Tag Archives: kano

Ekkoet etter Dimen

Bare ekkoet er tilbake. I dag er det en uke siden. Det er som sekunder, og det er som en evighet. Nå lever vi med Dimens ekko. Vi fornemmer, men vi ser ham ikke og hører ham ikke. Vi savner lydene, tilstedeværelsen, humøret, ja, vi savner alt han var.

 

Dimen var kul. Han var i balanse. Han var tilstede. Han var våken. Han var var alltid med, også når han sløvet.

20120513-174631.jpg

Dimen var alltid glad, og aller mest fornøyd ute i skauen, i fri lek og løping.

20140202-213030.jpg

Sommer eller vinter. Barmark eller snø. Samma det. Aldri sur ute på tur, alltid full fart på Dimen.

20130603-221729.jpg

Drømmehund i kano: Rolig, fattet, konsentrert eller sløvende.

20120929-213646.jpg

Et forbilde på perfekt oppførsel i kano.

20120929-213026.jpg

Ikke fullstendig skjerpet, men flott hund i kano på padletur. Eksemplarisk, rett og slett.

20120817-191805.jpg

Også teltlivet tok Dimen på «strak arm».

20120513-174631.jpg

Ingen tvil om at denne dagen er en perfekt Dimen-dag.

20120422-001604.jpg

Tålmodige Dimen kunne ligge i timesvis mens jeg jaktet på vakende ørret. Helt greit for ham. Han var med og han fant alltid roen.20120309-103208.jpg

Standard avslapping på hyttegulvet etter timer i fritt løp på fjellet.

20111016-144553.jpg

Aktive bikkjer risikerer skader. Her to dager etter behandling (sjekk flatene på beina), men tilstede i fri lek i myrene i Konnerudskauen.

2011-pinse-Dimentelt.jpg

Perfekt hund på tur. Teltlivet lokket sommer og vinter.

dimenhus-oppslag.jpg

I dag er Dimen-huset tomt. Høyt prissatt på varme dager eller dager med striregn.

20110430-dimen-kulern.jpg

Typisk posisjon under ørretjakt med tørrfluer.

DampendeDimen_thumb.jpg

Dimen elsket Bragernesåsen. Perfekt å ha som nabo med glad setter i husstanden.

Drammensmarka220110020.jpg

En helt perfekt vinterdag på fjellet, i minus 15, i fri lek, i dyp snø.

Jula2009059.jpg

Bare når turen var over kunne han tenke at det var et trist øyeblikk.

Jula2009024.jpg

Typisk. Fult firsprang – ingen hviletid ute.

Blomsterokt09008_thumb.jpg

Hjemme og inne derimot: Dimen var god på hvile og søvn.

Dimen

Sånn vil vi alltid huske Dimen, selv om han gikk på hjertemedisin den siste tiden og selv om han ble gråhåret og eldre, så var han som en solskinnsdag tvers gjennom. Blid, positiv, løpsglad, tilstede, kosete, og nesten litt tøff innimellom, men aldri agressiv og aldri sur.

 

Reklamer

Ørretene i Langvann gikk vått

Yr sørget for optimisme. Langvarig kjølig og fuktig vær, etterfulgt av sol og varme, kombinert med litt småregn og mildt bris er en drøm av et bakteppe. Synd ingen hadde tatt jobben med å forklare det for ørretene i Langvann.

20130603-221729.jpg
Dimen tok vakspeiding på alvor allerede på padleturen innover marka. Det var lysende forhold; mild bris og spredte tørrvak dempet ikke optimismen.

20130603-222046.jpg

To vann og fire kilometer senere kom regnet. Det knakk vakingen. Selv om kvelden etterhvert ble riktig fin, så gikk ørreten vått og vi henfalt til den gamle bålbrenninga.

20130603-222503.jpg
Oppskriftsmessig frokost løfter enhver ørretjakt, men det imponerte ikke ørreten som fortsatt ville innta all føde under vannflaten. Langvann er et paradis, og Langvannørreten er oppskriftsmessig lunefull.

20130603-222711.jpg

Vakfritt på Vrangen

Høstfiske kan gi stor ørret, men i den milde brisen som feide vannflata lurket Vrangen-ørreten i bunnslammet.

20120929-212359.jpg
Ei fluestang er naturligvis ikke nok når ørretjakt i Vrangen er målet.

20120929-212509.jpg
Ally-montering er en trivelig start på ørretjakten, og det er god plass på parkeringsplassen ved Solsetra.

20120929-212742.jpg
20 minutter senere er Ally forskriftsmessig festet på tralla og turen inn til Vrangen kan endelig starte.

