Lars Lenth liker det våte. Den samme elva, som kom i 2007, snakker direkte til fluefiskere. Fjorårets Den norske pasienten er ikke akkurat tilrettelagt for fluefiskere, men vi skjønner allerede før linje syv at vi har med god underholdning og persongalleri på avveie når Trond Bast skrives inn i boka som en som hver bidige dag fra april til november de siste 20 åra har dorget etter sjøørret. Bare sterkt skadde personer dorger med sluk etter sjøørret. Normale folk finner som kjent fram fluestanga, fyller tørrflueboksen og smyger seg fram til vakende ørret.
Siden blir det enda bedre, enda mer skakkjørt, enda mer morsomt, og enda mer overraskende. En kortversjon har Lenth selv lagt ut på Youtube.
Lenth-filmen er selvsagt ren reklame. Uavhengig og fagsterk anmeldelse kan du for eksempel lese i Dagbladet.
For å låne fra anmeldelsen så snakker vi om “en funky feelgood-roman med høyt tempo, drevet fram av forfatterens kvikke fantasi, solide doser svart humor og et imponerende språklig overskudd”.
Det er så godt sagt at det knapt er noe å legge til. Jeg leste den på forsommeren, og mitt råd er: løp og kjøp. Du finner den akkurat i disse dager til rimelig nedsatt pris i en bokhandel nær deg. Det er ingen grunn til å lure, men all grunn til å hive seg rundt og skaffe boka, faktisk.
Tilbaketråkk: Miljøkrim du ikke bør misse | Rinoandersen's Blog