Category Archives: Medier

Ble dum uten avis

Publisert i Nationen lørdag 19. mars.

Er det greit ikke å ha en papiravis? Kan du like gjerne klare deg uten? Mange gjør det. Avisbudene stopper ikke lenger ved hver eneste postkasse. Nyhetene strømmer hele døgnet gjennom nettet. Alt er på nett og vi har alltid tilgang.

Tore Renberg tok bokelskerne med storm i 2003. Det er selve gjennombruddsåret for Stavanger-forfatteren mange av oss har hatt kjær siden. Han debuterte mange år tidligere, men det var i 2003 at han kom på alles lepper.

«Mannen som elsket Yngve» ble Renbergs store gjennombrudd. Boken er solgt i over 150.000 eksemplarer. Den er oversatt til sju språk. En helt fantastisk bok som Renberg siden har fulgt opp med flere fabelaktige romaner.

Mange av oss har sans for Tore Renberg. Stillfarende, flink og mangesidig er han. Han har prøvd å «gå papirløst». Det gikk en periode. Deretter kom hans bekjennelse i en kronikk trykket og utgitt i en tradisjonell papiravis.

Han ville ikke være en dinosaur i familien, men gå foran med nye medievaner. Alle har jo flotte telefoner, brett og PC-er. Det var mest spørsmål om vaner. Her er det bare å følge med i tiden, tenkte han.

Papiravis-stoppen ble en pause. Han er igjen abonnent på papiravis. Han konkluderte med at hele familien ble dummere uten avis. De flotte skjermene er fine til nyheter, men enda bedre til alt annet, er hans konklusjon.

Papiravisen har mange fortrinn. Den setter og oppsummerer nyhetsdøgnet. Den er redigert. Den er sammenstilt. Den har en start og en slutt. Den gjør det enkelt å skille mellom alt som er vesentlig og mindre vesentlig.

Vi skal passe på Nationen. Naturligvis skal vi utvikle oss på alle digitale plattformer og holde deg løpende oppdatert, men vi skal også sørge for at du som foretrekker papiravisen, skal få den beste Nationen som er mulig å utgi.

Vi tuller ikke med papiravisen.

Advertisements

Tid for nerding

Publisert i Nationen lørdag 12. mars

Verden er lovregulert, men alt befinner seg ikke i tunge lovsamlinger. De kan virke for det. I en verden som gjennomgår digitalrevolusjon inn mot det som av mange spås å bli som en ny førindustriell tid, fortjener de digitale nerdelovene litt ekstra oppmerksomhet.

Disse nerdelovene som her er omtalt, er listet opp på Espen Andersens blogg. Han foreleser på BI om teknologi og strategi. Hele hans blogginnlegg om «De digitale nerdelovene«, som han har skrevet sammen med Silvija Seres, president i Polyteknisk forening, er også gjengitt som kronikk i Aftenposten.

Moores lov er over 50 år. Den er en sånn nerdelov som virker. Den sier at antall transistorer på et areal dobles hvert andre år. Den beskriver med andre ord veksten i regnekraft. Dagens smarttelefoner er bitte små, men har datakraft tilsvarende superdatamaskinene vi hadde for bare 15 år siden.

Metcalfes lov (1993) sier at verdien av et kommunikasjonsnettverk vokser kvadratisk med antall brukere av systemet. Den beskriver med andre ord mekanismen om at vinneren tar alt. Eksemplene er lett å peke på: Facebook, Google og finn.no er tre eksempler på tunge drivere for bransjen Nationen navigerer i.

Brooks lov (1975) burde NAV tenkt litt på. Den sier at det å supplere et forsinket dataprosjekt med enda flere utviklere, bare forsinker det enda mer. Også Oslo Sporveier kunne vel med fordel tenkt litt på den loven i utviklingen av Flexus.

Amaras lov sier at på kort sikt overvurderer vi teknologiens effekt og undervurderer den på lang sikt. Du husker kanskje alle reisebyråene vi omga oss med for få år siden. Internett rev plutselig og med ett eneste slag beina under hele bransjen.

