Tag Archives: journalistikk

Publisert i Nationen lørdag 11. juni.

Jeg er av dem som står opp tidlig. Sånn har det vært gjennom mange år. Ikke alltid av lyst, men alltid drevet av noe jeg har tenkt er verdt å stå opp for.

Å stå opp tidlig kan være lett. I alle fall om du tenker at du kan gjøre en forskjell, at det du skal er viktig, at andre er avhengig av deg. Bare spør nybakte småbarnsmødre.

Kaldt, mørkt og vått vær kan riktignok friste de fleste til å bli under en lun og varm dyne. Jeg husker mørke og regntunge morgenstunder i isende vind, på valgkamp med brosjyrer og argumenter. Valgkamp er verdt å stå opp for. Sånn var det i alle fall for meg før journalistikken tok meg.

Mange tusen ildsjeler skal opp i otta og drive valgkamp om ett års tid. De tror på et bedre samfunn. De skal ut i gatene. De skal agitere. De skal jobbe for å vinne hver eneste stemme. Det er viktig. De skal gjøre en forskjell.

Grasrota i Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV får en inspirasjon i dagens avis. Meningsmålingen som er tatt opp denne uken, viser at det er mulig. Det er mulig å innta regjeringskontorene. Det er mulig å gjøre en forskjell.

Regjeringen Erna Solberg nyter allmenn respekt. Det viser målingen her i avisen i går. Dagens måling viser at valget i 2017 er helt åpent. Det er tid for å mobilisere. Skal FrP fortsette å forandre landbruket, vil det ikke bare være små teiger og småbruk som legges brakk.

Et levende landbruk i hele landet og å ta hele landet i bruk henger nøye sammen med fremtiden til levende bygdesamfunn og avgjør muligheten for næringsmiddelindustrien. Mye ligger i potten for valget i 2017.

Jon Georg Dale vil vise fram sitt framtidsbilde for landbruket i løpet av høsten, fortalte han til Bondetinget på Lillehammer denne uken. Det bør samle de rødgrønne og inspirere medlemmene til lang innspurt mot 2017-valget.

Rino Andersen er nyhetsredaktør i Nationen

Publisert i Nationen lørdag 28. mai.

Rygge har for meg alltid vært synonymt med fly. Det henger sammen med oppveksten i Fredrikstad. Rygge og fly er synonym – altså ord som betyr det samme. Det hang i alle fall sammen som erteris: Rygge og fly.

Rygge er også blitt ketsjup. Om det er hele folkets favoritt, vet jeg ikke, men Iduns ketsjup har vært der så lenge jeg har vært her. Eller – det virker i alle fall sånn. Den skal forresten fortsatt produseres i Rygge.

Orkla hørte på folk flest. Selskapet tjener tross alt store penger på å produsere ketsjup i Rygge. Det er superlønnsomt, og vi er mange som liker at ketsjup vi er glade i produseres her i landet og aller helst med norske tomater. Det gir mersmak.

Sånn er det jo ikke med å fly fra Rygge. I mange år har Rygge og fly blitt til Rygge og Ryanair. Det er ikke god merkevarebygging. Noen bryr seg ikke om at Ryanair er tatt med buksene på leggen. Selskapet har grovt underbetalt ansatte, dels med ansettelse i Irland og derfor også utenfor norsk skatte- og trygdesystem.

For mange av oss er Ryanair ett selskap vi velger bort. Det oppleves ugreit å fly med selskap som ikke betaler sine ansatte en lønn å leve av. Sånn kan vi ikke ha det. Da går det til sjuende og sist ikke rundt i det norske samfunnet.

Flyavgiften på 88 kroner per flyreise er Solberg-regjeringens variant av poseavgiften. Regjeringen fikk med seg Venstre og KrF for å skaffe staten en milliard kroner for å dekke opp for skattelettelser til de aller rikeste. Ryanair bruker avgiften som forklaring på at selskapet må legge ned den norske basen på Rygge.

Forklaringen holder ikke vann. Den er tullete. At også andre ansatte på Rygge mister jobben er beklagelig, men flyplassen skulle aldri blitt etablert. Det er å leve med. At Ryanair bruker muligheten til å legge ned sin norske base, er derimot ikke like beklagelig.

