Vellykket skulderoperasjon. Den uendelig kjedelige fatle-perioden er avsluttet, tre uker før normert tid. Intet mindre enn genialt bra.
En tilværelse med høyrearmen i fatle er tilbakelagt. Det har vært ganske interessant, ganske krevende, rimelig vanskelig, og fryktelig kjedelig. Det er nesten ikke til å begripe hvilket latmannsliv kjeiva bedriver. Venstrehånda har vist seg ekstremistisk utrent i nesten alle sammenhenger. Selv tannpuss er en krevende øvelse.
Mest skremmende er butikkansattes overlegent ignorantiske holdning til folk med handicap. Jeg har med fullt overlegg ikke spurt aktivt om hjelp, og det er bare på Meny på Konnerud at kassadamen uoppfordret pakket varene for meg. Ingen andre dagligvarebutikker i Drammen har ansatte som er i nærheten, og jeg kan love dere: det er veldig krevende å pakke varer ned i en plastpose basert på en frisk arm.
Normert skulle jeg bruke fatlen fram til 1. desember. Men jeg har åpenbart hatt en flink kirurg, og det er vel ikke merkelig at alpintlandslagets fremste knivmann, Arne Kristian Aune, er en flink mann med skalpell, og i og for seg med skrutrekker og sysaker. I tillegg har jeg sikkert gjort de riktige øvelsene. Dermed kunne fatlen hives allerede på dagens kontroll på sykehuset.
Feiringen besto i å gå “hodelykt-tur” i skauen med begge armene fri. En uendelig deilig opplevelse. Høyrearmen hang for det meste rett ned, var ikke særlig aktivt med, men å slippe den løs, så å si, ikke ha den bundet i en fatle inntil kroppen, var en unik opplevelse.
Det betyr et nytt hakk på opptreningsperioden. Jeg er fornyet i troen på lange skiturer på fjellet i romjulen, og gleder meg allerede til en rekke kjedelige øvelser med fjellferie med ski på beina i romjulen som første store belønning.
Rinoandersen's Blog 