Tag Archives: fritid

Anbefaler dansk krim: Ta Oxen-bølgen

Den danske journalisten og forfatteren Jens Henrik Jensen (1963) står bak Oxen-bølgen. Den rir danske og tyske boklesere, i alle fall dem som liker en god krim lagt tett opp til virkeligheten og likevel utenfor hva folk flest selv kan spinne sammen.

Fluefisker, journalist og forfatter Jens Henrik Jensen. Foto: Red Star Photo.

Så langt er to av i alt fire Oxen-bøker ute på norsk. Det er Hengte hunder, som egentlig kom allerede i 2012, og Mørke menn. Vi som allerede for lengst har lest disse to, venter nådeløst på den siste i triologien: Frosne flammer. Den er signalisert på norsk tidlig på nyåret.

Danske og tyske lesere har for lengst slukt den fjerde Oxen-boken: Lupus. Den er ikke en del av triologien, men altså med samme hovedperson. og da er det selvsagt å håpe at også den kommer på norsk.

Poenget med Oxen er virkelighetsnær krim, godt plantet midt i en litt mørkelagt diskusjon om de mange nye krigsheltene vi har både i Danmark og Norge, unge menn som tjenestegjør i forferdelige kriger under FN-slagg langt utenfor våre egne grenser, som bidrar til fred gjennom bestialske krigshandlinger og som deretter skal tilbake til samfunnet. Samfunnet vi kjenner. Som har med seg en bagasje full av opplevelser få av oss klarer å forestille oss, som har godt fremskredet posttraumatiske stresslidelser og som sliter. Sliter Big time, men som også kan sitte på andre og helt ekstreme ressurser.

Jensen har skapt en levende fyr, en virkelighetsnær outsider, en som har spisskompetanse der vi andre blir plassert solid på tisluerbenken – og så snakker vi selvsagt om skjulte maktstrukturer og råttenskap ingen vil tenke tanken på at kan håndtere makt-tråder i velutviklede demokratier.

Okke som – min anbefaling er at du kommer deg på Oxen-bølgen, i alle fall om du setter pris på en god krim med et litt annerledes utgangspunkt, og fra et land de fleste av kjenner som landet hvor det er godt å være turist.

 

Notis

Ett ekte øyeblikk. Sånn kan det hele dokumenteres. Det er i alle fall mitt øye, ikke at jeg selv ser det sånn, men sånn ser det hele ut når lisens skarphet er stilt inn og alle nødvendige håndgrep tas i … Les videre

Kilosrugger tok hardt i brisen i Pipetjern

Nattekulde og dager med isende vind fikk avløsning. Roligere vindforhold skapte tro på ørretjakt, og det skulle vise seg å slå til. 

Ørreten i Pipetjern i Øystre Slidre er morsom. Kilostung ørret tok fluene både forsiktig og aggressivt i løpet av en relativt kort vakfest.
I en kort periode var det så stille at vannflaten nesten oljet seg.
Bellybåt er perfekt i det ganske lille og veldig grunne vannet.
Greit med håv også i Bellybåt, selv om det jo er opplegg for å ta ørreten med hånda. 
Blir litt bedre sommer av sånt, i alle fall for oss som går tørt. 

Tok hardt i vriene forhold

Vinden feide over vannflata, riflet den opp og ørreten fant maten ett annet sted. Men innimellom, sånn noen ganger, kom den opp – og da fungerte E12 på Yddin. 

Ørreten tok hardt. Tre utras senere lå den i håven.

600 gram. Fin ørret. Sånn blir det på kilene dager på fjellet. Det er litt skjørt, og særlig når nettene fortsatt er litt kalde. 

Ja til ti nye fra Knut Faldbakken

Knut Faldbakkens tiende krim med Jonfinn Valmann kan gjerne følges opp med ti nye. Det er ingen grunn til å la Gjensynet fra i fjor høst ble seriens siste.

Jeg har alltid tenkt på Faldbakken som ganske produktiv. Han har levert mye – og levert godt. Hans bøker er av dem jeg alltid sikrer meg og ser fram til å lese.

Krimbøkene hans har samme kjerne som drivkraft. Det handler om arv, miljø, samhold, tro, svik, samliv og nære relasjoner.  I krimbøkene er det ikke noe unntak, men da med krim som innpakning og det mestrer han helt strålende. Det er selvsagt ett ekstra pluss for dem av oss som i tillegg har et slags kjærlighetsforhold til Hamar, hvor handingen utspiller seg. Men du trenger ikke å ha et forhold til Hamar for å like Faldbakkens krimbøker med Jonfinn Valmann.

For deg som ikke kjenner Faldbakken eller hans forfatterskap, eller som bare lurer enda litt mer på hvem mannen er, så hadde Dagbladet et riktig fint intervju (som du kan lese her) med mannen i forbindelse med utgivelsen av Gjensynet.