Rino Andersen er sjefredaktør (konst.) i Nationen

Publisert i Nationen lørdag 21. mai.

Ting tar tid, er ett utsagn det er enkelt å slå om seg med. Denne uken har jeg tenkt litt på det – sammen med ett av de aller mest kjente sitatene fra Sveriges store sosialdemokratiske leder Olof Palme.

Politikk er å ville, sa Palme i mai 1964. Senere er sitatet brukt og gjenbrukt utallige ganger. Den tidligere SV-lederen Erik Solheim satte Palme-sitatet som tittel på sin egen erindringsbok 39 år senere.

Det gikk to generasjoner fra Palmes tale til Erik Solheims gjenbruk. Solheim ville peke ut en ny kurs for den politiske debatten for venstresiden i norsk politikk. Ting tar tid på høyresiden også.

Sist helg ble det klart at det vil ta minst 30 år før landbruksminister Lars Sponheims løsdriftskrav vil bli gjennomført. Søndag signerte bondeleder Lars Petter Bartnes årets jordbruksavtale med staten. Der er løsdriftskravet flyttet med ti år, fra 2024 til 2034.

Norske bønder kan dermed fortsatt ha kyrne på bås. Der kan de tjores fast i alle fall i nye 18 år, etter at landbruksminister Jon Georg Dale la båsfjøset på bordet søndag. Det var løsningen for å få signaturen fra bondelederen.

Småbrukarlagets Merete Furuberg hadde da allerede kastet kortene. Det gjorde hun lørdag kveld. Hun lot seg altså ikke disiplinere av Statens forhandlingsleder og tok igjen ett brudd. Under ett døgn senere satte Lars Petter Bartnes enda en gang Bondelagets signatur på avtalen.

Stortinget har det endelige ordet. Om få uker vet vi om Dale har lyktes med å spenne bein på Sponheims drøm å bedre dyrevelferden for norske kyr.

Selv om Stortinget ikke gir sin tilslutning, så er det uansett sånn at bedringen for kyrne er et langt lerret som langsomt blekes.

Ting tar tid.

Rino Andersen er sjefredaktør (konst.) i Nationen

Publisert i Nationen lørdag 14. mai.

Annonsene kom først. Deretter kom artiklene. De kom for å fylle ledig plass på sidene. Sånn var starten på papiravisenes historie.

Siden kom idealismen. Redaktørenes inntog. Det skarpe skillet mellom nyheter, kommentarer og annonser. Ingen skal være i tvil om hva som er hva. Det handler om troverdighet.

Regler er utformet, trimmet, forbedret og pressens egen selvdømmeordning har gjennom årtier utviklet og forbedret kjørereglene for å opprettholde skillet mellom redaksjonelt innhold og annonsørenes betalte innhold.

Internett har skapt ny utfordring. Pressens Faglige Utvalg (PFU) trakk nye grenser gjennom fjoråret. Store mediehus utfordret grensene. Norsk Redaktørforening lagde nye retningslinjer. PFU ga ledende medieselskap smekk over fingrene for å ikke være tydelige nok.

Forbrukerombudet reagerte og vi fikk en presseetisk debatt i det offentlige rom. Vi skulle derfor trodd at de nye reglene som er utformet er tilstrekkelige for å etablere tydelig skille mellom journalistikk og reklame.

I solrike Bergen denne uken er det lagt fram undersøkelser som dessverre viser at det skarpe skillet mellom journalistikk og betalt innhold ikke er skarpt nok. Undersøkelser kan tyde på at halvparten av leserne ikke ser forskjell på redaksjonelle artikler og artikler som er kjøpt og betalt av annonsører.

Halvparten av landets journalister mener betalt innhold ikke er tydelig nok merket. Hver tredje redaktør mener det samme, viser årets medieundersøkelse som professor Frank Aarebrot la fram torsdag.

Vårt løfte til våre lesere at vi skal merke tydelig nok. Ingen skal være i tvil om hva som er hva. For oss handler det om troverdighet.

Ha god lesning og en god helg!

Rino Andersen, sjefredaktør (konst) i Nationen.

