Tag Archives: fluefiske

Ørretdam på E6

Posted on august 10, 2009 | Legg igjen en kommentar

hundehus og mc-09 - aug09 022

Denne bikeren hadde tålmodig ventet en god stund da vi kom fram til E6-havet, men også han snudde sykkelen tok tok slukøret fatt på snirkelkjøringen motstrøms for å komme ut av vannfella.

 

hundehus og mc-09 - aug09 024Svenske veibyggere er i en særklasse. Ørretdam på E6, litt nord for Uddevalla-avkjøringen, var tross alt et løfterikt syn. Men savnet av vak var påtakelig. Savnet fluestanga også. Den lå igjen i Drammen. Fluestanga var ikke et naturlig valg på årets MC-tur, så da var det  bare å snu sykkelen og tråkle seg 4,5 kilometer tilbake mellom den stadig like stillestående bilkøen og finne en omkjkøringsvei.

Husker du at nybygde E6 raste i Sverige? Det er kun et par år siden. Svenskene bygde den nye superveien direkte på blåleire. Litt rart egentlig. I dag var den samme veien oversvømmet. Den uautoriserte, og trolig – for de aller fleste helt uønskede ørretdammen som bare manglet ørret, i og for seg, var over en meter dyp og dermed dyp nok til å stoppe all ferietrafikken fra Gøteborg til Norge.

Heldigvis har svenskene en riksveiferge over Lysefjorden. Koselig den. Vi hadde tross alt ikke planlagt å kjøre ferge i dag, men det gikk helt fint. Litt kjedeligere for bilistene kanskje. De kan tross alt, ikke alle i hvert fall, kjøre forbi hele fergekøen som raskt ble kilometerlang, men sånn er det å kjøre motorsykkel. Ulempen er regn, fordelen er fremkommeligheten når alle andre kjøretøyer står bom fast, eller ikke beveger seg like raskt fremover som du kanskje ønsker fra tid til annen.

hundehus og mc-09 - aug09 025

Plutselig oversvømmelse skaper et slags samhold, men det er noe med at felles skjebene er mager trøst.

 

 

 

 

 

hundehus og mc-09 - aug09 027 Opps! Laaang fergekø? Jepp, men en fordel må vi tross alt ha vi som kjører MC i regn og sol…

 

 

 

 

hundehus og mc-09 - aug09 029 Her snakker vi riksveiferge. Gratis. Fint med en båttur. Senere åpnet himmelen seg og vi kunne konstatere at Hansson skinn på Harrymekka ved svenskegrensa er vår venn i nøden…. tørre hansker og nytt regntøy.

 

 

 

 

 

hundehus og mc-09 - aug09 030 …og alle kom ikke med… Tulla. Riksvegfergene går skyttel. Tar bare litt lengre tid.

 

 

 

 

 

 

hundehus og mc-09 - aug09 026Uten den plutselig anlagte ørretdammen på E6 hadde jeg aldri visst om dette fergeleiet.

 

 

 

 

 

 

PS! Resten av årets MC-tur foregikk uten dramatikk. Det vil si at starten var litt trøblete med et tomt batteri som ikke tok imot lading. Litt forsinket og litt dyr start, men derfra tok vi Danmark og Tyskland uten ett eneste uhell… og heldigvis hadde den svenske politimotorsykkelmannen motortrøbbel med sin BMW, hehe.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Dagliglivet

Merket med , , ,

Med fiskekajak i sivkanten

Posted on juli 31, 2009 | Legg igjen en kommentar

Ei Vangen-stang i klasse seks, en snelle, ett fluesnøre, to ekstra fortommer, en spole med spissmateriale, en flueboks med ti tørrfluer, en håv, og en kombinert sitte-på-sekk for å ha med termos og matpakke. Alt var enkelt i starten. Fluefiske var vanskelig, men oversikt over utstyret var en kvikk øvelse.

flue-juli-09 018Dagens utstyrsliste er til sammenligning nærmest pinlig. Den er langt. Vi snakker om flere stenger i flere klasser, flere spoler med ulike snører, et uendelig antall fluebokser, sinnsykt mange spoler med spissmateriale i ulike klasser, en uendelighet av fortommer, vester, flyteliner, vadebusker, kano og en egen fiskekajak. Fiskekajaken, en amerikansk utviklet “sit-on-top-kajak” er noen år gammel.

Kajakfisket skapte et sug. Forventningene var grenseløse. Den er uvurderlig på enkelte vann, men har sine begrensninger. Den er tung, klumsete, blåser av gårde på vanna, men enkelte ganger, på enkelte vann, under gode forhold, har den unektelig bidratt til store opplevelser.

