Tag Archives: internett

Ny mobilutgave for Nationen

Nationens mobilutgave er fornyet. Det er resultatet etter at Nationen fra i dag  redigerer onlinekanalene manuelt. Omleggingen styrker prioriteringen og i særlig grad mobilutgaven.

Nationen har siden sommeren 2013 vært på WordPress. Den gang var integrasjonen mellom vårt redaksjonelle system, Newspilot til Infomaker og WordPress helt grei, men ikke sømløs for journalister i en hektisk arbeidshverdag. Vi valgte den gang å ha en automatisk flyt som samtidig var prioritert, og vi la mest vekt på desktop.

Vår mobilfokus tilsa den gang at vi skulle være responsive: Alt skulle passe for alt – for alle duppeditter og alle skjermer, og det gjorde det. Vi var tidlig ute med responsivt design. Det funket perfekt. Det ga en bra mobilutgave, men front på desktop og front på mobil funker ikke helt likt likevel.

En godt promotert forsidesak på en nettutgave kan faktisk ligge ganske langt ned på siden. Det går helt fint, om du ikke har elementer på fronten som stopper leseren. Er det god flyt på siden, så følger leserne med helt til bunnen av siden din, og sakene vil virke godt. Det er faktisk et poeng å ha gode saker litt langt nede på desktop.

Fint det, men for mobilbrukere er det en dårlig tilrettelegging. Hvem gidder å bla en meter på mobilen for å se etter gull, eller nyheter du egentlig bør få med deg. Slik er ikke verden.

Vi var med andre ord nødt til å ta mobiltenkingen ett hakk lengre. Responsivitet er avgjørende og fortsatt viktig, men all redigering må være tilrettelagt for mobilleserne. Vi har derfor lagt om fra autoflyt til manuell prioritering og redigering av alt vi gjør online.

Vi skal være sikre på at mobilbrukerne får med seg det vi tenker at ingen av våre brukere, dem som vil ha og som trenger å ha Nationens redigerte nyhetspakke skal få den raskt, effektivt og være sikre på at de er godt orientert uten at de bruker mer tid enn nødvendig.

Nationen desker aktivt de viktigste nyhetssakene. Sammen med lederen, landbruksbloggen, kommentaren og dagens intervju er det vår aktive meny på mobilutgaven. I tillegg lister vi anbefalte artikler og vi tilbyr et nyhetsarkiv med ytterligere 40 «sist publiserte» nettsaker (som brukeren aktivt kan klikke fram).

Omleggingen gir en bedre prioritert topp på nationen.no. Omleggingen er motivert ut fra:

  1. Styrke mobilutgaven
  2. Ha en prioritert førsteseksjon (samle alle de viktigste sakene på toppen av desktop-siden)
  3. Promotere andre viktige saker (anbefalte saker på mobilen som vi gir bedre visning i flyten nedover på desktop-siden)
  4. Tilrettelegge for et «vanlig» nyhetsdøgn og helgelesning (vi kan skifte det manuelle rigget med et mykere rigg for å gi helgefølelse med flere featuresaker og bildedrevne artikler i helgene)
  5. I tillegg har vi god teknisk drahjelp med en sømløs integrasjon mellom det redaksjonelle publiseringssystemet og WordPress. Dermed kan vi like effektivt jobbe manuelt som i en automatisk oppdatert arbeidshverdag hvor artikkeltype og publiseringstidspunkt avgjorde hvor vi plasserte nyhetssakene på fronten.

I tillegg har vi skrudd litt på andre tilleggselementer som Nationens Twitter-fangst på mobilutgaven. Tanken er at startsiden på mobil skal være rask, prioritert, gi god oversikt over det vi mener leserne faktisk må ha og en mulighet for å hente opp mye, mye mer.

Ser du noe vi burde ha tenkt på, noe som du tenker kan gjøre oss vesentlig bedre, så setter vi pris på alle tilbakemeldinger. Gi oss gjerne et vink: Gjerne her på bloggen, på Facebook, på Twitter eller send oss gjerne en mail.

