Tag Archives: fredrikstad

Forrykende krim av Jan-Erik Fjell

Jan-Erik Fjell har på nytt levert en forrykende krimbok. Hans fjerde Anton Brekke-krim er kanskje hans beste. Rovdyret som er bokens tittel, er det vanskelig å ta pause fra, forusatt at du liker krim som sjanger.

Jan-Erik Fjell, Rovdyret, en Anton Brekke-krim.

Jan-Erik Fjell, Rovdyret, en Anton Brekke-krim.


Jan-Erik Fjell, som har egen hjemmeside, tok krimleserne med storm i 2010. Da fikk vi hans første Brekke-krim, Tysteren, som også er hans første krim. Belønningen gjennom Bokhandlerprisen er helt fortjent.
Ekstra morsomt, i alle fall for alle oss som har trådt våre barnesko i Fredrikstad, er at Fjell legger mye av handlingen til sin egen hjemby. Selv om han pynter litt på geografien, så styrker det fortellingen når forfatteren er steds-stødig, og det er bare en av veldig mange og gode kvaliteter i denne Brekke-krimmen.
Så gjelder det at Jan-Erik Fjell allerede er i gang med enda en Brekke-krim. Om du ikke har startet ennå, Jan-Erik Fjell, så sett i gang. Kutt ned ventetiden. Flere av oss er avhengige.
For alle skeptikere som aller helst vil lese en seriøs anmeldelse, så kan dere for eksempel lese denne fra Fredriksstad Blad.
Dagbladet har ennå ikke anmeldt boka, men har den på lista over «alt som er verdt å lese» i høst.

Reklamer

Skyggerom – fjellstøtt av Fjell

Jan-Erik Fjell tok bokleserne med storm i 2010. Tysteren solgte ekstremt godt,  bokhandlernes kassaapparater gikk varme og i ren og skjær takknemmelighet ga de ham Bokhandlerprisen.

skyggerom2

Skyggerom er den vanskelige, men etter min mening også gode, oppfølgeren. Riktignok er anmelderen i Dagbladet ikke akkurat bejublende glad for oppfølgerboka, og unnslår seg ikke for  rundhåndet å anbefale flere justeringer.

Selv mener jeg Fjell lander fjellstøtt. Det mener Dagsavisen også, som skriver – i sin anmeldelse – at “Skyggerom er kvalitet av ypperste klasse”.

Tar samling for Særp

FFK_En_plass_på_stadion Svart fredag. FFK er sendt ned til Adecco. Det verste er ikke nedrykket. Det er tapet for Særp som svir mest. Jeg føler at hele Fredrikstad er ydmyket. Du taper ikke for Særp. Det er barnelærdom. Det er stolthet. Det er identitet.

48 timer senere føles det ikke like gæli. Særpingane har lenge hatt et knallgodt hockeylag. Det er egentlig litt fint at særpingane igjen har fått skikk på fotballen.

Konstruktive innspill for å reise kjærringa skaper debatt i Fredriksstad Blad. Det er flott. Oppholdet i Adecco må bli kortest mulig. FFK må snarest tilbake i elitedivisjonen og kjempe om medaljene.

På nettets sosiale medier så jeg mange kose seg på årets svarteste fredag. I Moss var stemningen litt “hurra meg rundt – tre lag i førstedivisjon neste år!”

Det blir helt feil. Østfold er selvsagt gode nok til alltid å være representert i elitedivisjonen. Sjøl er jeg klar for Særpesamling. I morgen kommer jeg for første gang til å heie på Særp. Det er for ille om Østfold ikke er i elitedivisjonen. Det bør settes opp busser fra Fredrikstad til Kongsvinger for å hjelpe særpingane til seier.

Terroristen kom i hvit frakk

Skrekkslagne stivnet hele klassen. 27 fjerdeklassinger holdt pusten. Alles øyne var rettet mot klasseromsdøren. Den var sikkert tre meter høy og gikk halveis opp på murveggen. “Kom inn”, sa frøken, og inn kom skrekkdamen. Senere har jeg tenktpå henne som Madame Terror. Hvit frakk, hvite sko, hvit tannlegehatt, alvorlig og med lapp i hånda leste hun opp en av oss.

Den som fikk navnet opplest kjente blodet forsvinne ned i skoene. Skrekken var totalt lammende. Hodet ble tomt. Armene vissnet. Ansiktet helt likblekt. Vi andre fikk langsomt fargen tilbake i kinna, men vi holdt alltid pusten og vi pustet ikke lengre med maven. Hvem er den neste? Terroren stoppet ikke før alle var gjennom. Vi visste at det ville stå på i flere dager. Det tar tross alt litt tid å borre opp jeksel etter jeksel på 27 barn. Noen fikk også noen tilfeldige plomber helt andre steder, og alle ble formanet til å pusse mye og grunndig.

