Category Archives: Dagliglivet

Den store biffbløffen

Posted on september 16, 2009 | Legg igjen en kommentar

bilde_eurospar

Gamlisgamlingene, sånne som allerede tilbringer tiden på aldershjemmene, setter kanskje pris på smakløs biffgryte uten kjøttstykker, da flertallet på gamlishjemmene kanskje sliter med utbredt tannfelling. Det kan godt hende det er sånn. Det vet jeg egentlig ikke noe om, men sjøl foretrekker jeg at det faktisk er biff i biffgryta. Eurospar kunne i det minste spandert to små kjøttstykker, så kunne jeg ordnet krydderier og foretatt litt tilsetting av hvitløk, krønsja tomater og litt snadder selv.

Sliten, med tunge steg, trøtt i kroppen og hodet, uten motivasjon for å kreere egen middag, slepte jeg meg innmom Eurospar-butikken i Torget Vest. Det er en bitte liten omvei fra jobben, innom Eurospar, på strekningen fra torvet til Thamsgate Parkeringshus.

Etter en alt for lang arbeidsdag, uten motivasjonfor å prestere noe som helst, men med en gryende sultfølelse, lutret jeg meg fram til delikatessedisken helt bakerst  i lokalet. I glassmontrene er det alltid, har jeg sett, et bitte lite, men ikke nødvendigvis direkte frastøtende, utvalg av ferdige middagsretter. Etter å ha sjekket ut hva alt var, altså ikke ved å smake på alt, men gjennom å snakke med den litt slitne damen som jobbet bak disken, klikket hjernen inn på biffgryte.

Forventningene var ganske minimalistiske. Jeg forventet ikke en kulinarisk opplevelse som ville stimulert smaksløkene og fått tunge og tær til å krølle seg av rå og hemningsløs nytelse. Jeg hadde vel egentlig ingen spesielle forventninger, rent bortsett fra at jeg ville satt pris på å finne mer enn ett bitte lite stykke billig bankekjøtt i en biffgryte. “Hallo. Dere må faktisk skjerpe dere litt”, tenkte jeg, unektelig skuffet, fortsatt sliten, og veldig utilfreds.

Spar meg for at jeg skal spare dere, men jeg er selvsagt åpen for at jeg har misforstått selve butikknavnet. Det er ikke jeg som kunde som skal spare, men dere som skal spare, eller sparer dere tannfellernes forening for å måtte slite i stykker kjøttet med de allerede tannløse gummene?

Legg igjen en kommentar

Publisert i Dagliglivet

Merket med , , ,

Hva skjer’a?

Posted on september 1, 2009 | 2 kommentarer

Videoblogging griper om seg. Unge jenter tar’n helt ut. Victoria er en av dem som har noe å fortelle, eller i hennes øyne, noe å vise fram.

Legger du 60 000 kroner på bordet og er innstilt på to nakkebehandlinger mot smerter, hver uke resten av livet, kan du gjøre som Victoria. Hun har fylt opp puppene sine med en kilo solikon og er kjempestolt.  Jeg fant denne på Facebook. Kommentarene hagglet inn. Eldreungdommen lurte på om det var helt mørkt.

 

Jeg har ledd og undret meg. Det er såpass at det er ganske vanskelig å mene noe som helst fornuftig, men for å utløse litt refleksjon om  ungdomspress, motepress, pengebruk, helseressurser, politikk, krig, fred og nød og sånt, er den jo et slags debattinnlegg.

2 kommentarer

Publisert i Dagliglivet

Merket med , , ,

Morna Siv Jensen

Posted on august 30, 2009 | 1 kommentar

Siv Jensen har forstått alvoret. Resultatet er at vi kan si morna Jensen. Drømmen om regjeringsmakt svinner.

    • Før: Årsavgiften er det første jeg vil fjerne (Per Sandberg)
    • Nå: ikke omtalt i 100-dagersprogrammet. Ikke en del av FrPs prioriterte saker om partiet får regjeringsmakt.
    • Før: mullah Krekar skal straks sendes ut av landet.
    • Nå: vil prioritere arbeidet med å effektuere utvisningsvedtaket og igangsette arbeidet med å etablere forvaringsplasser for å hindre at personer som utgjør en sikkerhetsrisiko i å bevege seg fritt i landet. Dette arbeidet inkluderer de nødvendige lovendringer.
    • Før: fjerning av dokumentavgiften.
    • Nå: ikke omtalt i 100-dagersprogrammet.
    • Før: vin og sprit i butikken. Avvikle polet.
    • Nå: vin i butikk hver dag. Spriten er ikke omtalt. Dermed lever polordningen (heldigvis) videre.
    • I tillegg bommer FrP med 1,9 milliarder kroner i regnestykket for å fjerne arveavgiften fra 1. januar neste år. FrP tror prislappen er 340 millioner, men her snakkes det i departementet om å redusere Statens inntekter med 2,2 milliarder, faktisk. Sånne bommerter skaper ikke entusiastisk applaus.