Reklamer

Håpløst forsøk på svindel

I riktig gamle dager, sånn før Internett, i den tiden de fleste av oss bare hadde fasttelefon, sånn som satt fast i en kontakt i veggen, skrev norske aviser om Nigeria-brev. Det var ganske tullete svindelopplegg som en og annen bedriftseier faktisk gikk på, og som lokalavisene derfor synes det var litt festlig å skrive om.
Nigeria-brevene er en saga blott. De er forstummet. Heldigvis, men en gang i tiden drev faktisk norsk politi med etterforskning av slike saker, og riksavisene skrev også artikler om de utspekulerte svindlerne som lurte godtroende norske rikinger.
I vår moderne internettverden, i selveste deleøkonomien, har de utspekulerte tiggerne kommet seg på internettet. Der tusker dem rundt sammen med andre kriminelle og forsøker å lure oss. Noen er ganske smarte, andre er mer hjelpeløse.
Av de aller mest hjelpeløse er det noen som sender mail. De har avsenderadresser som denne (som altså er en såkalt ekte avsenderadresse, og ikke en adresse jeg selv har funnet på, men som jeg har funnet i min egen innboks):
kundeserviceadmin@sparebank1.no

I selveste mailen skriver de for eksempel slik som i eksempelet nedenfor, og det er neppe bare Google translate som svikter, her er det nok flere beinsparkere enn enkle oversettelsesprogram, men mer om det en annen gang. Eksempelet er altså heller ikke funnet på av meg, men funnet i min mailinnboks, og der står det altså:

»
Kjare SpareBank 1 Kunde,

Eiere av SpareBank 1 kort blir bedt om a validere kortet i de neste 24 timene.

Dette tiltaket er nodvendig som en ny sikkerhetslosning oppgradering skyldes skje
denne uken.

Hvis du ikke klarer a validere din kortinformasjon til Juli/31/2013, vi forbeholder oss
retten til a suspendere alle online virksomhet.
Du kan validere kortet ved a klikke pa linken nedenfor:

http://portal.sparebank1.no

Takk for at du forsta
Vart hovedkontor adresse kan bli funnet pa var hjemmeside http://www.sparebank1.no.

»

Disse mailene sendes i hytt og vær. Jeg har ennå ikke lest i noen aviser, eller i noen andre tidsskrifter, nettaviser eller blogger, at noen faktisk har gått på, så til dere som sender disse hjelpeløse mailene: Slutt med tøyset deres. Folk går ikke på. Ingen er så korka, enten de er kunder i banken dere tror de er kunder i, eller ikke, og dere treffer sikkert rett innimellom, så holder det ikke. Bare slutt. La oss slippe å rydde ut så håpløse mailer fra innboksene våre, er dagens hjertesukk.

Gratis inn i solnedgangen

Mediehus stenger nettet. Hallingdølen gir alt til alle, på alle kanaler, forutsatt at leseren er abonnent. Fevennen fulgte etter denne uken. Hvor mange fullverdige gratis nyhetssteder er tilbake sommeren 2013?

20120519-aviser

Norske mediehus fulgte hakk i hæl da Brønnøysund Avis som landets første gikk på nett på midten av 90-tallet.”Alltid først-avisen” Dagbladet kom lynrapt etter og kappløpet var i gang.

Det har gitt norske mediehus et enormt fortrinn. Topplista over landets mest populære nettsteder beherskes av nyhetsmaskinene. Mediehusene har lært opp nye lesere til å se på nyheter som gratis. Prislappen kan bli mediemangfoldets oppløpsside inn i solnedgangen.

Det norske reklamemarkedet er ikke stort nok til å betale for mediemangfoldets kvalitetsjournalistikk. Det er en trussel mot demokratiet. Uten en fri presse som gjør jobben sin hver eneste dag, som overvåker maktinstitusjonene, som avdekker og avslører, som setter dagsorden, som underholder, men også gir innsikt og oljer den offentlige samtalen, forvitrer demokratiet.

Barfotjournalistikken, som svenskene benevner bloggsfæren, har sprengkraft og har lykkes med å avsløre og avdekke kritikkverdige forhold, men den systematiske overvåkningen kan ikke ivaretas av enkeltpersoner. Skal et åpent, inkluderende og demokratisk samfunn videreutvikles, er det en forutsetning at det er åpne og kontrollerbare prosesser og at maktinstitusjoner og  -personer ikke overlates til seg selv.

