Tag Archives: operasjon

Fatle-løs tilværelse er undervurdert

 

Vellykket skulderoperasjon. Den uendelig kjedelige fatle-perioden er avsluttet, tre uker før normert tid. Intet mindre enn genialt bra.

En tilværelse med høyrearmen i fatle er tilbakelagt. Det har vært ganske interessant, ganske krevende, rimelig vanskelig, og fryktelig kjedelig. Det er nesten ikke til å begripe hvilket latmannsliv kjeiva bedriver. Venstrehånda har vist seg ekstremistisk utrent i nesten alle sammenhenger. Selv tannpuss er en krevende øvelse.

Mest skremmende er butikkansattes overlegent ignorantiske holdning til folk med handicap. Jeg har med fullt overlegg ikke spurt aktivt om hjelp, og det er bare på Meny på Konnerud at kassadamen uoppfordret pakket varene for meg. Ingen andre dagligvarebutikker i Drammen har ansatte som er i nærheten, og jeg kan love dere: det er veldig krevende å pakke varer ned i en plastpose basert på en frisk arm.

Normert skulle jeg bruke fatlen fram til 1. desember. Men jeg har åpenbart hatt en flink kirurg, og det er vel ikke merkelig at alpintlandslagets fremste knivmann, Arne Kristian Aune, er en flink mann med skalpell, og i og for seg med skrutrekker og sysaker. I tillegg har jeg sikkert gjort de riktige øvelsene. Dermed kunne fatlen hives allerede på dagens kontroll på sykehuset.

Feiringen besto i å gå “hodelykt-tur” i skauen med begge armene fri. En uendelig deilig opplevelse. Høyrearmen hang for det meste rett ned, var ikke særlig aktivt med, men å slippe den løs, så å si, ikke ha den bundet i en fatle inntil kroppen, var en unik opplevelse.

Det betyr et nytt hakk på opptreningsperioden. Jeg er fornyet i troen på lange skiturer på fjellet i romjulen, og gleder meg allerede til en rekke kjedelige øvelser med fjellferie med ski på beina i romjulen som første store belønning.

Meny på Konnerud – i en særklasse

menyButikkansatte gir døll service. Jeg har funnet ett unntak i Drammen: Meny på Konnerud.

Med armen i fatle, etter å ha fått festet bicepsen på nytt, ved hjelp av en skrue i skuldra og omfangsrikt kirurgisk håndtverk, har jeg fortvilet kjempet mang en kamp med å pakke betalte dagligvarer ned i gjenstridige bæreposer. En rørlig og frisk venstrearm og friske tenner er ikke akkurat like bra som to friske og rørlige hender. Pakking av betalte varer er faktisk innmari krevende, basert på kjeiva som eneste redskap.

“Heisann. Trenger du pakkehjelp?”, spurte den hyggelige damen i kassa i Menybutikken på Konnerud, og før jeg rakk å svare var hun i full gang med å pakke ned varene.

Fabelaktig.

Skikkelig venstrehåndsarbeid

Venstrehåndsarbeid har aldri vært et gullpusset uttrykk i min familie. Likevel er jeg i løpet av tre døgn blitt en, om ikke fullbefaren, så i alle fall en bedre venstrehåndsarbeider. Her ser du hvorfor. Sånn ser det ut om biceps må festes på nytt, sånn i tilfelle du har lurt.

Skulderplagen var ille. Den vart så ille at kirurgen fant fram kniv, sugemaskin, skrue, nål og tråd. Siden har jeg vært venstrehåndsarbeider. Høyrearmen er fatlebundet.

"En skrue løs” er et uttrykk med et helt bestemt innhold.Uttrykket er gitt et nytt innhold for meg. I klipp to ser du hvorfor.

 

 

Uhyrer spiser menisken mens pasienten er på morfin

“Skal under kniven”, sa jeg, kjekk, høy og mørk. Fastende stilte jeg som avtalt på Drammen Private Sykehus. Vel, litt angsttendenser kjente jeg. Inne på operasjsonsbordet hadde jeg bare en eneste tanke i hodet, og bare ett spørsmål jeg måtte stille: “… og du kan garantere at jeg ikke vil merke noe, ikke kjenne noe, og aller helst, ikke få med meg noe av det som skjer?”

Heldigvis virket annestestilegen stø i faget. Forhåpentligvis hadde han morfin nok, og forhåpentligvis var han av den typen som heller tok i litt ekstra.