Dette er bare ett lite knippe, et litt tilfeldig utvalg, fra Siv Jensens 100-dagersprogram som ble lagt fram rett før helgen. Lukten av regjeringskontoret har fristet partiledelsen til å bli ansvarlig. Bak ligger trolig en strategisk tenkning om å ikke bli tatt for uansvarlig overbud, men det 101 punkters 100-dagersprogrammet har ikke en samlet pris. Dessuten er de fleste sakene såkalt: … begynne å arbeide med, og resten krever stort sett flertall i Stortinget. Dermed skjønner alle at alt fortsetter uendret og ikke noe får flertall i Stortinget. Kombinert med at slagordpolitikk som “mullah ut av landet straks og fjerner bilavgiften første dag” ikke lengre er gangbare slagord, ser jeg ikke noen mulighet for at den sterke FrP-vinden i meningsmålingene fortsetter fram til valgsdagen.

Det kan hende jeg blir overrasket. Det kan hende jeg tar feil. Det vil være både gledelig og litt trist. 

1 kommentar

Publisert i Dagliglivet

Merket med , ,

Glem helsekøene – lommeboka avgjør

Posted on august 29, 2009 | 5 kommentarer

Helsekøer er en illusjon. Norge er et super-land. Glem alt du har hørt om køene. Det er bare å kjøpe seg en helseforsikring. Min virket bedre enn reklamen. Køutsiktene på drøyt tre måneder ble kuttet til under en uke. Rødgrønt styre er Konge.

Herlig Jens ordner opp i landet. Det er nesten for godt til å være sant. Mindre enn en uke tok det fra forsikringsselskapet mottok papirene til operasjonen var unnagjort. Likevel klager folk over å måtte vente på operasjon. Tull og tøys. Dette har Jens og Kristin ordnet opp i. Det er bare å tegne en forsikring. Glem køene du også. Ingen grunn til sutring. Det er fest i det rødgrønne Norge!

Ironisk? Ja.

Liker jeg at vi har det sånn? Nei.

Men, har vi det sånn? Ja. Definitivt.

Fastlegen min sendte henvisningen til et sykehus i Oslo tidlig i juli. Etter fire ukers avslappende sommerferie fikk jeg et brev fra sykehuset om at jeg senere ville få en kosultasjon hos spesialist, men at det var litt pågang, så jeg kunne ikke forvente å få time før i november. Så lenge var jeg ikke motivert for å vente. Jeg ba derfor om å få henvisningen sendt hjem til meg. Jeg sendte den videre til forsikringsselskapet, og under en uke senere var menisken ferdig operert.

5 kommentarer

Publisert i Dagliglivet

Merket med , , , ,

Materialkjøp i millimeter ga XL-service

Posted on august 17, 2009 | 4 kommentarer

hundehus og mc-09 - aug09 019

Hei, Oscar her. Jeg tenkte at jeg vil bygge hundehus til Dimen.

Hæ? Hundehus til Dimen, svarte jeg, litt paff over forslaget, egentlig. Men sånn startet Dimen-huset.

Oscar fant fram papir, gråblyant og egnede linjaler og satte i gang. Få dager senere kom han med tegningen.

 

Her er prosessen, og resultatet. Selv tok jeg den viktige håndlangerjobben, og allerede under innkjøpsrunden på XL Bygg, og altså før byggingen startet, skjønte jeg at Dimen-huset var i ekstremt trygge hender. XL-mannen på lageret rettet ryggen, så skarpt på Oscar, konstaterte høylytt at: Jasså, er det i millimeter! Derfra og inn fikk vi service som om vi var Snekkerne Andersen. Artig.

Her er fotoalbum fra prosjektet. Vi hadde for det meste ganske fint vær. Sola var med oss. Dimen inntok en litt avvente holdning og Oscar tok i bruk alle mulige arbeidsstillinger, og fint ble det.