Pipetjern ligger på 950 meter. Det er vindutsatt. Det er grundt. Gromfiskene står godt plasser nord i vannet, utenfor et sivbelte på 25 meter i gjørmete synkevann. Det er bare en måte å nå beistene på: du må ut på vannet. Du må padle deg fram til vakeplassene. Det er umulig å vade ut. Det er umulig å kaste ut fra land og vannet er for grundt og for gjørmete for bellybåt. Altså: fiskekajak.

Ørret på halvannen og over to kilo, snakkes det livlig om når det gjelder fangster i Pipetjern. Vel. Jeg fikk en fin kveld. Jeg fikk syv pene fjellørreter, men de to støste var på 650 gram. Ingen var under 350 gram, men det er faktisk langt, en uendelighet, fra 650 gram til over to kilo.

flue-juli-09 025Jeg skal ikke si at jeg er lurt. Jeg hadde en fin ettermiddag i kajaken. Jeg hadde fin-fin kjøring av fisk. Kajaken ble dratt rundt av de sprekeste, men historiene om beista på over to kilo lurer jeg fælt på… Det kan hende dagen var feil. Det blåste litt vel mye. Det hadde vært regn og kaldt i ukesvis.

Jakten på ruggene i Pipetjern er ikke over. Den har akkurat startet.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Fluefiske

Merket med ,

Jakten på idiotene

Posted on juni 11, 2009 | 1 kommentar

idioten Onsdag kjøpte jeg ei flue med det megetsigende navnet Idioten (markaflue, se bildet til venstre) på flue.no. Greit nok at ei flue som egentlig ikke ligner på noe kan lure opp brunørret i marka, mer tankevekkende er det at spesialbutikker og sportskjeder legger til grunn at fluefiskere er idioter.

Selger butikkene på storslåtte kjøpesentra og frittliggende, i og utenfor handlegater, ei eneste flue? Er svaret ja, og det er det jo, kan det trolig bygge opp opp under at sportsfiskere er rimelig ensporede, kortsiktige, uten planleggingsevne og lett blir revet med av selv å jakte i miljøer hvor de kan ta på, føle på, lukte på og studere håndknyttede fluer, eventuelt at de har for god betalingsevne.

For meg er det uforståelig at de kan holde et prisnivå varierende fra 22 til nær 30 kroner. Det må faktisk ses opp mot å gjennomføre en rolig, kynisk og veloverveid handel, sittende lutende i ryggen i sin egen sofa, med PC’n på fanget, og surfe nettet. Selv betalte jeg i snitt ni kroner inkludert gebyrer og portoprisen, sist tirsdag kveld, og i dag lå flueboksen deilig tilstedeværende i postkassen.

I Canada i fjor lå snitprisen på tørrfluer på åtte kroner. Jeg får fluene levert i postkassa for syv kroner. Her er det altså rom for ytterligere priskutt. Skjønner dere? Butikkdriverne må altså enten dø, kutte prisene dramatisk, eller tilby andre fordeler. Det er selvfølgelig mulig å konkurrere mot gratis, men å firedoble prisene uten å tilby andre fordeler enn at jeg må tilpasse meg trange åpningstider og selv kan kjenne på fluene i butikken, er altså, for mitt vedkommende, ikke nok. I tillegg er flere av butikkene frekke nok til å pakke fluene i plastposer og dermed ødelegge dem fullstendig. Hvor kunnskapsløst arrogant er det egentlig lov til å oppføre seg?

Ørrethjernene er heldigvis bittesmå. De kan være rimelig vriene å lure likevel. Det har vi i tjuvfiskelaget samlet mye dokumentasjon på,  men at fluefiskere betaler 28 kroner for en vare som er ett eneste tasteklikk unna en prislapp på syv kroner, vel, det er muligens det nærmeste du kan komme i troen på at Julenissen faktsik lever.

flue.no-juni09 002

Grei handel. Tilbakelent i egen sofa, med PC’n på fanget, kjøper du lurere og billigere enn i en hvilken som helst butikk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

flue.no-juni09 004

 

En nødvendighet. Giftige E12 er i stand til å lurke opp dyptsvømmende ørret ved hjelp av et avdempet, men giftig bevegelsesmønster av tålmodige tørrfluefiskere.

 

 

 

 

flue.no-juni09 003

Under 300 kroner? Jepp. Gjennomsnittelig butikkpris for denne boksen i en hvilken som helst norsk, fysisk sports- eller spesialbutik: tja 22 x 25 = 550 kroner. Fritt valg.