Noen timer senere, med nybandasjert kne, dumpende ned i sofaen, etter å ha tilfredsstilt sulten etter en privat Ramadan, det var tross alt 20 timer mellom måltidene,  skrudde jeg på PCen og matet inn DVD-filmen. Da var jeg glad for at jeg var ferdigpist og har en sterk mave. Hadde jeg sett filmen fra operasjonen først, tror jeg Ramadan hadde gått direkte over i langvarig sulting.

Her får du klippene, fire deler. Sånn ser det nok ut i ditt kne også, om du må gjøre en meniskoperasjon. Har du ennå ikke tatt menisken, men lurer på hva som skjer, så kan du ta filmen(e) som en ren undervisning.

Ok – da kjører vi skrekkfilm.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Glem helsekøene – lommeboka avgjør

Helsekøer er en illusjon. Norge er et super-land. Glem alt du har hørt om køene. Det er bare å kjøpe seg en helseforsikring. Min virket bedre enn reklamen. Køutsiktene på drøyt tre måneder ble kuttet til under en uke. Rødgrønt styre er Konge.

Herlig Jens ordner opp i landet. Det er nesten for godt til å være sant. Mindre enn en uke tok det fra forsikringsselskapet mottok papirene til operasjonen var unnagjort. Likevel klager folk over å måtte vente på operasjon. Tull og tøys. Dette har Jens og Kristin ordnet opp i. Det er bare å tegne en forsikring. Glem køene du også. Ingen grunn til sutring. Det er fest i det rødgrønne Norge!

Ironisk? Ja.

Liker jeg at vi har det sånn? Nei.

Men, har vi det sånn? Ja. Definitivt.

Fastlegen min sendte henvisningen til et sykehus i Oslo tidlig i juli. Etter fire ukers avslappende sommerferie fikk jeg et brev fra sykehuset om at jeg senere ville få en kosultasjon hos spesialist, men at det var litt pågang, så jeg kunne ikke forvente å få time før i november. Så lenge var jeg ikke motivert for å vente. Jeg ba derfor om å få henvisningen sendt hjem til meg. Jeg sendte den videre til forsikringsselskapet, og under en uke senere var menisken ferdig operert.

kKorrupsjon på norsk i helse-Norge

Aftenposten avdekket for ganske nøyaktig ett år siden ventetider på to måneder for MR i Oslo. I løpet av de siste 12 månedene har det knapt skjedd fnugg av forbedring.  Skylden for elendigheten ble for ett år siden tillagt Helse Sør-Øst. Mulig det er en del av forklaringen, men på dette helseområdet er det utviklet et gråsonesystem som trolig ligger godt innenfor Eva Jolys definisjon for korrupsjon. 

I dag ble jeg stilt overfor et etisk dilemma. Med henvisning for MR for et vondt kne og en plagsom vond skulder, ringte jeg, om ikke gladelig, så ringte jeg til en av de større aktørene sentralt på Østland, anbefalt av fastlegen. Så fulgte en tankevekkende samtale.

Jeg kunne få MR av kneet 20. juli og av skulderen 24. august. Det fant jeg totalt uønsket. Jeg ba om en god forklaring som viste at dette ikke dreide seg om å hente ut dobbel statlig refusjon for noe min fastlege mente kunne tas samtidig, slik at både jeg og det offentlige sparte tid (for meg) og penger (for Staten).

“Det kan ikke tas samtidig. Apparatet må stilles om fra kne til skulder-MR. Det tar 30 minutter, og det har vi ikke tid til uten at du tar regningen selv. Det koster deg 1 900 kroner. Da kan vi gjøre det”.

Altså: om jeg betaler 1 900 kroner for skulder-MR, så kan jeg få både kne-MR og skulder-MR samme dag. Om jeg ikke betaler 1 900 kroner så må jeg stå i MR-kø til 24. august for å sjekke skulderen.

Det lukter korrupsjon. Om Unilab har tiden som trengs når pasientene betaler selv, forlenges ventetiden for dem som velger eller må stå i køen. Det kutter ikke køen.  Enden på visen er at jeg ringte opp  Fritt sykehusvalg og fikk en time på Revmatismesykehuset på Lillehammer i Oppland. Der er ventetiden ni dager. 

Helse-spekulantene i Oslo bør få nye kjøreregler. Jeg mener det er ugreit at køene forlenges som resultat av at semiprivate helseinstitusjoner åpenlyst oppfordrer pasienter til å kjøpe seg fram i køen. Det er som å betale penger direkte til bedriftsledere for å vinne anbudskonkurranser.  Denne blandingsøkonomien, styrt av helseinstitusjonene selv, fortjener ikke vernestatus og er ikke egnet for å redusere køene.