Sånn virker Internett. Vi får nye muligheter. Vi tar dem i bruk. Vi endrer vaner, og samtidig fortsetter vi i stor grad som før. Tilsynelatende skjer det ingen ting før du en dag våkner opp til nye spilleregler og alt er forandret.

Mye av det vi holder på med i dag vil robotiseres eller vil rett og slett forsvinne. De digitale nerdelovene virker. Det er disse lovene som gjelder når vi planlegger hvordan vi skal møte morgendagen.

Rino Andersen er sjefredaktør (konst.) i Nationen

Quote

Gull eller gråstein

Publisert i Nationen lørdag 5. mars


Facebook er nettets aller største gigant. Mark Zuckerbergs nettsamfunn for universitetsstudenter og ansatte i USA, sjøsatt i 2004, er i mange deler av verden ikke bare synonymt med Internett, men selve navnet på Internett.

Facebook er blitt Internett. Sånn kan det gå også i resten av verden. Det er kjøttvektas lov som driver utviklingen. Facebook har endret hvordan vi lever, leker, lærer og jobber.

Facebook er den viktigste trafikkmaskinen for de fleste av landets nettaviser. Også for oss i Nationen er Facebook en del av distribusjonsstrategien. Vi poster daglig artikler, nyheter og kommentarer på Facebook. Der deler vi litt av vårt stoff og gjør det tilgjengelig for alle

Sånn har det vært en lang periode, men nå drar det seg ytterligere til. Norske Teknisk Ukeblad vil poste hele artikler på Facebook. Da kan du lese artiklene og se videoene direkte på Facebook, i din egen nyhetsfeed, sammen med oppdateringer fra dine venner med de ferskeste feriebildene. Du skal ikke lengre måtte klikke deg inn på Teknisk Ukeblad for å lese det mediets nyheter.

Det er å oppfylle Facebook store våte drøm: Å ha alt innhold på Internett kun hos seg selv. Mediene inviteres til å legge stoffet ut på såkalt Instant Articles. Oppsiden er at mediehusene oppsøker leserne. De skal slippe å oppsøke mediene. Den eneste adressen folk flest skal trenge i sin nettleser er Facebook. Der skal du få alt.

Vi er skeptiske. Vi tenker det ikke tjener det norske demokratiet å ha Facebook som redaktør og at norske mediehus ender opp som rene innholdsprodusenter av enkeltartikler som Facebook tenker er greit å distribuere.

Fasit for morgendagen har ingen. Ikke vi heller, men Facebooks invitasjon som kan legge mediehusenes egne nettsteder døde, bør ikke i alle fall omfavnes med blåøyd entusiasme.

Rino Andersen er sjefredaktør (konst.) i Nationen

Sammen alene

Mediekonsernet Schibsteds aller mektigste toppsjefer har denne uken (uke 8 i 2016) sendt ut en invitasjon til en samlet norsk mediebransje. Toppsjefene i selskapet bak finn.no, Aftenposten, VG, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad her i Norge, vil samle alle nyheter fra norske redaksjoner på ett felles nettsted.

Invitasjonen til samarbeid for en hardt presset mediebransje som blør under de internasjonale storspillerne Facebook og Googles skattefrie reise inn til norske markedsføringsbudsjetter, og som stikker av med flere milliarder kroner av norske annonsørers årsbudsjetter, er veldig interessant.

Mediebransjen kan med fordel gjøre mye felles. Vi kan for eksempel ha felles innloggingstjeneste, etter modell av bankene. Vi kan ha felles annonsenettverk, slik at vi kan tilby annonsørene mer skreddersøm og bedre dekning. Vi vil fortsatt ikke stille likt med Google og Facebook. Vi skal også forsvare norske arbeidsplasser, norsk verdiskapning og betale skatt til det norske fellesskapet, men det er mulig å tilby mer skreddersøm.

Det er mindre sannsynlig å samarbeide om en felles redaksjonell tjeneste. Ikke først og fremst fordi det er utfordrende å bygge en forretningsmodell, men det kan true mediemangfoldet. Vi skal ikke bare ha et mangfold av ulike medieformater som tekst, video og lyd. Viktigere er det redaksjonelle mangfoldet målt ut fra medienes redaksjonelle ulikheter i innhold. Det er helt vesentlig å sikre grunnlaget for at de redaktørstyrte og uavhengige redaksjonene fortsatt kan smøre det norske demokratiet.