Publisert i Nationen lørdag 7. mai

Vi har en mediekrise. Ingen ser bunnen. Denne uken nådde krisen Stortinget. Dagbladets tidligere sjefredaktør Jon Olav Egeland beskrev medienes oppskrift for å komme ut av krisen med at «vi syr fallskjermen på vei ned».

Mediekrisen er ett paradoks. Norske mediehus er nettsuksesser. Ingen medier i noen andre land har klart å ta så sterke posisjoner som de norske. Likevel er krisen i den digitale overgangen dyp, alvorlig og akselererende.

500 stillinger i mediehusene forsvinner i år. Det kommer på toppen av årevis med kutt og oppsigelser. Bare siden 2014 har mediene kuttet en milliard. Ytterligere en milliard i kutt er vedtatt, skriver Dagens Næringsliv som har regnet seg fram til at nye 500 må gå i år.

Mediekrisen handler om dramatisk inntektsfall. Først falt papiropplaget, og det faller fortsatt. Selv om antall lesere aldri har vært høyere, så er veksten i lesere i første rekke knyttet til gratis nyheter på nett.

Annonsørene svikter. Papirannonser er erstattet av nettannonser, men ikke i de tradisjonelle mediehusenes nettaviser. Google og Facebook er vinnerne. De enkelte mediehusene klarer ikke å matche spredningen kombinert med treffsikkerheten Google og Facebook tilbyr.

Mediekrisen handler ikke utelukkende om mediene. Det er en krise som angår det norske demokratiet. Spørsmålet er om vi kan oppebære et demokratisk samfunn uten redaksjoner med tilstrekkelig økonomisk kraft til å gjøre jobben.

Schibsted jobber for å tilby mikrobetaling. Da kan du stykkprisbetale for særlig interessante artikler. Den modellen er interessant, men bygger den tilstrekkelig kraft for journalistikk som ikke gir raske inntekter?

Mikrobetaling kan forsterke klikkjournalistikken. Det kan ramme viktige journalistiske løp. Da vil demokratiet svekkes.

Rino Andersen er sjefredaktør (konst.) i Nationen

Publisert i Nationen lørdag 30. april.

Tenk om denne avisen, dagens Nationen som du akkurat er i ferd med å lese, kan brettes sammen og bli så liten at du kan ta den med deg i en vanlig bukselomme. Tenk at den hver eneste dag oppdaterer seg, at den hver eneste dag er fornyet. I tillegg er den akkurat slik du kjenner den.

Dagens papiravis er nøyaktig som beskrevet i avsnittet du akkurat har lest. Vi har laget den for mobilen din. Du kan lese den på mobilen. Du ser hver eneste side, og du kan lese artikkel for artikkel. Vi har laget en mobiltilpasset e-avis.

E-avisen er ikke en ny oppfinnelse. Vi har hatt e-avis i flere år. Teknisk flinke folk har i flere år lastet den daglige avisen ned til sin mobiltelefon, men lesbart har det ikke vært. Mobilen har vært for de raske nyhetene, for den oppdaterte nettavisen. Fra denne uken er mobilen også for e-avisen.

Mange foretrekker avisen slik de kjenner den. Mange vil ha ett redigert nyhetsbilde med en forside, med en tydelig start og en tydelig slutt, en avis som på ett vis stopper nyhetsdøgnet hver 24. time. Det kan kombineres med å lese oss digitalt, for eksempel på en mobiltelefon.

Glem treg postdistribusjon. Glem å gå ut til postkassen i drittvær. Det eneste du må gjøre er å laste ned en egen app, et lite dataprogram, så har du gjort din del av jobben. Resten gjør vi, og vi gir deg avisen tidligere enn før. Allerede kvelden før får du morgendagens papiravis til din telefon. Der ser du avissidene slik du kjenner dem.

Abonnenter får e-avisen helt gratis. Du har allerede betalt. Abonnementet ditt gir deg fri tilgang til Nationen i alle kanaler. Abonnementet inkluderer papiravis, løpende oppdaterte nyheter på nett og mobil og e-avis på desktop, lesebrett og mobil. Test gjerne mobilutgaven allerede i dag.

God lesning og god helg!

