Category Archives: Uncategorized

Tid for å gjøre noe annet

Tid for å gjøre noe annet, skrev jeg i min statusoppdatering på Facebook 1. mars. Så la jeg til: «Vet ikke helt hva, men gleder meg til nye utfordringer. Det har vært flott å jobbe sammen med de flinke folka i Nationen og ønsker dem lykke til videre!»

Twitter så det sånn ut:

Responsen på Facebook var overveldende. Over 160 reaksjoner på under ett døgn, mange titalls kommentarer – hyggelige lykkeønskinger. I tillegg vibrerte telefonen av sms-pågang og mange sendte direkte-meldinger på Facebook.

Journalister og redaktører er dem som velger ut. Vi velger saker. Vi velger kilder, vi velger vinklinger, vi velger bilder. Noen ganger blir vi selv nyheten. Nyhetsredaktørens avgang i egen avis er selvsagt en grei nyhetssak i egen avis. Sånn så det ut på nationen.no onsdag.

skjermbilde-2017-03-02-kl-11-10-18

Det er noe med å si ha det til dem du har jobbet nært sammen med i flere år. Mine ord til mine kolleger var disse, sendt alle:

Tiden er kommet for å si takk for meg. Det ble nøyaktig syv år i Nationens tjeneste.

Jeg kan ikke si at det hele tiden har vært en lett jobb. Vi har sammen stått i en del tøffe utfordringer og harde tak, men det er sånn at jeg tenker vi har all grunn til å være veldig stolte av det vi sammen har fått til. Vi har snudd opplagsfall. Vi har vært av de første med betalingsløsning digitalt, og vi har hele tiden levert kvalitetsjournalistikk. Vi har levert journalistikk med solid kilde- og faktagrunnlag. Vi har vært av landets mest siterte redaksjoner. Det er ikke uten grunn. Det er et konkret resultat av mye hardt og godt journalistisk arbeid.

For meg er tiden inne til å se meg rundt etter nye utfordringer. Jeg vet ikke akkurat hva det vil innebære. Det er ikke sånn at jeg ikke kommer til å savne dere. Nationen er et flott prosjekt, men det fineste av alt er folka i Nationen. Det er alltid sånn at det er menneskene som betyr mest. Jeg er glad for å ha fått jobbe sammen med dere i disse årene.

 

Reklamer

Doppler er endelig tilbake

Dopplers gjenkomst er et herlig gjensyn med en helt fantastisk romanfigur vi første gang møtte for over ti år siden.

Det er mer enn ti år siden Erlend Loe ga oss Doppler.  Bokomslaget så ut som en melkekartong og vi bladde side etter side som en langvarig fest. Første gang vi møtte Andreas Doppler kom han gjennom et smussomslag som mest av alt lignet en melkekartong. Inni møtte vi en helt fantastisk romanfigur. Vi møtte Doppler for første gang der han inntok skogen i bygrenseområdet. Festen var et faktum fra første side. Alle vi som slukte Doppler fikk vår etterlengtede oppfølger allerede året etterpå, men så ble det stille.

Doppler dro lengre inn i skauen, dro ut på virkelig lange vandringer sammen med Bongo, men nå vender han tilbake til den gamle gjengen sin og møter sitt yngste barn for første gang. 

Doppler er aldri kjedelig. Han har det som på en ellevill berg og dalbane. Han opplever mer enn folk flest, og han sliter med sine egne greier. Han tyr faktisk til hva som helst, og han ser rimelig skjevt på litt av hvert. 

Slutten på verden slik vi kjenner den er høyt lovprist av anmeldere, som her i VG. Selv vil jeg si at boken er en ny Doppler-fest for alle oss som ble fanget allerede i 2004. Anbefales med andre ord, og så er det greit om vi slipper å vente i nye ti år før Doppler igjen dukker opp mellom to permer.

Ekkoet etter Dimen

Bare ekkoet er tilbake. I dag er det en uke siden. Det er som sekunder, og det er som en evighet. Nå lever vi med Dimens ekko. Vi fornemmer, men vi ser ham ikke og hører ham ikke. Vi savner lydene, tilstedeværelsen, humøret, ja, vi savner alt han var.