20120929-212915.jpg
Herlig, herlig…men på Løken lå vannflata ubrutt av høstsulten ørret.

20120929-213026.jpg
Dimen er et forbilde for alle hunder i kano. Om ikke ivrig, så later han i alle fall som han speider etter vak.

20120929-213203.jpg
Lett bris, litt fluer på vannflata. Perfekte forhold i slutten av september.

20120929-213333.jpg
Halvøya var folketom. Stedet er perfekt. Akkurat herfra har jeg gode ørretminner.

20120929-213501.jpg
Alltid en glede å gli over vannflata i Ally, men vakspeidinga var resultatløs.

20120929-213646.jpg
Selv Dimen ble lei av manglende action. Ørreten virket å ha gått i vinterdvale.

20120929-213820.jpg
Blindkast og håndtwisting av flua kan få ørreten opp, men ikke i dag.

20120929-214013.jpg
Uansett; det er fint i skauen om dagen, men vakfesten som skal ha vært overveldende i Lellangen i går hadde ikke inspirert Vrangen-ørreten i dag.

Plan B – fra Borgarfjell til Telemark

Ørretjakt i Borgarfjell settes på vent. Værvarselet varsler katastrofe. Ny plan er lagt: Telemark venter, men det ser ikke kjempebra ut noen steder.

Borgarfjell sto på ukesplanen denne uka, men varsel om regn, regn og mer regn – hele uka gjennom, gir ikke grunn til å tro på gode klekkinger. Å stå i den svenske villmarka og pælme våtfluer frister ikke.

Ferieavbrytelse for nettsøk etter det beste været for mulige klekkinger var helt påkrevd.  En dag på sofaen, med PCen i fanghet, i søk etter overlegne forhold, varsler ikke godt. Bortsett fra Finnmark, ser det egentlig best ut i Telemark. Konsekvensen er: fram med den, inntil i går, ukjente plan B: Telemark.

augustfiske Yddin-området er kjent for å levere de best forholdene i slutten av juni og begynnelsen av juli. Jeg var likevel temmelig sikker på gode forhold, da jeg satte kursen mot Valdres for snaut to uker siden. Sommeren har ikke vært helt etter reklamen. Troen på at sommervarmen endelig skulle sette inn var dessverre ikke nok.

Heldigvis finnes det god litteratur og bøker som ennå ikke er lest.

I tillegg ble det litt økesløs roing – speidende etter vak,  padling rundt på fjellvann – speidende etter vak, og timers ventetid på knauser – speidende etter vak.  I løpet av en tidagers periode slo det sånn noen lunde til to dager. I tillegg hadde jeg to ekstreme klekkedager. Jeg gravde fram vårfluer i cdc-varianter, fluer som ligger rimelig høyt på vannet, og kunne hatt en sinnsyk fiskedag om tilslagene hadde sittet eller om jeg hadde klippet ned fluene i underkant, vil jeg tro sånn i ettertid.

Drømmedag i Skirvedalen

I Skirvedalen, i Hardangerviddas randsone, ligger Gullvann. Egentlig heter det ett eller annet rart på kartet, men vi snakker om Gullvann etter å ha brukt hele dagen på å kjøre tunge og svære fjellørreter.

Kilosfisk fra Gullvann20100717 Ally tok oss ut på en ytterst beskjeden holme. Kanoen dekket nesten hele holmen på tvers, så egentlig var det ikke en holme, men et slags trebevokst skjær med perfekt vadeforhold rundt hele holmen. Andreas Carlsen og unge Andersen var godt utstyrt. Vi hadde fulle fluebokser, men ærlig talt: vi hadde egentlig klart oss med ei eneste flue; en bustete cdc-variant av E12 lurket på ørret etter ørret.

Det foregikk omtrent sånn: noen ganger kom beista plogende umiddelbart etter fluelanding, andre ganger måtte det ørlite lurking til, eventuelt en tydelig bevegelse på flua. Beistene var på umiddelbart. Sjelden brukte vi mer enn fem-seks kast, før den umisskjennelige lyden av tung fisk brøt vannoverflaten og slukte fluene brutalt langt nede i gapet.

Det tilhører sjeldenhetene at vi snakker om kilosfisker og 850 gram tunge ørreter i beskjedne fjellvann. Men tredje helga i juli lykkes vi med alt. Vi tok fisken i sidevind, i medvind og i tøff motvind.

Lokale fiskehelter på 13 år forsøkte å fortelle oss at vannet var elendig. De padlet kjekt forbi i flotte fiskekajakker, men etter å ha bestukket dem med en brunørret på 750 gram fant de åpenbart ut at vi ikke var så ille, og de delte villig vekk sine beste tips om hvor de selv hadde dratt opp kilosørreter. Rekorden var 1,4 kilo. Ikke akkurat dårlig høyt til fjells en helt alminnelig lørdag i fellesferien.

