Ally-havari og snublestart inn i marka

Ally-kano gir friluftslivet en ekstra dimensjon. Jeg har brukt min Ally mye, hardt og den er robust så det holder. Likevel kan den altså havarere.

Så langt, og ikke lenger, kom jeg i monteringen ved vannkanten, ikke lengre like glad og fornøyd. Duken som gjennom åra har tålt mye juling, var ikke problemet.

Andreas Carlsen har gitt en utførlig beskrivelse av sin Ally-erfaring. Jeg støtter alt, men som sagt; har du en stresset holdning i selve monteringen er min erfaring at hele turplanen kan gå føyka.

Sånn ser en knekt Ally-stang ut. Ikke akkurat vakkert når du er i gang med kano-montering.

En ulykke kommer som kjent aldri alene, og med sekk som ikke er pakket for gåtur, men for å ligge stødig i en kano, alt for tung og med helt feil vektfordeling – og med joggesko i steden for fjellstøvler, så er det selvsagt betimelig å vrikke beinet på vei inn i marka.

Belønningen er uansett perfekt. Bedre frokostplass er faktisk ikke å oppdrive.

God campingplass, skyggefult gjennom hele formiddagen, tett på ørretvannet.

Ganske elegant å komme til campingplass med ferdig montert tørkesnor. Takk til dere som har montert den. God påminnelse, forøvrig, å ha med litt tau.

Alt var i balanse, rent bortsett fra manglende vak,  men sånt er tross alt en tørrfluefisker vant med.

På gode dager blir det sånn,som fra årets merkelig tur i Skirvedalen (mer om den en annen gang), men på vakfrie dager blir det mest soling, lesning og tomøyd speiding etter vak.