Monthly Archives: november 2009

Fra deldet.no til mitt.dt.no

logo_dt Navneskiftet på lesernes egen nettavis, fra deldet.no til mitt.dt.no, er motivert for å knytte tettere bånd mellom lesernes nettavis, Drammens Tidendes nettavis og abonnementsavisen Drammens Tidende.

Vi gjennomførte navneendringen på nettet i dag. For en uke siden etablerte vi MITT DT i avisen. Vi samlet alt brukergenerert stoff i en egen seksjon i avisen, merket det tydelig med MITT DT og fulgte opp nyskapningen med navneendring på nettet i dag. Vi ønsker at samspillet mellom lesernes nettavis og det lesergenererte innholdet i Drammens Tidende styrkes.

Det er dessverre ikke mulig å favne over alt det spennende som skjer i et nedslagsfelt. Vårt strekker seg over 11 kommuner. Det er vidstrakt, fra Tofte til Norefjell. Innenfor dette området foregår det ufattelig mye. Samtidig er vi distriktets største møteplass. Vi har over 100 000 ukentlige lesere på nettavisen og over 100 000 daglige lesere av avisen. Det gir oss sterke forpliktelser.

Erfaringsmessig er det ikke nok å “legge ut noe på internett”. Det er publisert, men det er langt fra sikkert at spredningen blir veldig god. Det er enkelt å publisere, men det er vanskelig å oppnå høye lesertall, eller stor distribusjon av innholdet, om du vil. Det kan vi gjøre noe med. Vi kan gi deg høyere lesertall, bidra til at din aktivitet og det du er opptatt av treffer bredest mulig.

Derfor styrkes bindingen mellom lesernes avis, mitt.dt.no og våre hovedkanaler: dt.no og Drammens Tidende. Vi har gitt mange del i flotte bilder og gode historier. Benytt anledningen. Daglig skal vi fronte leserbidrag på dt.no og daglig publiserer vi utvalgte artikler og bilder i vår trykte avis. Vi får vist fram et større mangfold. Du får høyere oppmerksomhet. Logg deg inn på mitt.dt.no og del dine opplevelser.

Mimrestimuli mellom to permer

cheeta I yr glede løp vi ut fra den mørke kinosalen, slo oss litt på brystet, skumpet litt borti hverandre, åpnet barnemunnen og skrerk “Aaaaaiiiiiiiiaaaaaaaaaaaiiiiiiiiiaa”. Tarzan-inspirerte og glade tumlet vi hjemover. Den gamle OL-mesteren på 100 fri inspirerte. Apen imponerte og Tarzans dame var penest og flottest i hele verden.

Riktignok var vi ikke helt sikre på Tarzan. Han var litt, ikke at vi hadde egnede ord og uttrykk for det, men han var litt som mammaen vår, litt femi, men unektelig ganske tøff, likevel. Ikke akkurat barsk, men klart tøff.

Meg Cheeta er selvbiografien til apekatten hans. Boka er klart oppskrytt. Forlaget sparer ikke på konfekten: Et literært mesterverk, siteres fra The Guardian for boka som ble nominert til The Guardian First Book Award i 2008, men vant ikke. Det gjorde Alex Ross . Det er godt mulig jeg rett og slett er for ung. Her flagrer naturligvis filmkjendisene fra 30- og 40-tallet.

Allerede som barn med rare høyvannsbukser, gjerne lappet, men ren i tøyet, skjønte vi at Tarzan ikke var akkurat nå, men et eventyr fra våre foreldres barndom, men likevel. Jeg ser ikke helt storheten. Sorry. Styr gjerne unna denne boka. Det er mye annet som er bedre.

Kriminelt bra av Faldbakken

Knut Faldbakken er som narko. Vi som leser Faldbakken får ikke nok. Kan du fremskynde neste Valmann-bok?

Faldbakken - Totem Totem er en intrikat, overraskende, underholdende og god krimroman. Jonfinn Valmann leverer varene. Samtidig bryter Faldbakken med sin evigvarende røde tråd, en tråd han spinner i alle bøkene, samlivsgåtetråden. Det gjør ikke noe at den er dempet ned. Det gjør ikke noe at den ikke er en sentral bi-handling i denne syvende Valmann-boken.

Faldbakken er noe av det mer bestandige. Han har vært der nesten fra før jeg kunne lese. Mens jeg løp rundt i kortbukser og spilte fotball på løkka slo mannen igjennom. Han var stor på 70-tallet og bergtok flere enn meg med Uår- aftenlandet og sweetwater, og har siden vært en slags bestandig følgesvenn.

Jeg er av dem som er glad for at han  slo inn på krim. Han behersker det suverent. Vi som liker Faldbakken, som i tillegg har et forhold til Hamar og som liker krim, er ganske heldige. Jonfinn Valmann er helt langt utenfor Hamar. 

Mistet konsesjonen på feil grunnlag

Statsråd Trond Giske inndro konsesjonen til Kanal 1 på feil grunnlag. Giske ga konsesjonen til den tidligere sekretæren i Oslo Arbeiderparti, Svein Larsen og hans selskap 21st Venture uten at selve konsesjonssøknaden fra Larsen ble behandlet.

