Tag Archives: bok

Anbefaler dansk krim: Ta Oxen-bølgen

Den danske journalisten og forfatteren Jens Henrik Jensen (1963) står bak Oxen-bølgen. Den rir danske og tyske boklesere, i alle fall dem som liker en god krim lagt tett opp til virkeligheten og likevel utenfor hva folk flest selv kan spinne sammen.

Fluefisker, journalist og forfatter Jens Henrik Jensen. Foto: Red Star Photo.

Så langt er to av i alt fire Oxen-bøker ute på norsk. Det er Hengte hunder, som egentlig kom allerede i 2012, og Mørke menn. Vi som allerede for lengst har lest disse to, venter nådeløst på den siste i triologien: Frosne flammer. Den er signalisert på norsk tidlig på nyåret.

Danske og tyske lesere har for lengst slukt den fjerde Oxen-boken: Lupus. Den er ikke en del av triologien, men altså med samme hovedperson. og da er det selvsagt å håpe at også den kommer på norsk.

Poenget med Oxen er virkelighetsnær krim, godt plantet midt i en litt mørkelagt diskusjon om de mange nye krigsheltene vi har både i Danmark og Norge, unge menn som tjenestegjør i forferdelige kriger under FN-slagg langt utenfor våre egne grenser, som bidrar til fred gjennom bestialske krigshandlinger og som deretter skal tilbake til samfunnet. Samfunnet vi kjenner. Som har med seg en bagasje full av opplevelser få av oss klarer å forestille oss, som har godt fremskredet posttraumatiske stresslidelser og som sliter. Sliter Big time, men som også kan sitte på andre og helt ekstreme ressurser.

Jensen har skapt en levende fyr, en virkelighetsnær outsider, en som har spisskompetanse der vi andre blir plassert solid på tisluerbenken – og så snakker vi selvsagt om skjulte maktstrukturer og råttenskap ingen vil tenke tanken på at kan håndtere makt-tråder i velutviklede demokratier.

Okke som – min anbefaling er at du kommer deg på Oxen-bølgen, i alle fall om du setter pris på en god krim med et litt annerledes utgangspunkt, og fra et land de fleste av kjenner som landet hvor det er godt å være turist.

 

Spenning til å bli klok av

  Agent Storm –  på innsiden av Al-Qaida, kan være en av årets viktigere bøker, i alle fall innenfor spionasjangeren. Morten Storm er dansken som havnet på innsiden av Al-Qaida og samtidig jobbet for dansk etterretning, CIA og britenes MI-6. Boken gir deg ikke bare spenning. Den vil trolig også gjøre de fleste av leserne litt klokere.

Er du en av dem som ser Thomas Seltzers Trygdekontoret på NRK, så har du møtt Morten Storm i TV-ruta. Han gjestet Seltzers program denne uken. Boken hans er signert ham selv og Paul Chruckshank og Tim Lister. Medforfatterne har sjekket og dobbeltsjekket historien. 

Historien overgår fantasien, sånn virkeligheten av og til kan gjøre. Innblikket i Al-Qaidas treningsleire og rekrutteringsarbeid i Europa kan nok for mange virke skremmende. Etteretningtjenestenes arbeid kan også overraske. Det er ikke like vakkert alt sammen, men definitivt leseverdig.

  

Doppler er endelig tilbake

Dopplers gjenkomst er et herlig gjensyn med en helt fantastisk romanfigur vi første gang møtte for over ti år siden.

Det er mer enn ti år siden Erlend Loe ga oss Doppler.  Bokomslaget så ut som en melkekartong og vi bladde side etter side som en langvarig fest. Første gang vi møtte Andreas Doppler kom han gjennom et smussomslag som mest av alt lignet en melkekartong. Inni møtte vi en helt fantastisk romanfigur. Vi møtte Doppler for første gang der han inntok skogen i bygrenseområdet. Festen var et faktum fra første side. Alle vi som slukte Doppler fikk vår etterlengtede oppfølger allerede året etterpå, men så ble det stille.

Doppler dro lengre inn i skauen, dro ut på virkelig lange vandringer sammen med Bongo, men nå vender han tilbake til den gamle gjengen sin og møter sitt yngste barn for første gang. 

Doppler er aldri kjedelig. Han har det som på en ellevill berg og dalbane. Han opplever mer enn folk flest, og han sliter med sine egne greier. Han tyr faktisk til hva som helst, og han ser rimelig skjevt på litt av hvert. 