Andreas sin turblogg ligger to videoer. Der ser du både nærbilde av gullflua og får en video som viser to sinnsykt fornøyde menn som kjører kilosørret.

Hvis du lurer på hvordan det ser ut i Skirvedalen, så kan du akkurat her klikke deg inn på et flott billedgalleri.

 

Nasjonal feiring på flatt vann

Vi går for reprise fra 17. mai 2008.

Håp om vakheftig nasjonaldag. Satser på 2008-reprise. 17. mai-helga er perfekt for Ally, fluestang og fulle tørrfluebokser.

Vi går for fem dager i kano, nypreppa flytesnører, fulle fluebokser, stille vann, innløp, utos og utsjekk av Øksne-elva mellom Kongsberg og Notodden. Statskog-hytta Øksne venter på oss, ikke på noen andre, vår bestilling er bekreftet. Alt ligger til rette for en perfekt nasjonalfeirende langhelg.

Carlsen og Andersen er bekreftet, to Ally-kanoer er vannklare. Vi tar med oss drøssevis med fluebokser, vadebukser og fiskevester. Absolutt alt som kreves skal settes inn i jakten på ørret. Vi gleder oss som barnehagebarn. Nedtelling til årets første ørret tatt tørt startet egentlig allerede i fjor høst.

Øksne er lenge etter sesongåpningen. Langvann i Hurum ligger som vanllig først i løypa, men etter Langvann er det vanna til gamle Sølvverket som gjelder.

I mellomtiden mimrer vi oss slumrende fram til årets første tørrfluekast.

Strikk reddet nytt og bedre system

finnemarka-aug-09 011Nytt og bedre system, sa selgeren. Trallehavari ved Langvann på første tur, er fasit. Redningen er strikksystemet for liggeunderlaget. Strikken var nesten  like bra som de fancy mutterskruene som fulgte med tralla fra fritidsbutikken i Mjøndalen.

Kanotralle er en uvurderlig bra oppfinnelse, men kanotraller som er skrudd sammen med “nytt og bedre muttersystem” er trist. Den holdt ikke på traktorveiene i Drammensmarka. Totalt sammenbrudd. Da er fortvilelsen nær. Eneste redning er kreativ “Petter Smart-tenkning”. Vi ble reddet av en minimalistisk strikk jeg bruker rundt liggeunderlaget.

De lettskrudde mutterne er heldigvis helt svarte. Dermed er de umulige å finne i terrenget. Skrur de seg av, så er de også borte. Leteaksjonen var gitt opp, men falkeblikket til Andreas på hjemveien viste seg bedre enn supersynet til Supermann. Han fant mutteren. Ikke at det er stor trøst. Det gikk ikke lengre an å skru den på, men godt sett var det.

Helgeturen kunne lett blitt et ekte mareritt midt inne i marka. Flere kilometer med skogsveier er ingen spøk med tung sekk full av fiskesaker, telt, og overnattingsutstyr på ryggen kombinert med bæring av 20 kilo kano, i steden for å dra den på ei tralle. Da har du en barsk jobb foran deg, for å si det sånn.

To dagers fiske på skogsvann uten ett eneste vak er en utfordring for tørrfluefiskere. Vi fikk ikke lurket på en eneste fisk på tørre fluer. Andreas tok til syvende og sist en padletur med en “oterlignende, dobbeltkroket våtflue”. Det var ikke dumt med tanke på å sikre føda. Det kan du lese mer om på tjuvfiskebloggen vår.

 finnemarka-aug-09 009

Muttern er og blir borte. Borte-vekk, som det heter. Her kunne vi betalt dyrt for ethvert råd, men vi fant heldigvis løs ningen selv. Det sparte vi nok en god del på, i hvertfall regnet i slit, eventuelt i svette…

 

 

 

 

finnemarka-aug-09 003

Bra stemning på parkeringsplassen på vei inn i marka. Dagen etterpå røk tralla, og vi ble nok bittelitegrann slukørede.

 

 

 

 

 

 finnemarka-aug-09 015

Selv Dimen så litt trist ut der han voktet på den totalt havarerte tralla. Skikkelig solidarisk holdning.

 

 

 

 

 

finnemarka-aug-09 027

Litt juks egentlig (ble tatt vått…), men godt smakte det med kortreist og fersk mat midt inne i marka. Mer om selve fisket finner du på tjuvfiskebloggen vår.

