Tag Archives: web

Gratis inn i solnedgangen

Mediehus stenger nettet. Hallingdølen gir alt til alle, på alle kanaler, forutsatt at leseren er abonnent. Fevennen fulgte etter denne uken. Hvor mange fullverdige gratis nyhetssteder er tilbake sommeren 2013?

20120519-aviser

Norske mediehus fulgte hakk i hæl da Brønnøysund Avis som landets første gikk på nett på midten av 90-tallet.”Alltid først-avisen” Dagbladet kom lynrapt etter og kappløpet var i gang.

Det har gitt norske mediehus et enormt fortrinn. Topplista over landets mest populære nettsteder beherskes av nyhetsmaskinene. Mediehusene har lært opp nye lesere til å se på nyheter som gratis. Prislappen kan bli mediemangfoldets oppløpsside inn i solnedgangen.

Det norske reklamemarkedet er ikke stort nok til å betale for mediemangfoldets kvalitetsjournalistikk. Det er en trussel mot demokratiet. Uten en fri presse som gjør jobben sin hver eneste dag, som overvåker maktinstitusjonene, som avdekker og avslører, som setter dagsorden, som underholder, men også gir innsikt og oljer den offentlige samtalen, forvitrer demokratiet.

Barfotjournalistikken, som svenskene benevner bloggsfæren, har sprengkraft og har lykkes med å avsløre og avdekke kritikkverdige forhold, men den systematiske overvåkningen kan ikke ivaretas av enkeltpersoner. Skal et åpent, inkluderende og demokratisk samfunn videreutvikles, er det en forutsetning at det er åpne og kontrollerbare prosesser og at maktinstitusjoner og  -personer ikke overlates til seg selv.

Mediehusenes svar på inntektsutfordringen ser ut til å bli brukerbetaling. Vi har sett enkelte modeller allerede; vi har Fiskaren som produserer en egen betalt nisjeavis på nett, vi har Hallingdølens “alt inkludert til abonnentene-modell” og vi ser at mediehus som Tønsbergs Blad ønsker å utvikle en mellomløsning, i  tillegg til VGs plussløsning, for å nevne noen av modellene vi så langt har sett i Norge.

Reklamemarkedet er ikke stort nok for å forsvare mediemangfoldet. Spørsmålet er hvor stor den digitale betalingsviljen er, og hva som skal til for at folk flest vil betale for å lese nyheter fra lokal-, nisje- og riksdekkende medier.

En hindring for tøffere og nye betalingsforsøk er ulike rammebetingelser for mediehusene. Papiraviser er momsfrie mens alt digitalt innhold – selv om det er blåkopiert fra papiravisen – belønnes med 25 % moms.

Ulike momsregimer lever reiselivs- og hotellbransjen godt med, men for norske mediehus er ulike momsregimer et marerittaktig skremselsdyr. Det kompliserer og hindrer innovasjon. Ulikhetene stopper utvikling av nye modeller for å selge nyhetspakker som kombinerer printkanaler og digitale kanaler, som mobil, lesebrett og tradisjonell web.

Frafall fra tradisjonelle medier (les: avispapir) plager mediehusene. I hovedsak er det like mange, eller flere, som leser nyheter i dag enn noen gang i historien, men papiravisen som gjør det mulig å utvikle god journalistikk mister stadig terreng til fordel for nettavisene hvor leserne får alt innholdet gratis.

De senere årene har det likevel skjedd mye som kan muliggjøre mediehusenes stadig sterkere behov for å finansiere journalistikken gjennom abonnementsordninger, som også omfatter digital utgivelse, som at:

1. folk flest kjøper mer over nett enn noen gang

2. salg av musikk og spill viser at også yngre lesergrupper har betalingsvilje

3. den teknologiske utviklingen kan muliggjøre helt nye betalingsmodeller, inkludert mikrobetaling som har lav teknologisk brukerterskel

4. rammebetingelsene (pressestøtte: moms og direkte tilskudd) kan bli utlignet mellom kanalene

For mediehusene, for den frie journalistikken, for mediemangfoldet som våre tradisjonsrike mediehus står for, haster det å komme opp med framtidsrettete modeller.

Internettets vesen er at nye brukervaner, som endring av nyhetskonsum fra papiravis en gang per døgn til løpende oppdatert nyhetsdekning på web/mobil, ikke er reverserbar. Internettet maler langsomt, men konstant, og de endelige trendskiftene – som følge av langsom nedpint og utarmet inntektsstrøm i godt etablerte forretningsmodeller – slår inn med massiv tyngde og brutalitet som en tsunami, når det først inntreffer.

