Statsminister Jens Stoltenberg myker oss opp for innstramning. Det var morsommere da han startet 2009-valgkampen. I dag er den økonomiske bakrusen etter valgseieren plagsom for Stoltenberg.
Lystelig valgkampåpning på Skedsmo. I dag snakker Stoltenberg om innstramninger.
85 milliarder kroner i overforbruk, målt mot handlingsregelen som har stått som en buffer siden 2001, plager Stoltenberg. Det er ikke uten grunn at fylkesmannen i Hedmark, Sigbjørn Johnsen som startet sparingen til dagens oljefond allerede i 1996, igjen har tatt sete i finansdepartementet. Vi har ikke sett så mye til ham ennå, men hans tid kommer, og han skal nok både snakke langsomt, folkelig og på dialekt for å overbevise oss alle om behovet for nedkjøling.
Det koster å vinne valg. Politikernes innstramninger varer derfor som regel i nøyaktig to år. Budsjettet for 2010 er friskt. Jens var tross alt ute etter å fortsatt styre landet. 2011 og 2012 kan bli mindre morsomme. Men løser ikke de rødgrønne fattigdomsveksten eller klarer å kutte sykehuskøene dramatisk de neste åra, er det langt fra sikkert at overbud ved neste korsvei holder for å beholde makta.
Sigbjørn Johnsen får en lite hyggelig jobb. Oljefondet er tilbake på sporet. Hele tapet fra finanskrisa er allerede tjent tilbake. Rekordavkastning er et faktum. Verdens rikeste land, landet som bader i melk og honning, trenger en langvarig oppmyking, og da hjelper det ikke akkurat med medieoppslag i Dagens Næringsliv om finansdirektører som får 16 millioner kroner kontant for å bytte jobb, slik Idar Eikrem fikk for å ta jobben i Aibel.
Rinoandersen's Blog 