Lars Saaby Christensens Visning fikk hard medfart i Dagbladet. Avisas anmeldelse er av andre karakterisert som slakt. Det bør du ikke bli skremt av.
Visning er 90-talls. Vi kjenner oss igjen. Hovedpersonen er rimelig mislykka, passe sosialt handicappet og en einstøing av rang. Han trives egentlig best usynlig, men er ikke direkte usympatisk. Samboeren hans går på en smell, før hun forsvinner og krimsjangerfaktoren skrus opp ett par hakk.
Avslutningen er både fascinerende nydelig og gåtefull. Det gir boken et liv etter siste side.
Rinoandersen's Blog 