Er du en skeptiker og gjerne vil lese en såkalt kvalifisert anmeldelse, så kan du for eksempel lese denne i Aftenposten. Den er riktignok skrevet av en av Faldbakkens konkurrenter, om forfattere ser på andre forfattere som konkurrenter. Uansett: Pål Gerhard Olsen  har selv en rekke krimbøker på samvittigheten. Hans bøker er stort sett ikke feilkjøp, men hans anmeldelse trenger du jo ikke lese ut fra om du faktisk skal kjøpe eller styre unna (da vil du faktisk styre unna).

Det er ingen grunn til å styre unna, tenker jeg. Avslutningen er det kraftig sving over. Den kan leses som at Faldbakken går litt lei og snører sekken fort og kraftig igjen, at han skrev på dop eller som en forrykende avslutning hvor i alle fall jeg fikk litt mer enn jeg hadde tenkt meg fram til. Godt gjort – så da er det, i alle fall for oss som er i fanklubben, bare å krysse fingrene for at det ikke går tre nye år før neste utgivelse.

Spenning til å bli klok av

  Agent Storm –  på innsiden av Al-Qaida, kan være en av årets viktigere bøker, i alle fall innenfor spionasjangeren. Morten Storm er dansken som havnet på innsiden av Al-Qaida og samtidig jobbet for dansk etterretning, CIA og britenes MI-6. Boken gir deg ikke bare spenning. Den vil trolig også gjøre de fleste av leserne litt klokere.

Er du en av dem som ser Thomas Seltzers Trygdekontoret på NRK, så har du møtt Morten Storm i TV-ruta. Han gjestet Seltzers program denne uken. Boken hans er signert ham selv og Paul Chruckshank og Tim Lister. Medforfatterne har sjekket og dobbeltsjekket historien. 

Historien overgår fantasien, sånn virkeligheten av og til kan gjøre. Innblikket i Al-Qaidas treningsleire og rekrutteringsarbeid i Europa kan nok for mange virke skremmende. Etteretningtjenestenes arbeid kan også overraske. Det er ikke like vakkert alt sammen, men definitivt leseverdig.

  

Doppler er endelig tilbake

Dopplers gjenkomst er et herlig gjensyn med en helt fantastisk romanfigur vi første gang møtte for over ti år siden.

Det er mer enn ti år siden Erlend Loe ga oss Doppler.  Bokomslaget så ut som en melkekartong og vi bladde side etter side som en langvarig fest. Første gang vi møtte Andreas Doppler kom han gjennom et smussomslag som mest av alt lignet en melkekartong. Inni møtte vi en helt fantastisk romanfigur. Vi møtte Doppler for første gang der han inntok skogen i bygrenseområdet. Festen var et faktum fra første side. Alle vi som slukte Doppler fikk vår etterlengtede oppfølger allerede året etterpå, men så ble det stille.

Doppler dro lengre inn i skauen, dro ut på virkelig lange vandringer sammen med Bongo, men nå vender han tilbake til den gamle gjengen sin og møter sitt yngste barn for første gang. 

Doppler er aldri kjedelig. Han har det som på en ellevill berg og dalbane. Han opplever mer enn folk flest, og han sliter med sine egne greier. Han tyr faktisk til hva som helst, og han ser rimelig skjevt på litt av hvert. 

Slutten på verden slik vi kjenner den er høyt lovprist av anmeldere, som her i VG. Selv vil jeg si at boken er en ny Doppler-fest for alle oss som ble fanget allerede i 2004. Anbefales med andre ord, og så er det greit om vi slipper å vente i nye ti år før Doppler igjen dukker opp mellom to permer.

Ekkoet etter Dimen

Bare ekkoet er tilbake. I dag er det en uke siden. Det er som sekunder, og det er som en evighet. Nå lever vi med Dimens ekko. Vi fornemmer, men vi ser ham ikke og hører ham ikke. Vi savner lydene, tilstedeværelsen, humøret, ja, vi savner alt han var.

 

Dimen var kul. Han var i balanse. Han var tilstede. Han var våken. Han var var alltid med, også når han sløvet.

20120513-174631.jpg

Dimen var alltid glad, og aller mest fornøyd ute i skauen, i fri lek og løping.

20140202-213030.jpg

Sommer eller vinter. Barmark eller snø. Samma det. Aldri sur ute på tur, alltid full fart på Dimen.

20130603-221729.jpg

Drømmehund i kano: Rolig, fattet, konsentrert eller sløvende.

20120929-213646.jpg

Et forbilde på perfekt oppførsel i kano.

20120929-213026.jpg

Ikke fullstendig skjerpet, men flott hund i kano på padletur. Eksemplarisk, rett og slett.