Rino Andersen er sjefredaktør (konst.) i Nationen

Denne kommentaren sto på trykk under vignetten Herfra i Nationen lørdag 16. april

Lokalavisfolk fra over 100 av landets minste aviser er denne helgen feststemt samlet på Fornebu i Oslo.

250 flinke kolleger har natt til i dag festet, feiret, smilt og delt gode historier fra Landslaget for lokalavisers (LLA) 40 første år. Så lenge har landets minste aviser hatt sin egen organisasjon.

LLA er en viktig stemme i mediemangfoldet. Den organisasjonen samler noen av våre viktigste bedrifter for å levendegjøre og smøre demokratiet i lokalsamfunn i hele landet.

Dagspresseutvalget la fram sin innstilling i 1982. Samme år passerte medlemstallet til LLA 30. I år er medlemstallet 108, står det i LLAs årsmelding. Deres samlede opplag er på 330.000.

110 nye aviser er etablert etter at de minste avisene kom inn i pressestøtteordningen i 1989. Tilveksten viser at ordningen ikke er konserverende, sa generalsekretær Rune Hetland på organisasjonens pressefrokost i Oslo torsdag. Den viser også et sterkt behov for journalister som ligger tett på de politiske sakene der folk bor.

Lokalavisene heier på og passer på lokalmiljøene. Sosiale medier som Facebook er en dårlig erstatning for lokalavisenes postlistesøk, dekning av kommunestyrer og utvalgsmøter, eller ta opp urettferdighet og overkjøring av enkeltmennesker i enhver avkrok.

Mange viktige og vesentlige nyhetssaker vil aldri bli satt på dagsorden om store regionaviser, riksaviser eller riksdekkende radio- og TV-stasjoner står alene tilbake. Den mangesidige norske mediebransjen er avgjørende for et levende demokrati.

Vi gratulerer LLA-folket med jubileet. Mandag morgen er det igjen «striskjorte og hardt arbeid som gjelder». Uten lokalavisene blir det norske demokratiet fattigere.

Rino Andersen er sjefredaktør

(konst.) i Nationen

Publisert i Nationen 9. april.

En helt typisk høstdag i Oslo: Vinden kom litt nordfra. Regnet sildret. Temperatur omtrent som denne uken, noen grader over null. Vinteren var ennå ett stykke unna. Dagen var som mange andre, men 1. november 1996 skrev seg likevel inn i norsk pressehistorie.

Tre solide pressefolk, gode navn i bransjen, markante folk, byttet ut avispapir med noe helt nytt. De etablerte en av verdens aller første rendyrkede nettaviser. Det skulle gjøre dem selv styrtrike da de solgte seg ut få år senere.

Nettavisen så dagens lys 1. november 1996. Grunnleggerne Knut Ivar Skeid, Odd Harald Hauge og Stig Eide Sivertsen la ikke fingrene imellom når de tegnet morgendagens mediebilde: Der var det ikke plass til papiraviser. Alle ville være borte innen 20 år.

Papiravisenes død er senere spådd av mange. Faktum er at veldig mange foretrekker sin daglige avis. De vil ha den levert i postkassen. Det er rett og slett sånn at veldig mange ikke kan tenke seg å bytte ut papiravisen med løpende nyheter på nettet.

Papiravisen har mange fortrinn. Den har en start, en slutt, og den er redigert. Den gir raskt oversikt over det aller mest vesentlige og det som er litt mindre viktig. Den holder folk oppdatert og orientert.

Vi skal fortsatt ta vare på Nationen. Vi tror på det redigerte produktet, og vi skal utvikle både papiravisen og våre digitale tilbud. Vi skrur, justerer, endrer og forbedrer oss hele tiden. Vi tar opp video. Vi utvikler grafikken. Vi utvikler fortellerteknikkene digitalt.

Teknisk og funksjonelt er det bare ett punkt som skiller oss og Nettavisen: Vi er til for våre abonnenter. Det vi publiserer av eget journalistisk arbeid må du logge deg inn for å lese. Det betyr at abonnentene våre skal få alt på alle plattformer. Test oss gjerne på PC eller mobil i dag. Du har allerede betalt. Det er bare å logge seg inn.

Rino Andersen er sjefredaktør (konst.) i Nationen