 

Dimen var kul. Han var i balanse. Han var tilstede. Han var våken. Han var var alltid med, også når han sløvet.

20120513-174631.jpg

Dimen var alltid glad, og aller mest fornøyd ute i skauen, i fri lek og løping.

20140202-213030.jpg

Sommer eller vinter. Barmark eller snø. Samma det. Aldri sur ute på tur, alltid full fart på Dimen.

20130603-221729.jpg

Drømmehund i kano: Rolig, fattet, konsentrert eller sløvende.

20120929-213646.jpg

Et forbilde på perfekt oppførsel i kano.

20120929-213026.jpg

Ikke fullstendig skjerpet, men flott hund i kano på padletur. Eksemplarisk, rett og slett.

20120817-191805.jpg

Også teltlivet tok Dimen på «strak arm».

20120513-174631.jpg

Ingen tvil om at denne dagen er en perfekt Dimen-dag.

20120422-001604.jpg

Tålmodige Dimen kunne ligge i timesvis mens jeg jaktet på vakende ørret. Helt greit for ham. Han var med og han fant alltid roen.20120309-103208.jpg

Standard avslapping på hyttegulvet etter timer i fritt løp på fjellet.

20111016-144553.jpg

Aktive bikkjer risikerer skader. Her to dager etter behandling (sjekk flatene på beina), men tilstede i fri lek i myrene i Konnerudskauen.

2011-pinse-Dimentelt.jpg

Perfekt hund på tur. Teltlivet lokket sommer og vinter.

dimenhus-oppslag.jpg

I dag er Dimen-huset tomt. Høyt prissatt på varme dager eller dager med striregn.

20110430-dimen-kulern.jpg

Typisk posisjon under ørretjakt med tørrfluer.

DampendeDimen_thumb.jpg

Dimen elsket Bragernesåsen. Perfekt å ha som nabo med glad setter i husstanden.

Drammensmarka220110020.jpg

En helt perfekt vinterdag på fjellet, i minus 15, i fri lek, i dyp snø.

Jula2009059.jpg

Bare når turen var over kunne han tenke at det var et trist øyeblikk.

Jula2009024.jpg

Typisk. Fult firsprang – ingen hviletid ute.

Blomsterokt09008_thumb.jpg

Hjemme og inne derimot: Dimen var god på hvile og søvn.

Dimen

Sånn vil vi alltid huske Dimen, selv om han gikk på hjertemedisin den siste tiden og selv om han ble gråhåret og eldre, så var han som en solskinnsdag tvers gjennom. Blid, positiv, løpsglad, tilstede, kosete, og nesten litt tøff innimellom, men aldri agressiv og aldri sur.

 

Tok E12 i vriene forhold i Valdres

Ørreten kom sjelden opp. Helt uvisst hva som fikk den til å bryte vannflata, men den gjorde det innimellom.

  E12, en gammel og godt brukt, slitt med litt løse bindingstråder var det som skulle til. Nyere og mer strømlinjeformede fluer av E12 virket derimot ikke.
  Fin middagsfisk. Bra fjellørret fra Valdres. Mavesekken var full av alt annet enn jeg hadde i flueboksen, men noen ganger er det helt greit. 
Den tok tross alt flua hardt og brutalt og den gjorde forskriftsmessige utras. Sånt gjør dagen på en ellers vrien dag med mest speiding.

Ingen er så trygg i fare

Tittelen er ikke min. Du har muligens sett den i en bokhandel, eller du har allerede lest boken og gitt den videre, evntuelt plassert den i din egen boksamling.

IMG_0091.JPG

Gunnar Staalesen er mannen bak tittelen «Ingen er så trygg i fare». Vi snakker om en av høstens store oppturer for krimelskere, for Staalesen-tilhengere og for oss som er Varg Veum-avhengige.