Fornemmelsen av overvåkning

Etter en lang og omstendelig padletur fredag kveld, langt inn i den mørkeste timen på døgnet, og etter å ha sjekket ut flere mulige teltplasser, rigget jeg teltet og utstyret på en usjenert utstikker på en av de større øyene på Øyangen i Nordmarka. Jeg var mentalt stålklar for tre dager i en uendelighet av isolasjon.

Øyangen-01juni09 010

 

“Han fisker”. “Nå skal han ha seg en kop kaffe”. Setningene ljomet over vannet. Den skarpe kvinnestemmen bar godt over den blanke vannflata. Akkurat da gikk noe av drømmen i stykket. Skulle jeg rigge ned leirplasesen, fylle kanoen, og på nytt padle hvileløst rundt etter alternativ campingplass? Fornemmelsen av å være erstatningsobjektet for tv-underholdningen la seg som en mørk sky over den ellers klarblå himmelen.

 

Øyangen er et populærthytteområde. Hyttene er satt opp av dem som bygde landet. De har stått i mange tiår. Folk bygde ikke bare landet. Dem bygde hytter også. Dem bygde hyttene sine fem meter fra vannkanten. Det var før noe som helst ble regulert, tror jeg.

To kaffekopper senere kjente jeg at den mørke skyen lettnet litt. Jeg søkte ly i vakventetiden på den andre siden av utstikkeren, i le av kikkertdama, forble på min etablerte camping, fortsatte helgen med vakventelitteratur, denne gangen Jonny Halbergs “All verdens ulykker”, fisket i vakperiodene, drakk øl, sov, solte meg, padlet, badet faktisk, og hadde en helt fin helg.

Det hadde neppe hjulpet å lete opp en mer attraktiv campeplass heller. Det var mye folk på Øyangen. De fleste kom, heldigvis, i lydløse kanoer og kajakker, mens andre durte av gårde med bråkete påhengsmotorer på små trebåter. Felles for alle var at vi alle koste oss. Mange jaktet på ørreten, andre jaktet på padleformen og alle nøt vi den første skikkelige sommerhelgen på Østlandet.

Selv landet jeg sesongens første feite ørreter på over halvkiloen, men Øyangen huser mange virkelig store ørreter. Synet av stor og feit ørret på godt over halvannen kilo i rullevak sitter spikret på netthinnen. Det er nesten så vakkert at du bare aller nådigst vil plassere en flue med krok på i vaket dens. Sjøl nøyde jeg jeg med å se fasinert, og smilende padle rundt, for senere å nyte opplevelsen i noen rolige nattetimer i soveposen.

 

 Øyangen-01juni09 002

Feite ørreter er alltid morsomme. Denne var litt hvit i kjøttet, men en utmerket middag.

 

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 008

 

Det er noe magisk, speidende etter vak i motlyset på tidlig kveldstid.

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 005 

Smaken av sommer. Øyangen er et kjempevann, men kan oppleves som lite, litt avhengig av hvor du befinner deg mellom alle holmene og smøyøene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 019

 

Dimen er en drøm i kano; god å ha for å oppnå litt vekt foran i kanoen og dermed gjøre den mindre sårbar for vind når du padler alene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 013 

Vakkert. Motlys og et deilig vak.

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 001

 

Grei fisk. Den første tatt fra fiske i Ally.

Tre forvirrede menn og ei ignorantisk jaktbikkje på vakspeiding

Isfrie vann, sol, stigende temperatur, lite vind. Alle tegn pekte på tørrflueboksen. Lett utstyrt med firerstang, tørrfluer og 6x-tipper i i alle vestelommene skulle årets første brunørret tas tørt.

Langvann i Hurum - 1 mai helga 2009 009Akkurat sånn gikk det ikke første mai-helga. Se hele fortellingen på tjuvfiskernes egen side.

Oppturen under årets sesongstart var Steins innkjøp av lavvu. En i tjufiskergjengen er visstnok 1/36-del same. Det er ikke til å stikke under en stol at oppturen for deltakerne dermed ble litt skjevfordelt, men at lavvo er kult, hersker det ingen uenighet om. At lavvuen ikke var utstyrt med speidervindu for vakovervåkning var ikke akkurat spesielt sentralt under sesongåpningen.

Tjuvfiskerne speidet aktivt; fra hengekøye, fra liggeunderlag ute i naturen, fra steiner, sløvt mens bøker ble gjennomlest og under hvileløs gange på øya vi campet. Den eneste som egentlig ga jevnt blaffen i vakspeiding var fuglebikkja Dimen. Han var dessto mer ivrig på å gjennomsøke øya etter fugl og måtte kommanderes i ro for ikke å løpe seg i filler.