4 kommentarer

Publisert i Dagliglivet

Merket med , , ,

Ørretdam på E6

Posted on august 10, 2009 | Legg igjen en kommentar

hundehus og mc-09 - aug09 022

Denne bikeren hadde tålmodig ventet en god stund da vi kom fram til E6-havet, men også han snudde sykkelen tok tok slukøret fatt på snirkelkjøringen motstrøms for å komme ut av vannfella.

 

hundehus og mc-09 - aug09 024Svenske veibyggere er i en særklasse. Ørretdam på E6, litt nord for Uddevalla-avkjøringen, var tross alt et løfterikt syn. Men savnet av vak var påtakelig. Savnet fluestanga også. Den lå igjen i Drammen. Fluestanga var ikke et naturlig valg på årets MC-tur, så da var det  bare å snu sykkelen og tråkle seg 4,5 kilometer tilbake mellom den stadig like stillestående bilkøen og finne en omkjkøringsvei.

Husker du at nybygde E6 raste i Sverige? Det er kun et par år siden. Svenskene bygde den nye superveien direkte på blåleire. Litt rart egentlig. I dag var den samme veien oversvømmet. Den uautoriserte, og trolig – for de aller fleste helt uønskede ørretdammen som bare manglet ørret, i og for seg, var over en meter dyp og dermed dyp nok til å stoppe all ferietrafikken fra Gøteborg til Norge.

Heldigvis har svenskene en riksveiferge over Lysefjorden. Koselig den. Vi hadde tross alt ikke planlagt å kjøre ferge i dag, men det gikk helt fint. Litt kjedeligere for bilistene kanskje. De kan tross alt, ikke alle i hvert fall, kjøre forbi hele fergekøen som raskt ble kilometerlang, men sånn er det å kjøre motorsykkel. Ulempen er regn, fordelen er fremkommeligheten når alle andre kjøretøyer står bom fast, eller ikke beveger seg like raskt fremover som du kanskje ønsker fra tid til annen.

hundehus og mc-09 - aug09 025

Plutselig oversvømmelse skaper et slags samhold, men det er noe med at felles skjebene er mager trøst.

 

 

 

 

 

hundehus og mc-09 - aug09 027 Opps! Laaang fergekø? Jepp, men en fordel må vi tross alt ha vi som kjører MC i regn og sol…

 

 

 

 

hundehus og mc-09 - aug09 029 Her snakker vi riksveiferge. Gratis. Fint med en båttur. Senere åpnet himmelen seg og vi kunne konstatere at Hansson skinn på Harrymekka ved svenskegrensa er vår venn i nøden…. tørre hansker og nytt regntøy.

 

 

 

 

 

hundehus og mc-09 - aug09 030 …og alle kom ikke med… Tulla. Riksvegfergene går skyttel. Tar bare litt lengre tid.

 

 

 

 

 

 

hundehus og mc-09 - aug09 026Uten den plutselig anlagte ørretdammen på E6 hadde jeg aldri visst om dette fergeleiet.

 

 

 

 

 

 

PS! Resten av årets MC-tur foregikk uten dramatikk. Det vil si at starten var litt trøblete med et tomt batteri som ikke tok imot lading. Litt forsinket og litt dyr start, men derfra tok vi Danmark og Tyskland uten ett eneste uhell… og heldigvis hadde den svenske politimotorsykkelmannen motortrøbbel med sin BMW, hehe.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Dagliglivet

Merket med , , ,

Nær bikkjedrap i Drammen

Posted on juli 8, 2009 | 3 kommentarer

handicaptjern-juli09-13Dimen slapp unna drap med et nødskrig. En diger, hvit, skumfrådende drapshund slet seg fra hundepasseren, ei spinkel blondine, og angrep min 24 kilo slanke irske setter. Drapsmaskinen kom byksende med seksti kilo agressive muskler. Det er helt håpløst. Alle idiotene står fritt til å skaffe seg morderiske bikkjer. Vi trenger en offentlig godkjenning for å ha lov til å ha hund.  Det er helt krise. Påbud, reguleringer, lov og orden trengs. Haster!

Jeg er møkka lei av å møte hundeeiere som ikke har peiling. De har små og store bikkjer. De er livsfarlige. Eierne har ikke styring, er helt uten kontroll og uten snev av kontakt med drapsbikkjene sine går dem på tur ute i det offentlige rom, her i Drammen.