1 kommentar

Publisert i Fluefiske

Merket med ,

Fornemmelsen av overvåkning

Posted on juni 2, 2009 | 1 kommentar

Etter en lang og omstendelig padletur fredag kveld, langt inn i den mørkeste timen på døgnet, og etter å ha sjekket ut flere mulige teltplasser, rigget jeg teltet og utstyret på en usjenert utstikker på en av de større øyene på Øyangen i Nordmarka. Jeg var mentalt stålklar for tre dager i en uendelighet av isolasjon.

Øyangen-01juni09 010

 

“Han fisker”. “Nå skal han ha seg en kop kaffe”. Setningene ljomet over vannet. Den skarpe kvinnestemmen bar godt over den blanke vannflata. Akkurat da gikk noe av drømmen i stykket. Skulle jeg rigge ned leirplasesen, fylle kanoen, og på nytt padle hvileløst rundt etter alternativ campingplass? Fornemmelsen av å være erstatningsobjektet for tv-underholdningen la seg som en mørk sky over den ellers klarblå himmelen.

 

Øyangen er et populærthytteområde. Hyttene er satt opp av dem som bygde landet. De har stått i mange tiår. Folk bygde ikke bare landet. Dem bygde hytter også. Dem bygde hyttene sine fem meter fra vannkanten. Det var før noe som helst ble regulert, tror jeg.

To kaffekopper senere kjente jeg at den mørke skyen lettnet litt. Jeg søkte ly i vakventetiden på den andre siden av utstikkeren, i le av kikkertdama, forble på min etablerte camping, fortsatte helgen med vakventelitteratur, denne gangen Jonny Halbergs “All verdens ulykker”, fisket i vakperiodene, drakk øl, sov, solte meg, padlet, badet faktisk, og hadde en helt fin helg.

Det hadde neppe hjulpet å lete opp en mer attraktiv campeplass heller. Det var mye folk på Øyangen. De fleste kom, heldigvis, i lydløse kanoer og kajakker, mens andre durte av gårde med bråkete påhengsmotorer på små trebåter. Felles for alle var at vi alle koste oss. Mange jaktet på ørreten, andre jaktet på padleformen og alle nøt vi den første skikkelige sommerhelgen på Østlandet.

Selv landet jeg sesongens første feite ørreter på over halvkiloen, men Øyangen huser mange virkelig store ørreter. Synet av stor og feit ørret på godt over halvannen kilo i rullevak sitter spikret på netthinnen. Det er nesten så vakkert at du bare aller nådigst vil plassere en flue med krok på i vaket dens. Sjøl nøyde jeg jeg med å se fasinert, og smilende padle rundt, for senere å nyte opplevelsen i noen rolige nattetimer i soveposen.

 

 Øyangen-01juni09 002

Feite ørreter er alltid morsomme. Denne var litt hvit i kjøttet, men en utmerket middag.

 

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 008

 

Det er noe magisk, speidende etter vak i motlyset på tidlig kveldstid.

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 005 

Smaken av sommer. Øyangen er et kjempevann, men kan oppleves som lite, litt avhengig av hvor du befinner deg mellom alle holmene og smøyøene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 019

 

Dimen er en drøm i kano; god å ha for å oppnå litt vekt foran i kanoen og dermed gjøre den mindre sårbar for vind når du padler alene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 013 

Vakkert. Motlys og et deilig vak.

 

 

 

 

 

Øyangen-01juni09 001

 

Grei fisk. Den første tatt fra fiske i Ally.

1 kommentar

Publisert i Fluefiske

Merket med , , , ,

Nytt møte med huggorm

Posted on mai 17, 2009 | 1 kommentar

Laupeina-15-17 mai09 012

Er vi i et huggorm-år eller er huggormen ekstra sosial i år?  Er åpen for begge tolkninger. Faktum er at jeg fikk nærkontakt med huggorm for andre helga på rad, også denne helga i Drammensmarka, men milevis unna sist helgs teltplass.

Huggormen ville faktisk inn i teltet. Jeg har et Marmot-telt. Det har “myggvegg på innerteltet ned mot gulvet på begge sider, og jaggu tittet ikke et huggormhode opp og inn i teltet.

Selv lå jeg avslappet med “vakventelitteratur” fra Knut Nærum, De dødes båt, og det er mulig huggormen bare ville ha ha del i Nærums kriminelle verden, men jeg må tilstå at jeg jagde den bort, og den var ikke snauere – eller mer skremt – enn at den langsomt gled bak hodet mitt og gjennom forteltet på den andre siden.

