Category Archives: Dagliglivet

Tror dere kundene er idioter?

Konkurranse er herlig. Internett er effektivt. Det hjelper forbrukeren til raskt å sjekke priser. Det er kjapt å spare tusenvis av kroner.

Nettet forandrer samfunnet på veldig mange måter. Prissjekk og dermed en helt ny konkurransesituasjon er bare ett av elementene, ikke det viktigste en gang, men fem-minutters jobben kan kvikt gi deg tusenvis av sparte kroner i fortjeneste. Dette er en slik fortelling.

Det er langt fra alle som har tatt inn over seg de nye rammebetingelsene. Et av merkeverkstedene i Drammen ga et pristilbud på en reparasjon som mildt sagt viste seg å være i overkant drøyt.

audi a6 2,4 Det er ikke alle som har tatt helt inn over seg at konkurranse virker. Det tok fem minutter å sende en e-post til et utvalg godkjente verksteder. Det tok fem minutter å kutte regningen med 14 000 kroner, tilsvarende en tredel av det første tilbudet som ble gitt.

Det er visstnok ekstremt billig i Sverige, men der gadd ikke verkstedene å besvare forespørselen. Det gjorde heller ikke alle verkstedene i og rundt Drammen. Jeg gadd ikke purre. Det handler om tillit.

Jeg fikk et konkret pistilbud. Dermed skulle bilen også kunne EU-godkjennes. I dag har jeg benyttet et helt annet tilbud. Internett gjør livet litt enklere, og litt billigere…

Albjerk-timen er ikke som andre timer

En skoletime er 45 minutter. På Albjerk er det ennå en definisjon på tidsenheten.

Overrasket? Vet ikke helt, men at en klokketime tilsvarer en halv Albjerk-time var jeg ikke forberedt på.

Jeg kom til timeavtalen. Bilen skulle være ferdig etter en time, men det viste seg å være etter en Albjerk-time, eller to klokketimer. EU-kontroll har fastpris hos Auda-forhandleren i Drammen. Enten svirrer gutta på verkstedet rundt i svime, og det gjør dem nok ikke, eller så er kalkylene for å utbedre feilene så gunstige at selve kontrollen greit nok kan gjøres unna med svimlende tap. Det er ikke mulig å tjene penger på en totimers-kontroll med 390 kroner i fastpris.

Derimot ligger det nok en grei fortjeneste om verkstedet får “godkjenningsreparasjonene” på Auda-bilene. Jeg vet ikke om tyske Auda (eller Audi som tyskerne kaller den) er verdens dårligste biler. Det er mulig jeg bare har vært uheldig med bilen min, men kvaliteten er uansett en katastrofe.

Blomstrende suksess

Blomster-okt09 001

Her er min første blomstersuksess. Planten kom i hus sammen med meg for snaut to år siden. I dag blomstrer den for tredje gang. Noe lignende har jeg aldri opplevd. Bygger selvtillit i planteverdenen til Blomster-Finn.

Blomster-okt09 002 Jeg kommer aldri til å gå Blomster-Finn i næringen, ikke på noen måte og ikke i noen sammenheng. Men det er forbasket morsomt, egentlig, å se at planten blomstrer for tredje gang. Det skjer på tross av at jeg tidligere har klippet den helt ned, og det er visstnok ikke akkurat etter boka.

 

 

Blomster-okt09 004 Da den blomstret for andre gang ble jeg så fornøyd at jeg økte med en ny plante. Jeg har altså gått fra “helt håpløst” til å  stelle, vel ikke spesielt iherdig, men likevel, fire planter. Det er kanskje ikke imponerende for Gud og hvermann, men selv nøler jeg ikke med å ta i bruk ganske sterke ord og uttrykk.

 

 

Blomster-okt09 008 Nesten litt synd at ikke hele husstanden tar bølgen. Dimen er for sin del genuint uinteressert, der han bikkjer over på ryggen og strekker potene i været, kombinert med et større gjesp…

Meny på Konnerud – i en særklasse

menyButikkansatte gir døll service. Jeg har funnet ett unntak i Drammen: Meny på Konnerud.