20120817-191805.jpg

Også teltlivet tok Dimen på «strak arm».

20120513-174631.jpg

Ingen tvil om at denne dagen er en perfekt Dimen-dag.

20120422-001604.jpg

Tålmodige Dimen kunne ligge i timesvis mens jeg jaktet på vakende ørret. Helt greit for ham. Han var med og han fant alltid roen.20120309-103208.jpg

Standard avslapping på hyttegulvet etter timer i fritt løp på fjellet.

20111016-144553.jpg

Aktive bikkjer risikerer skader. Her to dager etter behandling (sjekk flatene på beina), men tilstede i fri lek i myrene i Konnerudskauen.

2011-pinse-Dimentelt.jpg

Perfekt hund på tur. Teltlivet lokket sommer og vinter.

dimenhus-oppslag.jpg

I dag er Dimen-huset tomt. Høyt prissatt på varme dager eller dager med striregn.

20110430-dimen-kulern.jpg

Typisk posisjon under ørretjakt med tørrfluer.

DampendeDimen_thumb.jpg

Dimen elsket Bragernesåsen. Perfekt å ha som nabo med glad setter i husstanden.

Drammensmarka220110020.jpg

En helt perfekt vinterdag på fjellet, i minus 15, i fri lek, i dyp snø.

Jula2009059.jpg

Bare når turen var over kunne han tenke at det var et trist øyeblikk.

Jula2009024.jpg

Typisk. Fult firsprang – ingen hviletid ute.

Blomsterokt09008_thumb.jpg

Hjemme og inne derimot: Dimen var god på hvile og søvn.

Dimen

Sånn vil vi alltid huske Dimen, selv om han gikk på hjertemedisin den siste tiden og selv om han ble gråhåret og eldre, så var han som en solskinnsdag tvers gjennom. Blid, positiv, løpsglad, tilstede, kosete, og nesten litt tøff innimellom, men aldri agressiv og aldri sur.

 

Ferietid er krimtid

Et knippe krimbøker hører med i feriebagasjen. Sånn er det rett og slett.  Mitt knippe, så langt i sommer, er jeg godt fornøyd med. 

  Arnaldur Indridason er en gammel kjenning. Islandsk krim på det aller beste. Jeg har fulgt Konrad i over ti år, siden Myren, og forstår godt at Indridason er belønnet med Glassnøkkelen, Golden Dagger og Martin Beck-prisen. Anbefales. 
Jørgen Lier Horst hører med i årets knippe. Hans Wiliam Wisting-bøker er nære, fortettet og er sånn at vi som lesere tror på dem. Horst har nok en fordel av sin bakgrunn som politimann, og spinner spennende historier om levende figurer. 

Camila Lackbergs Løvetemmeren er outstanding. VG mente den burde strammes opp. Jeg er helt uenig. Her er det ikke en setning for mye. Fabelaktig god krim, rett og slett. 

Kristina Ohlsson er også svensk. Hun må du ikke misse, om du vil ha god krim. I Englevaktene har hun i tillegg ett aldri så lite norsk spor, lokalt for alle fra Buskerud, og det setter som kjent en ekstra spiss på historien. Hennes Englevaktene er faktisk ikke til å legge fra seg før siste side. 

Miljøkrim du ikke bør misse

Ser du Brødrene Vega i en bokhandel i sommer, og du liker krim, har et anstrengt forhold til oppdrettsnæringen, eller er mistenksom til oppdrettslaks, så bør du absolutt plukke med deg en bok. 

 Du må også plukke med deg boken om du liker amerikanske Carl Hiaasen. Mannen har forøvrig slektsbånd til Sigdal i Buskerud, og noen vil vel nærmest se på ham som norskamerikaner.  Men for oss andre er han først og fremst kjent og kjær for noe nær surealistisk miljøkrim med typebeskrivelser og oppbygging vi ikke vil være forunt.

Fluehue Lars Lenth går absolutt i mannens fotspor. Ikke er det for tidlig med litt miljøkrim fra oppdrettsnæringen heller. Det er tross alt snart ikke villaks igjen. Over 100 av 400 lakseelver er stengt. Oppdrettsnæringen går ikke akkurat blendahvitt fri for å ha skapt trøbbel for den norske villaksen, og det har ikke gått Lenth hus forbi.

Brødrene Vega er nærmest som et kinderegg – og boka fanget i alle fall meg nesten på linje med kjøring av stor ørret som tar tørrflua hardt og brutalt i vannflata en perfekt sommerdag, og som presterer både å stå stummende stille på bunnen og flere utras før den stille legger seg sidelengs, og lar seg langsomt slepe til lands på syltynt forttomsmateriale på en lett enhånds firrerstang, på et fjellvann du gjerne oppsøker igjen og aller helst ikke vil dele med noen.