Det er et åpent spørsmål hvor knekkpunktet befinner seg. Det er ingen som har fasit på handlingsvinduet mediehusene kan jobbe innenfor, men å utelukke at knekkpunktet inntreffer kan være å ta en historisk skamhøy risiko. Nye bærekraftige modeller må med andre ord etableres før knekken treffer inntektssiden så brutalt at kostnadskutt som monner i realiteten ikke lengre er mulig å kombinere med at mediehusene fortsatt kan fylle samfunnsoppdraget.

Det kommende året får vi mange flere Fevennen-modeller, Hallingdølen-modeller og mellommodeller. Det betyr ikke at alt kommer til å koste penger, men det betyr at kun fellesstoffet “på overflaten” blir tilgjengelig for gratisleserne. For dem som mener at alle andre skal plukke opp regningen ser det mørkt ut for å få tilgang til kvalitetsjournalistikken.

Spørsmålet er hvor mange gratis nyhetstjenester som er tilbake om ett eller to år. Spørsmålet er også hva disse tjenestene inneholder, hvor skrinne tjenestene er, hvor mange artikler du får lese før du må betale, eller hvor mye av hver artikkel du får lese før du må betale. Få har svarene, men ett svar som virker tydeligere enn noen gang siden internettet bergtok oss, er at vi ser starten på et nytt trendskifte: Gratis går langsomt inn i solnedgangen.

Reklamer

Avis-Norge går brett

nationen på ipad Er iPad og andre smarte leserbrett løsningen for tradisjonelle mediehus som svett leter etter digitale pengestrømmer?

Leserne flykter ikke, men de flytter seg stadig raskere fra de tradisjonelle papiravisene til nettutgavene. Det er egentlig strålende. Utfordringen er at nye leservaner ikke er lønnsomt for mediehusene. Nettleserne er gratislesere, mens annonseløsningene på nettet så langt ikke er på høyden med effekten i papiravisene. Det gir mediehusene en dramatisk inntektsutfordring.

Et av mediebransjens mulige svar ligger i å utvikle gode løsninger for digitale leserbrett. Nationen og Drammens Tidende er to av seks norske aviser som er etablert på iPad-plattformen. Der kan du i løpet av ett minutt laste ned dagens avis, slik du kjenner den som analog papiravis, e-avis/pdf-avis, og du kan klikke deg inn på enkeltartikler. Tanken er å tilby “leserbrett-avis” i tillegg til eller som erstatning for en levert papiravis hjem i postkassa. Foreløpig er iPad-utgaven stengt for folk flest. Bare lesere som er invitert inn i Mediebedriftenes store testpanel har tilgang. Målet er å utvikle en funksjonell og god teknisk plattform, kombinert med å jobbe fram gode kommersielle løsninger.

Om leserbrett-utgavene er salgbare, og til hvilken pris, og i hvilken form, er det for tidlig å mene så mye om, men dersom det lar seg utvikle en kombinasjon av gratis og betalte digitale versjoner, så kan vi se for oss at profesjonelle nyhetsorganisasjoner også framover kan spille en sentral rolle for å ivareta norsk språk, kultur og demokrati. Alternativet kan være rimelig dystert. Det er avgjørende for kulturen og demokratiet å ha en fri og uavhengig journalistikk som makter å nå ut til folk flest.

Foreløpig er leserbrettversjonene kopier av avissidene (e-aviser/pdf-aviser). Utviklingen kan gå i retning av egne “leserbrett-designede aviser”, verdiøkt med video, lyd, lenker til eksterne nettkilder, debattforum og dialog. iPad-utgavene kommer uansett til å forandre seg. Leserbrettene er heller ikke siste stopp i utviklingen. Hvordan mediehusenes nyhetsstrøm  vil se ut, hvor mye leserbrett (som rett og slett kan være morendagens PCer)  vil veie, eller hvordan innholdet pakkes sammen, aner de færrste noe som helst av verdi om.  Men at vi fortsetter i retning av ytterligere sammensmelting av alle kjente mediekanaler, mer integrasjon, mer dialog, mer stedsuavhengig, mer tilgjengelig og får enda raskere overføring av vesentlig større datamengder til enda lavere priser, er det neppe grunnlag for å bestride.

iPad byr på en rekke fordeler, så som størrelse, lagringskapasitet, lesbarhet i mørke…

forside 

Like lett å få oversikt over en dobbeltside som på printutgaven…

dobbeltside 

God lesbarhet på selve artikkelteksten… også i rom med elendig leselys

artikkelvisning

Mobilblogging i all hemmelighet

Oppdaterte bloggen med Live Writter på iPhonen bare for å oppdage at ingen fikk lest innlegget. Leserne ble bedt om å logge inn. Slik vil vi ikke ha det. Noen som kan hjelpe?