Med armen i fatle, etter å ha fått festet bicepsen på nytt, ved hjelp av en skrue i skuldra og omfangsrikt kirurgisk håndtverk, har jeg fortvilet kjempet mang en kamp med å pakke betalte dagligvarer ned i gjenstridige bæreposer. En rørlig og frisk venstrearm og friske tenner er ikke akkurat like bra som to friske og rørlige hender. Pakking av betalte varer er faktisk innmari krevende, basert på kjeiva som eneste redskap.

“Heisann. Trenger du pakkehjelp?”, spurte den hyggelige damen i kassa i Menybutikken på Konnerud, og før jeg rakk å svare var hun i full gang med å pakke ned varene.

Fabelaktig.

Skikkelig venstrehåndsarbeid

Venstrehåndsarbeid har aldri vært et gullpusset uttrykk i min familie. Likevel er jeg i løpet av tre døgn blitt en, om ikke fullbefaren, så i alle fall en bedre venstrehåndsarbeider. Her ser du hvorfor. Sånn ser det ut om biceps må festes på nytt, sånn i tilfelle du har lurt.

Skulderplagen var ille. Den vart så ille at kirurgen fant fram kniv, sugemaskin, skrue, nål og tråd. Siden har jeg vært venstrehåndsarbeider. Høyrearmen er fatlebundet.

"En skrue løs” er et uttrykk med et helt bestemt innhold.Uttrykket er gitt et nytt innhold for meg. I klipp to ser du hvorfor.

 

 

The voice of Finland

Nightwish – overlegent bra, men savner Tarja Turunen. Hun avsløres tildels ganske kraftig på liveopptak, men det tåler om ikke alle, så i alle fall jeg ganske greit.

 

 

Hun er damen i svart. Damen i hvitt. Hun er “the voice of Finland”. Hun er den kule i metallverden. En dag ble hun på en måte større enn bandet, og det gadd ikke gutta fra de dypeste skogene å stille opp på, så de heiv a loddrett ut. Mulig det var fortjent. Det finnes dessuten damer med bedre stemmer, men på sitt beste, og etter litt seriøs jobbing i studio, var det knapt noen grunn til å gråte for noen av oss. Egentlig savner jeg stemmen hennes… så da er det arkivstoffet som gjelder.  Sorry Anette Olzon… du er sikkert flink, men for meg er det arkivstoffet som gjelder.

 

 

Må bare ta med denne også…

 

Gikk på en Freiasmell

Freia_NonStop24 timer etter Freiasjokk og Freiaboikott gikk jeg rett på en Freiasmell. Pinlig? Ja, men helt uungåelig.

24-timers Freiaboikott er uforskammet rask oppgivelse av forbrukermakt. Det var ikke mangel på skulderklapp og allmenn hyllest som knekte meg, selv om det ikke var til å unngå allmennhetens overbærenhet. Det var heller ikke skarpe og høylytte protester fra sjokofete aksjonærer på New York-børsen. Neida den iskalde mottakelsen av boikotten plaget meg ikke. Derimot innså jeg allerede ett døgn etter  sjokket at jeg må ha Non Stop som en av kakepyntindegriensene. Sånn er det bare. Tunge hensyn måtte forvirrende veies opp mot hverandre.

Vi snakker ikke lengre om å ha Freia på den svarteste boikottlista. Freia klarer seg dermed bedre enn for eksempel Mc Donald’s, som for tiår siden gikk på svartelista og som står stødig der. Freia er oppgradert til lista over selskap som er på boikott-light lista. Styr unna, om mulig…

Hmm… pragmatikern vant over standhaftigheten. Vet ikke akkurat om det er et bra tegn, men sjekk kommentaren på Freiasjokk-saken. Freia produserer nok fortsatt den beste melkesjokoladen og unektelig den eneste Non Stop-varianten.

Freiasjokk på Mega

Amerikansk-eide Freia herjer med rotnorsk sjokolade. Ti minutters stopp ved sjokoladehyllene på Mega i Drammen resulterte i Freiasjokk.

Innpakningene ligner ikke lengre norsk sjokolade. Det er full amerikanisering av sjokomarkedet. Selv kuene på melkesjokoladen er i ferd med å bli presset ut. Sånn kan vi ikke ha det. De hiver ut norske ansatte, kutter produksjonen i Norge og fyller opp med billig sjokolade fra lavkostland.