Det er to problemområder med denne behandlingen: borringen var helt unødvendig og denest ble vi formanet til å pusse i stykker friske tenner. Vi pusser så mye og lenge at vi pusser ned hele emaljen som er ment å beskytte tenna mot hull. Heldigvis er fluor tilgjengelig på apoteket.

Bakgrunnen for terrorhelvetet utført mot norske småbarn var helsebyråkratiets mål om å sørge for at folk ikke lengre ble tannløse. Forebyggende tannbehandling ble foreskrevet for landets skoletannleger. Oppskriften var å fylle amalgam. Kvikksølvet ble vurdert som mye sterkere enn emaljen. Selv etter fluorens inntogsmarsj, og etter at vi pusset og skyllet på rekker i klasserommene, fortsatte amalgambehandlingen.

Regningen betales av dagens 40+ – generasjon. Jævelskapet med amalgamlinja er at kviksølvet utvider seg i varme og trekker seg sammen i kulde. Det er med andre ord bare et spørsmål om tid før tanna sprenges i stykker av fyllingen. Knekkes hjørnene er eneste løsning “krone”. Bra navn. En krone koster fortvekk 6000 – 7000 kroner. En kronebygger har klart å ta verdensmarkedet. Flott. Da setter du prisen sjæl.

Egentlig bør folk som har fått denne behandlingen organisere seg og samlet oppsøke pasientskadeerstatningsnemda for å kreve alt refundert; alle kronene og en klekkelig erstatning for plagene vi systematisk ble påført. Helsedepartementet er skyldige. De sende ut forskriften som påla skoletannlegene oppgaven. Den ble stort sett fulgt i hele landet, med visse unntak som i Bærum. Der ga skoletannlegene jevnt blaffen…mulig de hadde hørt og om trodde på fluorens effekt. Mens de sløyeste, de eldste ofte, tror jeg, av deres kolleger, stevnet frem med forebyggende amalgambehandling.

Sommer’n starter med softis på Flora

Det fineste med brutterns bursdag var ikke de gamle tantene som kom med gaver, kakene, og var vi veldig heldige, men så heldige kan jeg egentlig ikke huske at vi var, men det ville ha vært en opphøyd lykke, selvsagt; godteri og brus. Nei, det forekom nok ikke. Men det aller fineste med brutterns bursdag var at det var dagen vi slapp å gå med lange underbukser. 30. april. D-dagen for sommeren.

Selvportrett - 040409 002Det var bare en eneste ting som toppet at vi slapp de uutholdelige varme underbuksene: den tradisjonsrike kveldsturen til Flora der lemmane ble slått ned den dagen, dagen før 1. mai. Det var neppe en tilfeldighet at lemmane falt 30. april. Arbeidernes Internasjonale Solidaritetsdag var en festdag i Fredrikstad. Da ble bygatene fylt av sangkor, marsjerende folketog, taler på torget, gratis barnekino på Speilet, festglade voksenmennesker som smilte, og pappaer som hadde god tid og litt gløttende lommebok for pølser og is. Ikke rart vi unga likte den dagen. Neste gang pappas lommebok fikk gløttende åpning var første fellesferiedag. Nei, det er ikke helt sant. 17. mai var ikke så borte den heller, men hos oss var 1. mai på en måte viktigere. Den dagen var litt gladere. 17. mai var litt mer alvorlig. Da var det så mye snakk om krigen og maidagene i 1945, som om vi unga hadde noen forutsetninger for å skjønne særlig mye av akkurat det.

Men før vi kom til 1. mai, så hadde altså bruttern, en skikkelig storebror, han var mye større enn meg, to år faktisk, bursdag, og da var det både av med de lange undisene og softis på Flora. Uteserveringen på Flora symboliserer sommer’n i Fredrikstad. Alltid fullt på Flora på varme sommerdager. Der sto vi i kø for å få bord. Riktig jevt å finne eget bord på Flora. Vi tok det selv om ikke alle fikk egen stol. Stas er nok det helt dekkende uttrykket. Flora var et pustehull, et sted å se og bli sett.

Den gang ble softisene utelukkende servert i kjeksstruller. Sjokoladestrø fantes, men det likte vi ikke. Vi ville ha den softishvit, stor, høy, bred og litt vanskelig å spise uten å søle. Ikke at vi var så veldig opptatt av om vi sølte litt is på klærne, men sølte vi  så fikk vi jo ikke spist den. Og vi ville ikke unngå en eneste munnfull, eller rettere sagt eneste slikk. Vi slikket den rundt og rundt, og oppover.

Softisspising er høytidsstemt, selv i dag, og softissesongen starter fortsatt 30. april, selv om jeg ikke lengre bor i Fredrikstad og selv om jeg ikke vet om Flora engang fortsatt serverer softis. Bjørnen, ølstedet for de godt voksne mannfolkene i min barndom, eksisterer i hvert fall ikke lengre. Nesten ikke noe er som før, men for meg er 30. april softisens sesongstart og årets første sommerdag. Da, og først da, er tiden inne for softis og sommer.