Isfrie vann, sol, stigende temperatur, lite vind. Alle tegn pekte på tørrflueboksen. Lett utstyrt med firerstang, tørrfluer og 6x-tipper i i alle vestelommene skulle årets første brunørret tas tørt.
Akkurat sånn gikk det ikke første mai-helga. Se hele fortellingen på tjuvfiskernes egen side.
Oppturen under årets sesongstart var Steins innkjøp av lavvu. En i tjufiskergjengen er visstnok 1/36-del same. Det er ikke til å stikke under en stol at oppturen for deltakerne dermed ble litt skjevfordelt, men at lavvo er kult, hersker det ingen uenighet om. At lavvuen ikke var utstyrt med speidervindu for vakovervåkning var ikke akkurat spesielt sentralt under sesongåpningen.
Tjuvfiskerne speidet aktivt; fra hengekøye, fra liggeunderlag ute i naturen, fra steiner, sløvt mens bøker ble gjennomlest og under hvileløs gange på øya vi campet. Den eneste som egentlig ga jevnt blaffen i vakspeiding var fuglebikkja Dimen. Han var dessto mer ivrig på å gjennomsøke øya etter fugl og måtte kommanderes i ro for ikke å løpe seg i filler.
Rinoandersen's Blog 