Tag Archives: uteliv

Sønstevann fritt for vulgata i skarp vind

Flueboksene var nyfulle. Vulgata og flyvemaur i boksene, sol og varmt varsel på yr.no, fersk og oppdatert vulgataklekkestatistikk fra lokale fluefiskere innhentet, men solid bomtur på spennende Sønstevann ved foten av Blefjell.

2011-pinse-flue

Små maur var det som virket. Feite og fristende vulgata fremsto kun som en merkelig drøm.

2011-pinse-ørret

Maur og Black gnat frister opp 400 grammere, men det vi var ute etter var sant og si rugger på drøyt to kilo tatt tørt. Etterpå er vi jaggu ikke trygge på at store rugger egentlig kruser rundt i Sønstevann.

2011-pinse-båt og belly

Uten Belly hadde vi sant og si ikke kommet på talefot og dermed kastehold i det hele tatt.

2011-pinse-speiding

Mye speiding, mest speiding etter vak, faktisk, på Sønstevann.

2011-pinse-Carlsen

Carlsen tok egg-og-bacon og kaffeansvar mellom vakspeidevaktene.

2011-pinse-Dimentelt

Dimen tok livet rolig i sitt eget Dimentelt. Fjellduken har mange gode bruksområder.

2011-pinse-stein

Johnson tok enda ett speidermerke i lavoomontering og –demontering.

2011-pinse-frokostplass

Bra frokostplass. Kongsøya på Sønstevann er et bra campsted.

Trøbbelet var utelukkende knyttet til manglende vulgataklekking, få vak på tross av  mye vårfluer på vannet, en del isende vind, og mye speiding.

Helbom av Facebook

Facebook-reklamen er ikke så treffsikker som Facebook sier. Mye tyder på at Facebook bommer kraftig i egen markedsføring.

Jeg har selvsagt ingen undersøkelser bak min hypotese, men det er litt påfallende at jeg i dag får en anmodning fra Facebook om å bruke verdens største sosiale nettsted som en reklamekanal hvor jeg kan oppnå “nøyaktig målretting”.

Samtidig, på den samme nettsiden, samtidig med skrytereklamen fra Face, presenteres jeg nemlig for fire reklamebudskap. Ikke ett eneste treffer.

Jeg tilbys abonnement på Dagens Næringsliv. Det er en avis jeg har abonnert på i flere år. Altså: bom av Facebook.

Jeg tilbys VM-mynt, som er noe skikkelig fjas og tull. Jeg har aldri kjøpt en eneste minnemynt. Altså: bom av Facebook.

Jeg tilbys usikra kredittlån. Jeg har ikke behov for ett eneste lån. Altså: bom av Facebook.

Jeg tilbys kjæreste i Oslo (eller altså å bruke et nettsted for folk over 35 som søker kjæreste i Oslo). Nesten treff. Skjønner jo annonsen. Jeg er singel, mann, over 35 år og i målgruppen, men HALLO. Jeg bor i Drammen (jobber jo i Oslo, men alvorlig talt). Jeg er ikke misfornøyd med singellivet, så konklusjonen, også på denne, Facebook, er: bom.

Piratstrategi for nattkjøring

Skjønner godt at pirattaxi sliter i Drammen. Ikke enkelt når vanlige taxier kjører piratturer. Billig, men merkelig.

Taxiholdeplassen var smekkfull av biler klokken fire lørdag morgen. Sjøl kom jeg fra bloggtreff. Suksess var oppnådd. Ny blogg hadde sett dagens lys. Høflig ble jeg geleidet til bilen som sto lengst bort. Holdeplassen var full av kjedelige biler, så jeg gadd ikke protestere for å gjøre mitt eget valg.
Jeg satte meg inn. Taxisjåføren som slet litt med å gjøre seg forståelig, lurte på om jeg kunne hjelpe ham. «Greit, jeg kan forklaer under veis, og så kjører du for 100 kroner», svarte jeg og oppnådde straks forståelse.
Bilen hadde taxiskilt på taket. Sjåføren hadde uniform. Taxameteret ble aldri slått på. Han ante ikke hvor han skulle kjøre.
Riktignok forsøkte han å protestere på prisen da vi var framme, men sorry; kjører du pirat, uten å bruke taxameteret, er det kanskje ikke særlig smart å forsøke å presse opp prisen ved ankomst.
I det jeg er på vei ut fra bilen, spør jeg: «hvilket bilmerke bruker du?».
– Det her er en Passat.
– Passat?
– Ja, svarte piratdrosjemannen.
Jeg synes det var litt merkelig. Bilen hadde mange ulyder. Den hadde kanskje droppet et par servicer, og bak sto det Touran. Vel, vel, mye av det samme, men ikke helt likt. Det var på en måte med på å gjøre opplevelsen komplett. Jeg hadde sittet i en bil som på alle måter var utstyrt som taxi, men som likevel ikke akkurat var helt som taxier flest. Vanligvis bruker sjåførene taxameteret og de har som regel litt peiling på hvor de skal og finner som oftest noenlunde fram . . .