god å ha for å oppnå litt vekt foran i kanoen og dermed gjøre den mindre sårbar for vind når du padler alene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 013 

Vakkert. Motlys og et deilig vak.

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 001

 

Grei fisk. Den første tatt fra fiske i Ally.

Nytt møte med huggorm

Laupeina-15-17 mai09 012

Er vi i et huggorm-år eller er huggormen ekstra sosial i år?  Er åpen for begge tolkninger. Faktum er at jeg fikk nærkontakt med huggorm for andre helga på rad, også denne helga i Drammensmarka, men milevis unna sist helgs teltplass.

Huggormen ville faktisk inn i teltet. Jeg har et Marmot-telt. Det har “myggvegg på innerteltet ned mot gulvet på begge sider, og jaggu tittet ikke et huggormhode opp og inn i teltet.

Selv lå jeg avslappet med “vakventelitteratur” fra Knut Nærum, De dødes båt, og det er mulig huggormen bare ville ha ha del i Nærums kriminelle verden, men jeg må tilstå at jeg jagde den bort, og den var ikke snauere – eller mer skremt – enn at den langsomt gled bak hodet mitt og gjennom forteltet på den andre siden.

Marmot-teltene har to fortelt. Veldig kjekt å ha åpninger på to sider, og veldig spesielt at huggormen dermed insisterte på å passere teltet på nærmest mulig avstand. Vel, jeg verken så etter møtte flere ormen i helgen. Derimot fikk jeg mye nærkontakt med ørreter, riktignok av de mer småvokste.