Vi trenger uavhengige redaksjoner, styrt etter redaktørplakaten. Grunnlaget kan gjerne være en blanding av idealisme og virksomhetenes ulike visjoner. Det står om innsyn, det står om ulikhet, det står om å speile ulike sider og interesser i samfunnet. Det kan være behagelig å ikke vite, men du har ikke godt av det.

Rino Andersen er sjefredaktør (konst.) i Nationen

Dette blogginnlegget sto på trykk i Nationen lørdag 27. februar.

Glad i avisa mi

Jeg er så glad i avisa mi. Da jeg så at dere ikke skal legge ned papiravisa ble jeg innmari glad. Jeg kan ikke tenke meg å ikke ha Nationen hver dag. Den hører hjemme på kjøkkenbordet og den hører hjemme på salongbordet i stua, skrev en av våre mangeårige lesere i en mail til meg.

Papiravisa skal fortsatt utgis seks dager i uka. Den skal fortsatt være gjenkjennelig og gjennomarbeidet. Vår avis skal gi et redigert bilde med prioriterte nyheter, reportasjer og meninger som skal gi en god oversikt over det siste døgnets viktigste hendelser og aktuelle spørsmål innenfor landbruk, matproduksjon og bosetting i hele landet.

Mobilutgaven og nettavisen vår gir deg også alt som står i papiravisen. Kanskje ikke samtidig. Der kan nyhetene og reportasjene komme tidligere, men også senere. I tillegg har vi mer innhold i de kanalene. Der er det ofte lenker direkte til rapporter, andre saker, det er flere meninger, videoer, flere bilder og kanskje også en litt annerledes og beriket grafikk. Men i all hovedsak så er selve stammen av innhold likt. I tillegg er typografien lik. Du skal rett og slett oppleve at Nationen er Nationen i alle kanaler.

Alle våre lesere er like viktige. Du skal få Nationen slik du vet at Nationen skal være. Nationen skal være helt gjenkjennelig. Vår journalistikk skal være like grundig. Vår typografi skal du kjenne igjen, selv om stoffet er tilrettelagt litt forskjellig for de ulike kanalene. Uansett hvor du vil lese oss, så skal vi gi deg Nationen slik du kjenner oss i alle kanaler. Om du foretrekker mobilen eller papiravisa så skal vi gjøre alt vi kan for å sette dagsorden gjennom nyheter og historier om landbruk og matproduksjon og vi skal være distriktenes stemme og møteplass.

Mobilutgaven av Nationen vokser raskest. Om du har lest denne på din mobil eller i papiravisa, så er vår helgehilsen den samme: Ha en fin lesestund og en flott helg!

Rino Andersen er sjefredaktør (konst.) i Nationen

Denne artikkelen sto på trykk i Nationen lørdag 20. februar.

Mat og landbruk

Jeg er så spent. Med forventning henter jeg avisa i postkassa hver eneste dag. Jeg gleder meg alltid, sa borddamen. Vi var midt i en middag. Selskapet var hyggelig. Forventningsfullt ventet jeg på fortsettelsen: – Jeg er så spent på hva dere har funnet på, fortsatte hun.

Hun har helt rett. Det handler om å velge, velge de riktige sakene, velge de riktige kildene, velge de riktige vinklingene. Mye av det du ser i den daglige avisen er strengt tatt ikke resultat av løpende og daglige valg. Mye må vi dekke. Det ligger i kontrakten vi har med deg som abonnerer. Nationen skal for eksempel alltid være først, best, mest grundig og ledende på alt som handler om det årlige jordbruksoppgjøret. Sånn er det bare. Det er en del av vår kontrakt med våre lesere.

Samtidig skal vi velge mellom nyheter, mellom aktualiteter, og vi skal selvsagt finne på, altså sette saker og spørsmål på dagsorden. Da har vi et styringsverktøy som skal sikre at vi holder vår del av avtalen. Vi skal gjøre landbruk, matproduksjon og bosetting i hele landet viktig for alle.

