Ei Vangen-stang i klasse seks, en snelle, ett fluesnøre, to ekstra fortommer, en spole med spissmateriale, en flueboks med ti tørrfluer, en håv, og en kombinert sitte-på-sekk for å ha med termos og matpakke. Alt var enkelt i starten. Fluefiske var vanskelig, men oversikt over utstyret var en kvikk øvelse.
Dagens utstyrsliste er til sammenligning nærmest pinlig. Den er langt. Vi snakker om flere stenger i flere klasser, flere spoler med ulike snører, et uendelig antall fluebokser, sinnsykt mange spoler med spissmateriale i ulike klasser, en uendelighet av fortommer, vester, flyteliner, vadebusker, kano og en egen fiskekajak. Fiskekajaken, en amerikansk utviklet “sit-on-top-kajak” er noen år gammel.
Kajakfisket skapte et sug. Forventningene var grenseløse. Den er uvurderlig på enkelte vann, men har sine begrensninger. Den er tung, klumsete, blåser av gårde på vanna, men enkelte ganger, på enkelte vann, under gode forhold, har den unektelig bidratt til store opplevelser.
Pipetjern ligger på 950 meter. Det er vindutsatt. Det er grundt. Gromfiskene står godt plasser nord i vannet, utenfor et sivbelte på 25 meter i gjørmete synkevann. Det er bare en måte å nå beistene på: du må ut på vannet. Du må padle deg fram til vakeplassene. Det er umulig å vade ut. Det er umulig å kaste ut fra land og vannet er for grundt og for gjørmete for bellybåt. Altså: fiskekajak.
Ørret på halvannen og over to kilo, snakkes det livlig om når det gjelder fangster i Pipetjern. Vel. Jeg fikk en fin kveld. Jeg fikk syv pene fjellørreter, men de to støste var på 650 gram. Ingen var under 350 gram, men det er faktisk langt, en uendelighet, fra 650 gram til over to kilo.
Jeg skal ikke si at jeg er lurt. Jeg hadde en fin ettermiddag i kajaken. Jeg hadde fin-fin kjøring av fisk. Kajaken ble dratt rundt av de sprekeste, men historiene om beista på over to kilo lurer jeg fælt på… Det kan hende dagen var feil. Det blåste litt vel mye. Det hadde vært regn og kaldt i ukesvis.
Jakten på ruggene i Pipetjern er ikke over. Den har akkurat startet.