Publisert i Nationen lørdag 14. mai.
Annonsene kom først. Deretter kom artiklene. De kom for å fylle ledig plass på sidene. Sånn var starten på papiravisenes historie.
Siden kom idealismen. Redaktørenes inntog. Det skarpe skillet mellom nyheter, kommentarer og annonser. Ingen skal være i tvil om hva som er hva. Det handler om troverdighet.
Regler er utformet, trimmet, forbedret og pressens egen selvdømmeordning har gjennom årtier utviklet og forbedret kjørereglene for å opprettholde skillet mellom redaksjonelt innhold og annonsørenes betalte innhold.
Internett har skapt ny utfordring. Pressens Faglige Utvalg (PFU) trakk nye grenser gjennom fjoråret. Store mediehus utfordret grensene. Norsk Redaktørforening lagde nye retningslinjer. PFU ga ledende medieselskap smekk over fingrene for å ikke være tydelige nok.
Forbrukerombudet reagerte og vi fikk en presseetisk debatt i det offentlige rom. Vi skulle derfor trodd at de nye reglene som er utformet er tilstrekkelige for å etablere tydelig skille mellom journalistikk og reklame.
I solrike Bergen denne uken er det lagt fram undersøkelser som dessverre viser at det skarpe skillet mellom journalistikk og betalt innhold ikke er skarpt nok. Undersøkelser kan tyde på at halvparten av leserne ikke ser forskjell på redaksjonelle artikler og artikler som er kjøpt og betalt av annonsører.
Halvparten av landets journalister mener betalt innhold ikke er tydelig nok merket. Hver tredje redaktør mener det samme, viser årets medieundersøkelse som professor Frank Aarebrot la fram torsdag.
Vårt løfte til våre lesere at vi skal merke tydelig nok. Ingen skal være i tvil om hva som er hva. For oss handler det om troverdighet.
Ha god lesning og en god helg!
Rino Andersen, sjefredaktør (konst) i Nationen.