Vi skal sette dagsorden gjennom nyheter og historier om landbruk og matproduksjon, og vi skal være distriktenes stemme og møteplass. Det er setningene vi styrer etter. I tillegg har vi utviklet ett sett med saksområder, hos oss kalt stolper, som vi i særskilt grad skal sørge for blir dekket – og blir satt på den offentlige dagsorden – og blir en del av den store, felles samtalen.

Vi sjekker oss selv løpende. Nationen skal ikke være best på alt, men vi skal oppfylle kontrakten og passe på våre områder gjennom en våken og kritisk journalistikk som både skal avdekke og avsløre, og kanskje også stimulere og inspirere. I disse dager dypdykker vi i hvordan vi løser vår del av kontrakten. Målet er å bli enda litt bedre, litt mer relevant for deg som er opptatt av landbruk, matproduksjon og bosetting i hele landet.

Rino Andersen er sjefredaktør (konst) i Nationen

Denne sto på trykk i Nationen lørdag 13. februar.

Ny mobilutgave for Nationen

Nationens mobilutgave er fornyet. Det er resultatet etter at Nationen fra i dag  redigerer onlinekanalene manuelt. Omleggingen styrker prioriteringen og i særlig grad mobilutgaven.

Nationen har siden sommeren 2013 vært på WordPress. Den gang var integrasjonen mellom vårt redaksjonelle system, Newspilot til Infomaker og WordPress helt grei, men ikke sømløs for journalister i en hektisk arbeidshverdag. Vi valgte den gang å ha en automatisk flyt som samtidig var prioritert, og vi la mest vekt på desktop.

Vår mobilfokus tilsa den gang at vi skulle være responsive: Alt skulle passe for alt – for alle duppeditter og alle skjermer, og det gjorde det. Vi var tidlig ute med responsivt design. Det funket perfekt. Det ga en bra mobilutgave, men front på desktop og front på mobil funker ikke helt likt likevel.

En godt promotert forsidesak på en nettutgave kan faktisk ligge ganske langt ned på siden. Det går helt fint, om du ikke har elementer på fronten som stopper leseren. Er det god flyt på siden, så følger leserne med helt til bunnen av siden din, og sakene vil virke godt. Det er faktisk et poeng å ha gode saker litt langt nede på desktop.

Fint det, men for mobilbrukere er det en dårlig tilrettelegging. Hvem gidder å bla en meter på mobilen for å se etter gull, eller nyheter du egentlig bør få med deg. Slik er ikke verden.

Vi var med andre ord nødt til å ta mobiltenkingen ett hakk lengre. Responsivitet er avgjørende og fortsatt viktig, men all redigering må være tilrettelagt for mobilleserne. Vi har derfor lagt om fra autoflyt til manuell prioritering og redigering av alt vi gjør online.

Vi skal være sikre på at mobilbrukerne får med seg det vi tenker at ingen av våre brukere, dem som vil ha og som trenger å ha Nationens redigerte nyhetspakke skal få den raskt, effektivt og være sikre på at de er godt orientert uten at de bruker mer tid enn nødvendig.

Nationen desker aktivt de viktigste nyhetssakene. Sammen med lederen, landbruksbloggen, kommentaren og dagens intervju er det vår aktive meny på mobilutgaven. I tillegg lister vi anbefalte artikler og vi tilbyr et nyhetsarkiv med ytterligere 40 «sist publiserte» nettsaker (som brukeren aktivt kan klikke fram).

Omleggingen gir en bedre prioritert topp på nationen.no. Omleggingen er motivert ut fra:

  1. Styrke mobilutgaven
  2. Ha en prioritert førsteseksjon (samle alle de viktigste sakene på toppen av desktop-siden)
  3. Promotere andre viktige saker (anbefalte saker på mobilen som vi gir bedre visning i flyten nedover på desktop-siden)
  4. Tilrettelegge for et «vanlig» nyhetsdøgn og helgelesning (vi kan skifte det manuelle rigget med et mykere rigg for å gi helgefølelse med flere featuresaker og bildedrevne artikler i helgene)
  5. I tillegg har vi god teknisk drahjelp med en sømløs integrasjon mellom det redaksjonelle publiseringssystemet og WordPress. Dermed kan vi like effektivt jobbe manuelt som i en automatisk oppdatert arbeidshverdag hvor artikkeltype og publiseringstidspunkt avgjorde hvor vi plasserte nyhetssakene på fronten.