Jeg blogget, men sjekekt ikke sluttresultatet. Det burde jeg ha gjort. I dag oppdaget jeg at ingen kom inn, ikke jeg heller, før jeg logget meg inn. Det var ikke tilsiktet å begynne med hemmelig bloggoppdatering.

Jeg fikk slått av tilgangssperren i dag, men hvordan kan jeg sørge for at alle innlegg – også innlegg jeg oppdaterer via mobilen – ligger åpent tilgjengelig?  Om noen har svaret, setter jeg stor pris på en tilbakemelding.

Mobilblogging har vært trøblete i sommer. Først fikk Live Writter ikke kontakt med WordPress. Det skydles trolig en oppdatering av Live Writter. Trøbbelet løste seg etter at jeg slo av telefonen og startet den opp igjen. Sånt løser jo de fleste iPhone-problemer, faktisk, også avbrutte samtaler tok slutt etter omstarten, så den burde jeg ha foretatt flere uker tidligere. Dernest ble altså innlegget “låst”. Virker veldig merkelig. Har du svaret, så skriv gjerne en kommentar (eventuelt et tips via twitter eller facebook).

Regelfrie journalister på sosiale medier

Sosiale medier har en sentral plass i journalistikken. Journalister må ha et fremoverlent og aktivt forhold til sosiale medier.

Hos oss i Nationen, som i en rekke andre redaksjoner, er spørsmålet om retningslinjer for journalisters opptreden i de sosiale mediene reist. Vårt utgangspunkt er at journalistene ikke trenger retningslinjer. Vi har likevel utviklet tre punkter. De skal ikke være begrensende, men gi trygghet. Punktene våre er:

      • få restriksjoner på bruk – men krav til “vanlig folkeskikk” og premiss at ingen skriver noe som setter deres integritet eller Nationens omdømme og troverdighet i fare
      • journalister bør svare på spørsmål om egne saker, men ikke delta i debatter som meningsbærere (unntatt er kommentatorene). Spørsmål av strategisk karakter skal kanaliseres til ansvarlig i ledergruppa
      • presseetiske regler gjelder for bruk av sosiale medier på linje med øvrige plattformer

Lojalitetsplikten til arbeidsgiveren er for journalister, som alle andre yrkesgrupper, selvsagt uavhengig av hvor du opptrer. Den bærer vi med oss, alle sammen, enten vi er på nettet eller i festlig lag sammen med venner eller familie.

Vi ønsker at våre journalister oppretter egne profiler (Facebook og Twitter) og bruker de sosiale mediene aktivt, også i sitt journalistiske virke. Vi skal utvikle sakene sammen med leserne og vi skal overvåke nyhetsbildet, også gjennom de sosiale mediene. I tillegg skal vi ha et aktivt forhold til debattsonen på nationen.no, og vi oppretter en Nationen-blogg for å bedre dialogen med leserne.

 

På twitter: http://twitter.com/rinoandersen

Live Writter endelig reaktivert

Live Writter gikk føyka for noen dager siden. Løsningen er selvsagt å oppdatere bloggen via iPhone eller direkte i bloggverktøyet.

Det funker selvsagt. Klart du får oppdatert og tatt kontroll ved å logge deg inn og bruke skriveverktøyet i WordPress. Det går helt fint. Du får bra kontroll,  men det er egentlig ikke i nærheten av å gjøre oppdateringer via Live Writter, om du altså først sitter ved din egen PC, etter min mening.

Jeg er åpen for at mye ligger i en eller annen vanetenkning, men å ha en formatert Live Writter-løsning gir deg samtidig muligheten til å ha  ett skrivested (oppdateringsopplegg) for ett utall blogger. Det er kanskje ikke innenfor “folk flest” sitt behov, men det er nok flere enn meg som har en egen blogg og en felles blogg sammen med flere.

Alt om Apple iPad

Hvor genial er egentlig Apples iPad? Hvor genial vil den være om halvannet år?

 

iPad - stone

Javisst er det humor, men også iblandet litt alvor. Manglene er åpenbare. Samtidig har vi alle i friskt minne den helt rå utviklingen Apple produserte med iPhonen. Vi aner nok hvor det bærer. Det er bare å våkne.

Dagbladets Jan Omdal har skrevet innsiktsfult om iPad.  Nesten hele Medie-Norge har ment, mener og kommer til å mene mye om iPad. 

Den er kommet for å bli, og den kommer til å ha en iPhone-utvikling. Den blir altså kanskje “noe alle må ha” og vi må nok, flere av oss, mene lure ting om den og legge opp strategier som hensyn tar den… over noe tid.

Følg Buskerudbenken på dt.no

Gjør Stortingspolitikerne jobben sin? Sjekk dem løpende på dt.no. Vi har etablert tjenesten Buskerudbenken på dt.no. Den gir deg løpende og total oversikt over  innsatsen til Stortingspolitikerne fra Buskerud.