Mediehusenes svar på inntektsutfordringen ser ut til å bli brukerbetaling. Vi har sett enkelte modeller allerede; vi har Fiskaren som produserer en egen betalt nisjeavis på nett, vi har Hallingdølens “alt inkludert til abonnentene-modell” og vi ser at mediehus som Tønsbergs Blad ønsker å utvikle en mellomløsning, i  tillegg til VGs plussløsning, for å nevne noen av modellene vi så langt har sett i Norge.

Reklamemarkedet er ikke stort nok for å forsvare mediemangfoldet. Spørsmålet er hvor stor den digitale betalingsviljen er, og hva som skal til for at folk flest vil betale for å lese nyheter fra lokal-, nisje- og riksdekkende medier.

En hindring for tøffere og nye betalingsforsøk er ulike rammebetingelser for mediehusene. Papiraviser er momsfrie mens alt digitalt innhold – selv om det er blåkopiert fra papiravisen – belønnes med 25 % moms.

Ulike momsregimer lever reiselivs- og hotellbransjen godt med, men for norske mediehus er ulike momsregimer et marerittaktig skremselsdyr. Det kompliserer og hindrer innovasjon. Ulikhetene stopper utvikling av nye modeller for å selge nyhetspakker som kombinerer printkanaler og digitale kanaler, som mobil, lesebrett og tradisjonell web.

Frafall fra tradisjonelle medier (les: avispapir) plager mediehusene. I hovedsak er det like mange, eller flere, som leser nyheter i dag enn noen gang i historien, men papiravisen som gjør det mulig å utvikle god journalistikk mister stadig terreng til fordel for nettavisene hvor leserne får alt innholdet gratis.

De senere årene har det likevel skjedd mye som kan muliggjøre mediehusenes stadig sterkere behov for å finansiere journalistikken gjennom abonnementsordninger, som også omfatter digital utgivelse, som at:

1. folk flest kjøper mer over nett enn noen gang

2. salg av musikk og spill viser at også yngre lesergrupper har betalingsvilje

3. den teknologiske utviklingen kan muliggjøre helt nye betalingsmodeller, inkludert mikrobetaling som har lav teknologisk brukerterskel

4. rammebetingelsene (pressestøtte: moms og direkte tilskudd) kan bli utlignet mellom kanalene

For mediehusene, for den frie journalistikken, for mediemangfoldet som våre tradisjonsrike mediehus står for, haster det å komme opp med framtidsrettete modeller.

Internettets vesen er at nye brukervaner, som endring av nyhetskonsum fra papiravis en gang per døgn til løpende oppdatert nyhetsdekning på web/mobil, ikke er reverserbar. Internettet maler langsomt, men konstant, og de endelige trendskiftene – som følge av langsom nedpint og utarmet inntektsstrøm i godt etablerte forretningsmodeller – slår inn med massiv tyngde og brutalitet som en tsunami, når det først inntreffer.

Det er et åpent spørsmål hvor knekkpunktet befinner seg. Det er ingen som har fasit på handlingsvinduet mediehusene kan jobbe innenfor, men å utelukke at knekkpunktet inntreffer kan være å ta en historisk skamhøy risiko. Nye bærekraftige modeller må med andre ord etableres før knekken treffer inntektssiden så brutalt at kostnadskutt som monner i realiteten ikke lengre er mulig å kombinere med at mediehusene fortsatt kan fylle samfunnsoppdraget.

Det kommende året får vi mange flere Fevennen-modeller, Hallingdølen-modeller og mellommodeller. Det betyr ikke at alt kommer til å koste penger, men det betyr at kun fellesstoffet “på overflaten” blir tilgjengelig for gratisleserne. For dem som mener at alle andre skal plukke opp regningen ser det mørkt ut for å få tilgang til kvalitetsjournalistikken.

Spørsmålet er hvor mange gratis nyhetstjenester som er tilbake om ett eller to år. Spørsmålet er også hva disse tjenestene inneholder, hvor skrinne tjenestene er, hvor mange artikler du får lese før du må betale, eller hvor mye av hver artikkel du får lese før du må betale. Få har svarene, men ett svar som virker tydeligere enn noen gang siden internettet bergtok oss, er at vi ser starten på et nytt trendskifte: Gratis går langsomt inn i solnedgangen.