I tillegg har vi skrudd litt på andre tilleggselementer som Nationens Twitter-fangst på mobilutgaven. Tanken er at startsiden på mobil skal være rask, prioritert, gi god oversikt over det vi mener leserne faktisk må ha og en mulighet for å hente opp mye, mye mer.

Ser du noe vi burde ha tenkt på, noe som du tenker kan gjøre oss vesentlig bedre, så setter vi pris på alle tilbakemeldinger. Gi oss gjerne et vink: Gjerne her på bloggen, på Facebook, på Twitter eller send oss gjerne en mail.

Gratis inn i solnedgangen

Mediehus stenger nettet. Hallingdølen gir alt til alle, på alle kanaler, forutsatt at leseren er abonnent. Fevennen fulgte etter denne uken. Hvor mange fullverdige gratis nyhetssteder er tilbake sommeren 2013?

20120519-aviser

Norske mediehus fulgte hakk i hæl da Brønnøysund Avis som landets første gikk på nett på midten av 90-tallet.”Alltid først-avisen” Dagbladet kom lynrapt etter og kappløpet var i gang.

Det har gitt norske mediehus et enormt fortrinn. Topplista over landets mest populære nettsteder beherskes av nyhetsmaskinene. Mediehusene har lært opp nye lesere til å se på nyheter som gratis. Prislappen kan bli mediemangfoldets oppløpsside inn i solnedgangen.

Det norske reklamemarkedet er ikke stort nok til å betale for mediemangfoldets kvalitetsjournalistikk. Det er en trussel mot demokratiet. Uten en fri presse som gjør jobben sin hver eneste dag, som overvåker maktinstitusjonene, som avdekker og avslører, som setter dagsorden, som underholder, men også gir innsikt og oljer den offentlige samtalen, forvitrer demokratiet.

Barfotjournalistikken, som svenskene benevner bloggsfæren, har sprengkraft og har lykkes med å avsløre og avdekke kritikkverdige forhold, men den systematiske overvåkningen kan ikke ivaretas av enkeltpersoner. Skal et åpent, inkluderende og demokratisk samfunn videreutvikles, er det en forutsetning at det er åpne og kontrollerbare prosesser og at maktinstitusjoner og  -personer ikke overlates til seg selv.

Mediehusenes svar på inntektsutfordringen ser ut til å bli brukerbetaling. Vi har sett enkelte modeller allerede; vi har Fiskaren som produserer en egen betalt nisjeavis på nett, vi har Hallingdølens “alt inkludert til abonnentene-modell” og vi ser at mediehus som Tønsbergs Blad ønsker å utvikle en mellomløsning, i  tillegg til VGs plussløsning, for å nevne noen av modellene vi så langt har sett i Norge.

Reklamemarkedet er ikke stort nok for å forsvare mediemangfoldet. Spørsmålet er hvor stor den digitale betalingsviljen er, og hva som skal til for at folk flest vil betale for å lese nyheter fra lokal-, nisje- og riksdekkende medier.

En hindring for tøffere og nye betalingsforsøk er ulike rammebetingelser for mediehusene. Papiraviser er momsfrie mens alt digitalt innhold – selv om det er blåkopiert fra papiravisen – belønnes med 25 % moms.

Ulike momsregimer lever reiselivs- og hotellbransjen godt med, men for norske mediehus er ulike momsregimer et marerittaktig skremselsdyr. Det kompliserer og hindrer innovasjon. Ulikhetene stopper utvikling av nye modeller for å selge nyhetspakker som kombinerer printkanaler og digitale kanaler, som mobil, lesebrett og tradisjonell web.