To truende episoder på en dag holder for meg. I dag tidlig møtte jeg ei eldre dame med to bikkjer. Bare med nød og neppe klarte hun å holde tilbake den illsinte bikkja si. I ettermiddag gikk det langt verre.

Solen svant ned bak Solbergåsen. Sammen med Dimen ruslet jeg i det parklignende anlegget ved Åssiden videregående. Vi hadde avsluttet en drøy halvtimes økt med dresurtrening. Vi var fornøyde, i totalt avbalanse og koste oss. Så kom ei spinkel blondine på sykkel “førende” på en drapsmaskin av en Mastiff-type. Bikkja slet seg. Båndet røk. Den angrep Dimen med alle sine 60 kilo. Dimen ble slengt i bakken. Han hylte. Han ble bitt. Sikkelet fra drapsmastiffen ble smurt over Dimen, og ikke fanden om Mastiff-kødden ga seg. Den var ute etter drap…

Mastiffbikkjer trenger ingen. De bør egentlig forbys, men langt viktigere er det at vi trenger en offentlig godkjkenninngsordning for å få lov til å holde hund. Vi er ikke tjent med at alle fritt kan skaffe seg ei bikkje. Daglig møter jeg hunder som er sine eieres førere. Eierne drar og haler i båndet. De klarer så vidt det er å holde dem igjen fra å begå drap. I ettermiddag skjedde det nesten.

3 kommentarer

Publisert i Dagliglivet

Merket med , ,

Terroristen kom i hvit frakk

Posted on juni 30, 2009 | Legg igjen en kommentar

Skrekkslagne stivnet hele klassen. 27 fjerdeklassinger holdt pusten. Alles øyne var rettet mot klasseromsdøren. Den var sikkert tre meter høy og gikk halveis opp på murveggen. “Kom inn”, sa frøken, og inn kom skrekkdamen. Senere har jeg tenktpå henne som Madame Terror. Hvit frakk, hvite sko, hvit tannlegehatt, alvorlig og med lapp i hånda leste hun opp en av oss.

Den som fikk navnet opplest kjente blodet forsvinne ned i skoene. Skrekken var totalt lammende. Hodet ble tomt. Armene vissnet. Ansiktet helt likblekt. Vi andre fikk langsomt fargen tilbake i kinna, men vi holdt alltid pusten og vi pustet ikke lengre med maven. Hvem er den neste? Terroren stoppet ikke før alle var gjennom. Vi visste at det ville stå på i flere dager. Det tar tross alt litt tid å borre opp jeksel etter jeksel på 27 barn. Noen fikk også noen tilfeldige plomber helt andre steder, og alle ble formanet til å pusse mye og grunndig.

Det er to problemområder med denne behandlingen: borringen var helt unødvendig og denest ble vi formanet til å pusse i stykker friske tenner. Vi pusser så mye og lenge at vi pusser ned hele emaljen som er ment å beskytte tenna mot hull. Heldigvis er fluor tilgjengelig på apoteket.

Bakgrunnen for terrorhelvetet utført mot norske småbarn var helsebyråkratiets mål om å sørge for at folk ikke lengre ble tannløse. Forebyggende tannbehandling ble foreskrevet for landets skoletannleger. Oppskriften var å fylle amalgam. Kvikksølvet ble vurdert som mye sterkere enn emaljen. Selv etter fluorens inntogsmarsj, og etter at vi pusset og skyllet på rekker i klasserommene, fortsatte amalgambehandlingen.

Regningen betales av dagens 40+ – generasjon. Jævelskapet med amalgamlinja er at kviksølvet utvider seg i varme og trekker seg sammen i kulde. Det er med andre ord bare et spørsmål om tid før tanna sprenges i stykker av fyllingen. Knekkes hjørnene er eneste løsning “krone”. Bra navn. En krone koster fortvekk 6000 – 7000 kroner. En kronebygger har klart å ta verdensmarkedet. Flott. Da setter du prisen sjæl.