Marmot-teltene har to fortelt. Veldig kjekt å ha åpninger på to sider, og veldig spesielt at huggormen dermed insisterte på å passere teltet på nærmest mulig avstand. Vel, jeg verken så etter møtte flere ormen i helgen. Derimot fikk jeg mye nærkontakt med ørreter, riktignok av de mer småvokste. 

 

1 kommentar

Publisert i Uncategorized

Merket med , , ,

Brustad-huggorm i Drammensmarka

Posted on mai 11, 2009 | 1 kommentar

Hvesende huggorm er forbanna. Hører du den på tometers avstand kan du regne med at den er illsint. Det er som om den sier: “Je e forbanna”, akkurat slik vi har hørt Sylvia Brustad eller Kjell Inge Røkke uttale det tidligere i vår. 

 

Drammensmarka-09-100509 006

Vanskelig å få øye på, men veldig hørbar, og svært huggvillig. Sånn er det om du har noe å forsvare.

Vi forsøkte med tramping, med lettere pinneføring, med steining i dens nærhet, men den nektet å vike. Hele Drammensmarka var til rådighet. Den kunne stikke i alle retninger. Fluktmulighetene var ubegrensede, men neida. Den vek ikke en millimeter. Våre forsøk på å påkalle dens fluktinnstinkter sto ikke akkurat til speidermerket.

Vi tok speidermerket på vedsanking, bålbrenning, middagslaging, kaffekoking, rigging av fluestenger, oppføring av telt, men strøk på valg av teltplass, jaging av huggorm og ørretjakten.  Vel, egentlig var det vel ørreten som strøk, da den ikke ville vise seg på vannflaten, eller ikke ville lokkes opp av våre forbilledlig valgte fluer, men resultat er i grunnen stort sett likt…, altså veldig magert.

Det er fort gjort å komme i skade for å telte midt i et ormebol, tydeligvis. Vi erfarte det lørdag, eller; egentlig erfarte vi det søndag i det vi skulle rigge ned teltplassen. “Pinnen”, som vi egentlig trodde det var, hugg opp fra lyngen, hveste og var ekstremistisk sint. Den var så sint at det nesten er rart den ikke sprakk, fikk hjerteinfarkt, blodpropp eller rett og slett tok sin død av seg selv.

Endorfinproduksjonen gikk kanskje ikke himmelhøyt i det bråkvikke møtet med Drammensmarkas mest illsinte huggorm, men jaggu var det ørretjaktens mest spennende øyeblikk. Det sier vel i grunnen ganske mye om mangelen på fight med brunørreten. Den kom vi rett og slett ikke på talefot med. Om fiskesuksessen, eller kanskje den manglende suksessen, kan du lese mer om på tjuvfiske.com.

Drammensmarka-09-100509 005

 Godt skjult, men illsint og klar til å satse alt for å holde inntrengerer unna eget bol.

1 kommentar

Publisert i Fluefiske

Merket med , , ,

Tre forvirrede menn og ei ignorantisk jaktbikkje på vakspeiding

Posted on mai 4, 2009 | Legg igjen en kommentar

Isfrie vann, sol, stigende temperatur, lite vind. Alle tegn pekte på tørrflueboksen. Lett utstyrt med firerstang, tørrfluer og 6x-tipper i i alle vestelommene skulle årets første brunørret tas tørt.

Langvann i Hurum - 1 mai helga 2009 009Akkurat sånn gikk det ikke første mai-helga. Se hele fortellingen på tjuvfiskernes egen side.

Oppturen under årets sesongstart var Steins innkjøp av lavvu. En i tjufiskergjengen er visstnok 1/36-del same. Det er ikke til å stikke under en stol at oppturen for deltakerne dermed ble litt skjevfordelt, men at lavvo er kult, hersker det ingen uenighet om. At lavvuen ikke var utstyrt med speidervindu for vakovervåkning var ikke akkurat spesielt sentralt under sesongåpningen.

Tjuvfiskerne speidet aktivt; fra hengekøye, fra liggeunderlag ute i naturen, fra steiner, sløvt mens bøker ble gjennomlest og under hvileløs gange på øya vi campet. Den eneste som egentlig ga jevnt blaffen i vakspeiding var fuglebikkja Dimen. Han var dessto mer ivrig på å gjennomsøke øya etter fugl og måtte kommanderes i ro for ikke å løpe seg i filler.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Fluefiske

Merket med , , ,