Slutten på verden slik vi kjenner den er høyt lovprist av anmeldere, som her i VG. Selv vil jeg si at boken er en ny Doppler-fest for alle oss som ble fanget allerede i 2004. Anbefales med andre ord, og så er det greit om vi slipper å vente i nye ti år før Doppler igjen dukker opp mellom to permer.

Danske boklesere tar ikke feil

Sissel-Jo Gazans bok Svalens Graf vant Lesernes bokpris i Danmark i år. Det er ikke uten grunn. Rett og slett en anbefaling du ikke bør overse.

Vinner av Lesernes bokpris i Danmark i 2014.

Vinner av Lesernes bokpris i Danmark i 2014.


En forrykende samtidsroman, fortettet, nær, intens, overraskende, er noen stikkord for romanen som nesten blar sidene selv. Vitenskapskrim er ikke det mest dominerende innenfor krimsjangeren, men denne bør absolutt ikke skremme noen.
På en måte blir det vel litt sånn at tusenvis av dansker ikke tar feil. Det kan de sikkert gjøre, i og for seg, men vil absolutt anbefale å sjekke ut det kraftigste tipset fra danske boklesere i år. Vel verdt å følge.

Ingen er så trygg i fare

Tittelen er ikke min. Du har muligens sett den i en bokhandel, eller du har allerede lest boken og gitt den videre, evntuelt plassert den i din egen boksamling.

IMG_0091.JPG

Gunnar Staalesen er mannen bak tittelen «Ingen er så trygg i fare». Vi snakker om en av høstens store oppturer for krimelskere, for Staalesen-tilhengere og for oss som er Varg Veum-avhengige.

Første gang jeg snublet over en Varg Veum-bok må ha vært midt på 80-tallet, flere år etter den første Veum-boken. Den kom allerede i 1977: Bukken og havresekken. Høstens «Ingen er så trygg i fare» er den 17. i rekken, og spør du meg så blir Veum-bøkene , om mulig, bedre og bedre.

Ingen er så trygg i fare er ikke overraskende innenfor realismen, som vanlig, og langt utenfor fantasien. Bergens underverden er et dypt høl og mer bunnløst enn noen sinne, men som sagt, innenfor realismen.

For deg som er svoren Staalesen/Veum-tilhenger: løp og kjøp, og for deg som ennå ikke har stiftet bekjentskap med bergenseren: løp og kjøp. Vil du lese en seriøs anmeldelse først, så kan du jo ta denne fra Staalesens lokalavis.

Brudekisten av Unni Lindell anbefales

Unni Lindells tiende krim med Cato Isaksen i hovedrollen, skuffer ingen av hennes tilhengere. Brudekisten lander stødig, selv om historien stamper litt underveis, etter min mening.

IMG_0087.JPG

Unni Lindell er ekstremt produktiv. Over 70 bøker er massivt. Ti krimbøker med Cato Isaksen på åtte år, uttrykker en iherdighet som overgår de aller fleste forfattere.

Midtveis i Brudekisten fornemmer jeg at noe strammere redigering kunne løftet romanen. Det er setninger som kan strammes opp, og det er grep som kan tas, men til syvende og sist – i sluttfasen – er det ikke mulig å ta lesepause. Avslutningen er forrykende. Alt i alt er det ikke forbundet med risiko å kjøpe Brudekisten.

Har du lest en Cato Isaksen-bok tidligere, og om du likte det du den gang leste, så er Brudekisten en ny innertiersk bok. Løp, kjøp, kryp under sofateppet og ha en perfekt krimhelg med Lindell.

Forrykende krim av Jan-Erik Fjell

Jan-Erik Fjell har på nytt levert en forrykende krimbok. Hans fjerde Anton Brekke-krim er kanskje hans beste. Rovdyret som er bokens tittel, er det vanskelig å ta pause fra, forusatt at du liker krim som sjanger.

Jan-Erik Fjell, Rovdyret, en Anton Brekke-krim.

Jan-Erik Fjell, Rovdyret, en Anton Brekke-krim.


Jan-Erik Fjell, som har egen hjemmeside, tok krimleserne med storm i 2010. Da fikk vi hans første Brekke-krim, Tysteren, som også er hans første krim. Belønningen gjennom Bokhandlerprisen er helt fortjent.
Ekstra morsomt, i alle fall for alle oss som har trådt våre barnesko i Fredrikstad, er at Fjell legger mye av handlingen til sin egen hjemby. Selv om han pynter litt på geografien, så styrker det fortellingen når forfatteren er steds-stødig, og det er bare en av veldig mange og gode kvaliteter i denne Brekke-krimmen.
Så gjelder det at Jan-Erik Fjell allerede er i gang med enda en Brekke-krim. Om du ikke har startet ennå, Jan-Erik Fjell, så sett i gang. Kutt ned ventetiden. Flere av oss er avhengige.
For alle skeptikere som aller helst vil lese en seriøs anmeldelse, så kan dere for eksempel lese denne fra Fredriksstad Blad.
Dagbladet har ennå ikke anmeldt boka, men har den på lista over «alt som er verdt å lese» i høst.