Frafall fra tradisjonelle medier (les: avispapir) plager mediehusene. I hovedsak er det like mange, eller flere, som leser nyheter i dag enn noen gang i historien, men papiravisen som gjør det mulig å utvikle god journalistikk mister stadig terreng til fordel for nettavisene hvor leserne får alt innholdet gratis.

De senere årene har det likevel skjedd mye som kan muliggjøre mediehusenes stadig sterkere behov for å finansiere journalistikken gjennom abonnementsordninger, som også omfatter digital utgivelse, som at:

1. folk flest kjøper mer over nett enn noen gang

2. salg av musikk og spill viser at også yngre lesergrupper har betalingsvilje

3. den teknologiske utviklingen kan muliggjøre helt nye betalingsmodeller, inkludert mikrobetaling som har lav teknologisk brukerterskel

4. rammebetingelsene (pressestøtte: moms og direkte tilskudd) kan bli utlignet mellom kanalene

For mediehusene, for den frie journalistikken, for mediemangfoldet som våre tradisjonsrike mediehus står for, haster det å komme opp med framtidsrettete modeller.

Internettets vesen er at nye brukervaner, som endring av nyhetskonsum fra papiravis en gang per døgn til løpende oppdatert nyhetsdekning på web/mobil, ikke er reverserbar. Internettet maler langsomt, men konstant, og de endelige trendskiftene – som følge av langsom nedpint og utarmet inntektsstrøm i godt etablerte forretningsmodeller – slår inn med massiv tyngde og brutalitet som en tsunami, når det først inntreffer.

Det er et åpent spørsmål hvor knekkpunktet befinner seg. Det er ingen som har fasit på handlingsvinduet mediehusene kan jobbe innenfor, men å utelukke at knekkpunktet inntreffer kan være å ta en historisk skamhøy risiko. Nye bærekraftige modeller må med andre ord etableres før knekken treffer inntektssiden så brutalt at kostnadskutt som monner i realiteten ikke lengre er mulig å kombinere med at mediehusene fortsatt kan fylle samfunnsoppdraget.

Det kommende året får vi mange flere Fevennen-modeller, Hallingdølen-modeller og mellommodeller. Det betyr ikke at alt kommer til å koste penger, men det betyr at kun fellesstoffet “på overflaten” blir tilgjengelig for gratisleserne. For dem som mener at alle andre skal plukke opp regningen ser det mørkt ut for å få tilgang til kvalitetsjournalistikken.

Spørsmålet er hvor mange gratis nyhetstjenester som er tilbake om ett eller to år. Spørsmålet er også hva disse tjenestene inneholder, hvor skrinne tjenestene er, hvor mange artikler du får lese før du må betale, eller hvor mye av hver artikkel du får lese før du må betale. Få har svarene, men ett svar som virker tydeligere enn noen gang siden internettet bergtok oss, er at vi ser starten på et nytt trendskifte: Gratis går langsomt inn i solnedgangen.

Analog miniblogg

20111020-010036.jpg
En bra og litt forbilledlig analog blogg som jeg snublet over i dag. Her ser vi bloggeren legge ut et kort innlegg med tydelig budskap. Det skaper brukerengasjement, ett spørmål og ett svar, og dermed er alle opplyste.
Så med 1 til 100-regelen kan vi slå fast at tre engasjerte har fjernet skyene (potensielt) for mellom hundre og 300 passive bloggbrukere.

En analog doblogg

Mange blogger er som papiraviser; det er mest enveiskommunikasjon; fra en til mange. Slik er dagens analoge blogg. Ser ikke så interaktivt ut, og det er kanskje å foretrekke, sant og si.

Doblogg-1 - oversikt

Fant denne i dag. Dagens analoge blogg ser faktisk ut til å ha blitt oppdatert minst en gang, og foreløpig ser det ikke ut som om det er etablert kommentarfelt.

Litt tettere på, ser bloggen slik ut:

Doblogg-2 - tett på

Kanskje best det ikke er satt av plass til kommentarer; kunne jo kvikt blitt ganske mange innlegg med mye annet som kværna heller ikke fikser, så som:

joggesko

pc

mobiltelefoner

gifteringer, glass, jakker, truser kanskje, og…