Vi husker angrepet på norsk iskrem. Overtakelsen av Drammens Is ble feid direkte tilbake over kjølen. Svenskene kom med margarin-is. Sånt skal vi selvfølgelig ikke ha. Freia er allerede ut fra mitt sortiment. Amerikanerne har ødelagt twistposen. I disse dager, dog, det kan hende det har pågått lenge, amerikaniserer de navnene og innpakningen. De tuller med hele oppveksten min, på en måte. Jeg vet hvordan sjokoladene skal se ut.

Altså: bare en ting å gjøre. Bruke forbrukermakten, selv om det neppe imponerer amerikanske Freia-eiere på New York-børsen, at jeg slutter å kjøpe sjokoladene deres, tatt i betraktning mitt ikke akkurat imponerende sjokoladeforbruk… men jeg er tross alt Freiasjokkert.

Jeg skulle selvfølgelig hatt mange bilder her, tatt i Freiasjokk-tilstand på Mega, men Canon kødder med meg, eventuelt med alle Canon-eiere som sender kameraer til reparasjon. Mitt ble sendt dem for seks uker siden. Ikke har Canon gitt meg en tilbakemelding, ikke har dem reparert kameraet og ikke har dem sendt det tilbake.

Uhyrer spiser menisken mens pasienten er på morfin

“Skal under kniven”, sa jeg, kjekk, høy og mørk. Fastende stilte jeg som avtalt på Drammen Private Sykehus. Vel, litt angsttendenser kjente jeg. Inne på operasjsonsbordet hadde jeg bare en eneste tanke i hodet, og bare ett spørsmål jeg måtte stille: “… og du kan garantere at jeg ikke vil merke noe, ikke kjenne noe, og aller helst, ikke få med meg noe av det som skjer?”

Heldigvis virket annestestilegen stø i faget. Forhåpentligvis hadde han morfin nok, og forhåpentligvis var han av den typen som heller tok i litt ekstra.

Noen timer senere, med nybandasjert kne, dumpende ned i sofaen, etter å ha tilfredsstilt sulten etter en privat Ramadan, det var tross alt 20 timer mellom måltidene,  skrudde jeg på PCen og matet inn DVD-filmen. Da var jeg glad for at jeg var ferdigpist og har en sterk mave. Hadde jeg sett filmen fra operasjonen først, tror jeg Ramadan hadde gått direkte over i langvarig sulting.

Her får du klippene, fire deler. Sånn ser det nok ut i ditt kne også, om du må gjøre en meniskoperasjon. Har du ennå ikke tatt menisken, men lurer på hva som skjer, så kan du ta filmen(e) som en ren undervisning.

Ok – da kjører vi skrekkfilm.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kuer i grønne enger

Freia_melkesjokolade_93881aDet er sol. Det er harmoni. Det er kuer, gressende og drøvtyggende. Friske kuer uten abnorme jur, i ei grønn helling, på gult papir. Det er Melkesjokolade.

Slik er mitt bilde av melkesjokolade. Nidar angrep melkesjokoladebildet mitt i kveld. På TV2 kjørte Nidar en sjokkerende reklame. Nidar Begene Melk har ikke bilde av kuer på ei grønn eng, men av rennende melk. Rystende? Javisst.

Nidar har selvsagt laget en egen internettside for melkesjokoladen sin. Fin side, bevares, men jeg ser ikke bort i fra at alt er oppspinn. I en og samme artikkel hevdes det at Bergene Melk relanseres etter 27 år og etter 20 år. Sånt gjør meg litt skeptisk til alt som står om sjokoladen som visstnok ble lansert i 1955.

Bergene Melk tapte visstnok for Stratos, da Nidar og Bergene slo sjokoladepjaltene sine sammen i 1980. Stratos som på et tidspunkt ble, eller  burde blitt, solgt sammen med toalettpapir, ikke fordi Stratos er en drittsjokolade, snarere tvert om, men fordi den på et tidspunkt hadde noe avvikende bakterieflora og derfor massivt ble trukket tilbake fra enhver butikkhylle. Hvordan Bergene Melk vil klare seg uten kuer på omslagspapiret er jeg mindre sikker på, men at melkebøndene bør krysse fingra er rimelig sikkert. Er det noe vi oversvømmes av, så må det være et solid melkeoverskudd.