Bare ekkoet er tilbake. I dag er det en uke siden. Det er som sekunder, og det er som en evighet. Nå lever vi med Dimens ekko. Vi fornemmer, men vi ser ham ikke og hører ham ikke. Vi savner lydene, tilstedeværelsen, humøret, ja, vi savner alt han var.
Dimen var kul. Han var i balanse. Han var tilstede. Han var våken. Han var var alltid med, også når han sløvet.
Dimen var alltid glad, og aller mest fornøyd ute i skauen, i fri lek og løping.
Sommer eller vinter. Barmark eller snø. Samma det. Aldri sur ute på tur, alltid full fart på Dimen.
Drømmehund i kano: Rolig, fattet, konsentrert eller sløvende.
Et forbilde på perfekt oppførsel i kano.
Ikke fullstendig skjerpet, men flott hund i kano på padletur. Eksemplarisk, rett og slett.
Også teltlivet tok Dimen på «strak arm».
Ingen tvil om at denne dagen er en perfekt Dimen-dag.
Tålmodige Dimen kunne ligge i timesvis mens jeg jaktet på vakende ørret. Helt greit for ham. Han var med og han fant alltid roen.
Standard avslapping på hyttegulvet etter timer i fritt løp på fjellet.
Aktive bikkjer risikerer skader. Her to dager etter behandling (sjekk flatene på beina), men tilstede i fri lek i myrene i Konnerudskauen.
Perfekt hund på tur. Teltlivet lokket sommer og vinter.
I dag er Dimen-huset tomt. Høyt prissatt på varme dager eller dager med striregn.
Typisk posisjon under ørretjakt med tørrfluer.
Dimen elsket Bragernesåsen. Perfekt å ha som nabo med glad setter i husstanden.
En helt perfekt vinterdag på fjellet, i minus 15, i fri lek, i dyp snø.
Bare når turen var over kunne han tenke at det var et trist øyeblikk.
Typisk. Fult firsprang – ingen hviletid ute.
Hjemme og inne derimot: Dimen var god på hvile og søvn.
Sånn vil vi alltid huske Dimen, selv om han gikk på hjertemedisin den siste tiden og selv om han ble gråhåret og eldre, så var han som en solskinnsdag tvers gjennom. Blid, positiv, løpsglad, tilstede, kosete, og nesten litt tøff innimellom, men aldri agressiv og aldri sur.
Rinoandersen's Blog 