Egentlig bør folk som har fått denne behandlingen organisere seg og samlet oppsøke pasientskadeerstatningsnemda for å kreve alt refundert; alle kronene og en klekkelig erstatning for plagene vi systematisk ble påført. Helsedepartementet er skyldige. De sende ut forskriften som påla skoletannlegene oppgaven. Den ble stort sett fulgt i hele landet, med visse unntak som i Bærum. Der ga skoletannlegene jevnt blaffen…mulig de hadde hørt og om trodde på fluorens effekt. Mens de sløyeste, de eldste ofte, tror jeg, av deres kolleger, stevnet frem med forebyggende amalgambehandling.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Dagliglivet

Merket med , ,

Gratislønsjens iboende faenskap

Posted on juni 22, 2009 | Legg igjen en kommentar

– Det finnes ikke gratis lunsj, er et ofte brukt munnhell av folk som er opptatt av å holde ryggen fri. Jeg erfarte noe annet enn munnhellets iboende tilbakeforventningsbetaling i dag. Hvor gæli kan det gå, sånn i alminnelighet?

Vel, prislappen vi snakker om er ikke akkurat komprimiterende, men jeg skjønner jo at vi brennvinnskvikt kan snakke om tusenlapper. En uskyldig skål med salat, iblandet smellgode oliven, skulle vise seg å herpe en tann. Da snakker vi plager. Da snakker vi utgifter. Da snakker vi dyrt.

Vi snakker ikke ruin, men alle vet at tannleger ikke rødmer over å slenge rundt seg med helt unevnelige beløp bare for å ta imot skrekksvettende pasienter for å ta bilder av tenna. Det tar dem kjapt nærmere tusen kroner for. Besøk på et kvarter koster skjorta, faktisk, og ei skjorte kan du faktisk ha glede av i flere år, men bilder av tenna skaper jo ikke akkurat glede. Derimot skaper det uneklig grunnlag for gladelige utskeielser for menn, eventuelt kvinner, i hvite frakker, gjerne med briller, stødige borrehender og med lisens for å foreskrive amalgam.

Jeg gruer meg så jeg føler meg syk. Lønsjen sender meg rett inn i torturstolen, og denne gang er det ikke for å fornye albumet. Pokkern til lønsj. Årets dyreste, tenker jeg, for ikke å snakke om at den får etterspill som årets mest torturerende. Bare ett botemiddel kan løfte morgendagen, og det er unevnelige mengder lystgass.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Dagliglivet

Merket med , , ,

Arbeiderpartiets fall og slit

Posted on juni 16, 2009 | Legg igjen en kommentar

Høyrebølgen feide inn over landet, kom med stormkast fra Storbritannia, og skapte dramatiske og varige endringer, eller forsterket egentlig bare utviklingstrekkene i det norske samfunnet som startet den dagen Arbeiderpartiet kom på den ikke helt glupe ideen om at det skulle forsvare velferdssamfunnet.

Partiet som bygde ett av verdens best fungerende velferdssamfunn så skremt på konsekvensene av sin egen politikk. Spørsmålet var hvem partiet var til for. Fantes det arbeidere igjen i utdanningssamfunnet stimulert fram av verdens beste utdanningsfinansiering? På agendaen sto derfor navnespørsmål som et hovedspørsmål i partidiskusjonene.

Arbeiderpartiets fall har flere forklaringer, men dets endrede holdning til å bygge velferdssamfunnet bør neppe undervurderes. Det førte blant annet til at vi aldri fikk et offentlig ansvar for tannhelse. Selv under siste landsmøte måtte partiledelsen trekkes etter hårene, og ennå vet vi ikke hvor stort ansvar Arbeiderpartiet mener det offentlige har. Det kan derfor godt hende at SV, Sp og FrP “overbyr” Arbeiderpartiets satser.

Sviktende syn er også opp til din lommebok. Mange av oss får støtte fra arbeidsgiveren om synet svikter. Den ordningen kom med massiv innføring av data i norske bedrifter. Ennå har jeg ikke registrert at Arbeiderpartiet ser på øynene som en del av folks helse, selv om det faktisk effektivt kan sette folk utenfor jobbmarkedet.

Å gå i forsvar for ufullendt byggverk er sjelden en god strategi. I tillegg roter partiet det til for seg selv. Det må være i strid med partiets grunnleggende ideologi å etablere bomringer og geografiske avgifter for å håndtere miljøutfordringer i storbyene. I dag fikk Tronhjem strupetakpolitisk vedtak som rammer bilistene. Bra for miljøet, kanskje. I hvert fall bra for de aller rikeste. Riktignok må de betale mer for bensin og det skal bli kostbart å kjøre inn i Trondhjem i rushtiden, men virker avgiftene slik politikerne håper, så blir det jo uendelig mye bedre plass til rikmannsbilene i sentrumsgatene.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Dagliglivet

Merket med , ,