Etter 120 dager viser tjenesten at Buskerudbenken har stilt fire forslag. Gjennomsnittet for fylkene er ti. Alle forslagene fra Buskerud er stilt av Anders B. Werp. Vi gir ikke bare oversikten i antall, men hele spørsmålet, statsrådens svar og eventuelt andre som har tatt ordet i samme sak, er gjengitt stenografisk.

Hører du en politiker si at “det og det” har jeg tatt opp på Stortinget, kan du med ett eneste tasteklikk på dt.no sjekke om hun virkelig har gjort det, og om hun formulerte spørsmålet sitt, og svaret hun fikk, slik hun selv forteller. Innholdet i referatet på dt.no er hentet rett fra stenografene på tinget. Fasiten ligger med andre ord på dt.no.

Gjennom Buskerudbenken ser du også hvor aktive politikerne er i mediene. Torgeir Mikaelsen har for eksempel vært i mediene 145 ganger  siden Stortinget ble satt for 120 dager siden.  I samme periode har Per Olaf Lundteigen vært i mediene 188 ganger. Kildene er riksmediene, inkludert byråene, og alle nettavisene i Buskerud. Du får med andre ord en god oversikt. Buskerudbenken er det perfekte oppslagsverket for å følge med.

For oss i dt.no er det i tillegg et grunnlag for å lage egne journalistiske saker. Buskerudbenken, slik den fremstår i dag, er ikke en betaversjon, men den kan utvikles videre. Fortell oss hva du savner, og gi oss innspill på hvordan du mener tjenesten kan bli enda bedre.

Årets tulling-prisen

Hvor blåøyd er du for å kline til på denne? Står Freed Huismann bak en seriøs kåring av årets tulling?  Slår du til på sånne mailer er det litt vrient å føle sympati.

Slik er dagens “tulling-mail”:

SITAT:

Din Haster Krev Response,
Mitt navn er Freed Huisman, jeg jobber med Finance Monetary revisjon Unit her i theNetherlands, er vi ansvarlig for revisjon forieng kontoinnehavere i alle forskjellige banker her i Nederland. Jeg fant din e-postadresse gjennom min countrie internasjonale Web katalog.
Under vår siste årlige inspeksjoner av alle diverse bankkonti her i theNetherlands, fant min avdeling en sovende konto med en enorm sum of US $ 6,500,000.00 (seks millioner fem hundre tusen amerikanske dollar) som ble
avsatt av en sen Mr.Jerry R. Williams en britisk statsborger.
Fra min undersøkelse fant jeg ut at den avdøde Jerry R. Williams har ingen begunstiget eller pårørende til å kreve disse
Funds. (US $ 6,500,000.00) og til lov av landet mitt her i Nederland når kontoen er stille i mer enn
åtte 8 år myndighet har enhver tendens til å confisticate kontoen, ville jeg forklare bedre for deg på telefonen på samtalen ved å høre fra deg som jeg venter å høre fra deg snart.
Vennlige skrive meg direkte med dine kontakter på min private email: huismanfreed@aim.com
Med vennlig hilsen,
Freed Huisman

SITAT SLUTT

Følg DT – vinn kinobilletter

Drammens Tidende skal dele ut 100 kinobilletter. Vi trekker ut en vinner som får to kinobilletter hver gang vi passerer 100 nye tilhengere på Facebook.

Drammens Tidende har lenge hatt en gruppe på Facebook. I dag etablerte vi en egen side. Vi tar en ny sats. Hovedgrunnen er et ønske om å styrke dialogen med våre lesere.

Facebook er viktig. Vi snakker om Norges største nettsted. Ingen virksomheter kan forholde seg passive til det største treffstedet på nettet.

Trafikkmeldinger på dt.no

Vei- og føreforhold finner du fra denne uken på dt.no. Vi ønsker din hjelp for å utvikle tjenesten videre.

Trafikkmelding-tjenesten er litt beta. Den kan utvikles videre, selv om den allerede fra lanseringsdagen har mye nyttig informasjon. Du finner alt om føreforhold i ditt nærmiljø, likeså om stengte veier og køer. Vi mener den er såpass nyttig at vi er glade for å lansere den i en hektisk førjulstid. Knapt noe er mer irriterende enn å møte en stengt vei, og  måtte foreta betydelige omkjøringer i steden for å legge oppen alternativ reiserute før du starter kjøreturen. Det skal du slippe, om du bruker trafikktjenesten på dt.no.

Vi ønsker å utvikle tjenesten videre. Til det ber vi om din hjelp. Om du kjører ofte eller sjelden, har du selv den beste oppfatningen av hva du aller helst ønsker informasjon om. Gi gjerne tilbakemeldinger her på bloggen, eller på e-post til rino.andersen@dt.no