Her er min første blomstersuksess. Planten kom i hus sammen med meg for snaut to år siden. I dag blomstrer den for tredje gang. Noe lignende har jeg aldri opplevd. Bygger selvtillit i planteverdenen til Blomster-Finn.
Jeg kommer aldri til å gå Blomster-Finn i næringen, ikke på noen måte og ikke i noen sammenheng. Men det er forbasket morsomt, egentlig, å se at planten blomstrer for tredje gang. Det skjer på tross av at jeg tidligere har klippet den helt ned, og det er visstnok ikke akkurat etter boka.
Da den blomstret for andre gang ble jeg så fornøyd at jeg økte med en ny plante. Jeg har altså gått fra “helt håpløst” til å stelle, vel ikke spesielt iherdig, men likevel, fire planter. Det er kanskje ikke imponerende for Gud og hvermann, men selv nøler jeg ikke med å ta i bruk ganske sterke ord og uttrykk.
Nesten litt synd at ikke hele husstanden tar bølgen. Dimen er for sin del genuint uinteressert, der han bikkjer over på ryggen og strekker potene i været, kombinert med et større gjesp…