Helvetes bra av Karin Fossum

Karin Fossums Helvetesilden, som jeg endelig fikk byttet og lest i sin helhet, etter at den første boka manglet 16 sider, omtalt både i Dagbladet og Drammens Tidende, fortjener et jubelrop.
Karin Fossum er en gudebenådet forteller. Hennes språk er uten lettvintheter. Det er presist, varlig, direkte, aktivt og godt. Hun skriver drivende. Samtidig finner du ikke briljante formuleringer og snurrendreiende setninger du tenker at du virkelig skal slå om deg med og sminke deg med. Hennes fortellerstemme står aldri i veien for innholdet.
Anmeldere i Dagbladet og BT er ikke himmelfallende begeistret. Mer skryt får Fossum i Aftenposten. Terningen triller uansett til fem. Enkelte anmeldere gir terningkast seks.
En fyldig omtale av boka blir lett litt i overkant. Da kan du i og for seg heller lese enkelte av anmeldelsene du finner lenket opp overfor, men ikke nøl med å lese boken.
Helvetesilden er briljant. Åpningen sitter perfekt. Historien er tidsaktuell. Den tar opp i seg forhold du kanskje har observert og selv både snakket om og reflektert over. Fossum fletter to ulike småfamilier perfekt sammen i et blodig drama du får rett i fleisen allerede i anslaget. Absolutt litt annerledes og perfekt i påsken.

Skuffet av legenden Leif GWs Profitørene

20140327-210313.jpg

Leif GW Persson er merittert forfatter, kriminolog, professor og Sveriges ledende politiekspert.
Mannen er som en levende legende. Han har en rekke bokutgivelser på samvittigheten, og han har skrevet, riktignok sammen med en kanskje enda større levende legende, i alle fall enda mer kjent svenske, i alle fall her i Norge, Jan Guillou, den populære tv-serien Anna Holt, i 1996.
Av en heller uforklarlig grunn har GW-bøkene gått under min radar. Det kan selvsagt ha mange ulike forklaringer, men egentlig skjønner jeg ikke helt hvordan det har skjedd.
Forventningene mine var i alle fall store da jeg gikk løs på den gjenopptrykte boken Profitørene.
Anmelderne liker den. Den markedsføres ikke som krim, men som en politiroman, og den bygger på et ekstremt stort og grundig arbeid.
Politiprofessoren har lest tusenvis av etterforskningssider. Han har intervjuet etterforskerne. Han har lest dommer fra varetekstfengslinger. Han har gått opp alle stier, kroker og spor i etterforskernes materiell.
Profitørene, som utkom allerede i 1979 er retro, detaljert, oppramsende, grundig og solid, men den er også forholdsvis kjedelig. Overlesset med detaljer, underernært på gode og tette personkarakteristikker og uten tilstrekkelig innlevelse.
Resultatet blir, i alle for meg, en slags lærebok for politistudenter som er allmenngjort. Resultatet blir egentlig en kjedelig bok. Greit nok, men merkelig, tenker jeg, at anmelderne faktisk slår om seg med terningkast fem og seks.
Vil du ha retrokrim, vil du ha realisme og grundighet, om hverdagskriminalitet, selv om vi altså snakker drap og ikke sykkeltyverier, så er det en ærlig sak. Selv tenker jeg at det finnes et uttall andre forfattere som jeg i fortsettelsen kommer til å foretrekke.

20140327-210629.jpg

Fossum-havari på trykkeriet

20140316-132411.jpg

Cappelen Damm har ikke hatt stålkontroll på trykkeriet. Karin Fossums siste bok, Helvetesilden, mangler alle sidene mellom 16 og 33.
Det er ingen trøst at sidene 33 til 48 er trykket to ganger. Kjipt for Fossum og leit for oss som har gledet oss til en perfekt formiddag med Fossum, dypt nedsunket i lesesofaen.
Starten på fortellingen er Fossumsk perfekt. Jeg rakk i alle fall å komme godt inn i historien, og tenker at Fossum nok en gang leverer solid, men det oppleves ikke helt greit å mangle såpass mange sider… så inntil bokbytte får Fossum få lov til å ligge litt på vent, tross alt.

20140316-132618.jpg