Første gang jeg snublet over en Varg Veum-bok må ha vært midt på 80-tallet, flere år etter den første Veum-boken. Den kom allerede i 1977: Bukken og havresekken. Høstens «Ingen er så trygg i fare» er den 17. i rekken, og spør du meg så blir Veum-bøkene , om mulig, bedre og bedre.

Ingen er så trygg i fare er ikke overraskende innenfor realismen, som vanlig, og langt utenfor fantasien. Bergens underverden er et dypt høl og mer bunnløst enn noen sinne, men som sagt, innenfor realismen.

For deg som er svoren Staalesen/Veum-tilhenger: løp og kjøp, og for deg som ennå ikke har stiftet bekjentskap med bergenseren: løp og kjøp. Vil du lese en seriøs anmeldelse først, så kan du jo ta denne fra Staalesens lokalavis.

Forrykende krim av Jan-Erik Fjell

Jan-Erik Fjell har på nytt levert en forrykende krimbok. Hans fjerde Anton Brekke-krim er kanskje hans beste. Rovdyret som er bokens tittel, er det vanskelig å ta pause fra, forusatt at du liker krim som sjanger.

Jan-Erik Fjell, Rovdyret, en Anton Brekke-krim.

Jan-Erik Fjell, Rovdyret, en Anton Brekke-krim.


Jan-Erik Fjell, som har egen hjemmeside, tok krimleserne med storm i 2010. Da fikk vi hans første Brekke-krim, Tysteren, som også er hans første krim. Belønningen gjennom Bokhandlerprisen er helt fortjent.
Ekstra morsomt, i alle fall for alle oss som har trådt våre barnesko i Fredrikstad, er at Fjell legger mye av handlingen til sin egen hjemby. Selv om han pynter litt på geografien, så styrker det fortellingen når forfatteren er steds-stødig, og det er bare en av veldig mange og gode kvaliteter i denne Brekke-krimmen.
Så gjelder det at Jan-Erik Fjell allerede er i gang med enda en Brekke-krim. Om du ikke har startet ennå, Jan-Erik Fjell, så sett i gang. Kutt ned ventetiden. Flere av oss er avhengige.
For alle skeptikere som aller helst vil lese en seriøs anmeldelse, så kan dere for eksempel lese denne fra Fredriksstad Blad.
Dagbladet har ennå ikke anmeldt boka, men har den på lista over «alt som er verdt å lese» i høst.

Suverent av Hauge

Odd Harald Hauge leverer finansthrillere som få andre. Innsiktsfult, godt skrevet, overraskende og intenst er stikkord for Paranoia.

20140202-163144.jpg
Gode person- og miljøskildringer. Høyt tempo. Absolutt en lesefest, også for alle som i utgangspunktet ikke har finansverden under huden.

Med egenplukket appelsin på fjelltur

Fjellturer i påsken på Mallorca kan innebære egenplukket appelsin i sekken. Da får det heller være at Kvikklunsjen er igjen hjemme i Norge.

20130331-195913.jpg
Fjellopplevelsen er perfekt, i Tramuntana.

20130331-200052.jpg
Mallorcas turistforening gjør jobben enkel for langveisfarende turister.

20130331-200210.jpg

Vinter på hell

Årets perfekte vinter bikker toppen. Snøsmeltinga setter fart.

20130228-172848.jpg
Snøfrie områder gir håp om snø- og isfrie vann. Selv stupte jeg rett i flueboksen etter dagens hundelufting i Drammensmarka.

20130228-173242.jpg
Fram fra snøen kommer hvilekrakker, gress og lyng.

20130228-173428.jpg
Det er bare å glede seg. Vinteren har vært flott og det er fortsatt skiturer i vente, men først og fremst bærer smeltingen bud om en ny sesong med fluestanga.

20130228-173747.jpg
Og om litt renskejobbing for dem som skal rydde litt, tenker jeg.

En slags blogg

Snublet over denne. En slags analog blogg.

Tja, vel så er kranbloggen på en måte digitalisert. Skribleritolkning kan du gjøre sjæl, men vil tro det er en slags illustrasjon på en deleøkonomi i en kommunikasjonstid…