Slik ser det ut når vi har gått nøye gjennom hele søknadsbehandlingen og vedtakene fra Medietilsynet og Kultur- og kirkedepartementet. 21st Venture/Metro/Svein Larsen har lagt inn et bud på drøyt 500 minutter lokalt innhold. Det er noe mer enn budet fra Kanal 1. Problemet er at 21st/Metro har søkt om lokalt og regionalt innhold.

Regionalt innhold som grunnlag for å beregne lokalt innhold er noe helt nytt. Det er ikke hjemlet i myndighetenes forarbeider eller i utlysningen for å søke om lokalradiokonsesjon.

Medietilsynet behandlet aldri søknaden fra 21st Venture. Søknaden gikk rett til tilsynets revisorer. De satte tommelen ned. Deres konklusjon var at 21st ikke hadde økonomisk ryggrad for å kunne sende over 500 minutter radio. Dermed ble søknaden avvist og den ble ikke ytterligere vurdert eller gjennomgått.

Senere klager 21st til departementet. Der skjer det en ny vurdering av det økonomiske grunnlaget. Departementet mener at 21st har en garantistillelse som er god nok. Dermed gir de 21st konsesjon. Det er ikke ett eneste spor i departementets vedtak som viser at spørsmålet om lokalt/regionalt innhold er vurdert.

Departementet skulle aldri avgjort selve konsesjonen. Departementet skulle nøyd seg med å slå fast at konsesjonssøknaden fra 21st kan behandles. Det skjedde ikke. Dermed er heller ikke spørsmålet om regionalt innhold som beregningsgrunnlag for lokalt innhold behandlet.

Arbeidsuhellet rammer en av landets aller eldste lokalradioer. Departementets vedtak kan ikke påklages. Vi har derfor anmodet departementet om å gå gjennom sin egen sak på nytt. Det som skjedde er egentlig dramatisk for hele lokalradio-Norge. Det betyr farvel til lokalradioene, slik vi har lært dem å kjenne.

Fatle-løs tilværelse er undervurdert

 

Vellykket skulderoperasjon. Den uendelig kjedelige fatle-perioden er avsluttet, tre uker før normert tid. Intet mindre enn genialt bra.

En tilværelse med høyrearmen i fatle er tilbakelagt. Det har vært ganske interessant, ganske krevende, rimelig vanskelig, og fryktelig kjedelig. Det er nesten ikke til å begripe hvilket latmannsliv kjeiva bedriver. Venstrehånda har vist seg ekstremistisk utrent i nesten alle sammenhenger. Selv tannpuss er en krevende øvelse.

Mest skremmende er butikkansattes overlegent ignorantiske holdning til folk med handicap. Jeg har med fullt overlegg ikke spurt aktivt om hjelp, og det er bare på Meny på Konnerud at kassadamen uoppfordret pakket varene for meg. Ingen andre dagligvarebutikker i Drammen har ansatte som er i nærheten, og jeg kan love dere: det er veldig krevende å pakke varer ned i en plastpose basert på en frisk arm.

Normert skulle jeg bruke fatlen fram til 1. desember. Men jeg har åpenbart hatt en flink kirurg, og det er vel ikke merkelig at alpintlandslagets fremste knivmann, Arne Kristian Aune, er en flink mann med skalpell, og i og for seg med skrutrekker og sysaker. I tillegg har jeg sikkert gjort de riktige øvelsene. Dermed kunne fatlen hives allerede på dagens kontroll på sykehuset.

Feiringen besto i å gå “hodelykt-tur” i skauen med begge armene fri. En uendelig deilig opplevelse. Høyrearmen hang for det meste rett ned, var ikke særlig aktivt med, men å slippe den løs, så å si, ikke ha den bundet i en fatle inntil kroppen, var en unik opplevelse.

Det betyr et nytt hakk på opptreningsperioden. Jeg er fornyet i troen på lange skiturer på fjellet i romjulen, og gleder meg allerede til en rekke kjedelige øvelser med fjellferie med ski på beina i romjulen som første store belønning.

Økonomisk bakrus etter valgseier

Statsminister Jens Stoltenberg myker oss opp for innstramning. Det var morsommere da han startet 2009-valgkampen. I dag er den økonomiske bakrusen etter valgseieren plagsom for Stoltenberg. 

Lystelig valgkampåpning på Skedsmo. I dag snakker Stoltenberg om innstramninger.

85 milliarder kroner i overforbruk, målt mot handlingsregelen  som har stått som en buffer siden 2001, plager Stoltenberg. Det er ikke uten grunn at fylkesmannen i Hedmark, Sigbjørn Johnsen som startet sparingen til dagens oljefond allerede i 1996, igjen har tatt sete i finansdepartementet. Vi har ikke sett så mye til ham ennå, men hans tid kommer, og han skal nok både snakke langsomt, folkelig og på dialekt for å overbevise oss alle om behovet for nedkjøling.

Det koster å vinne valg. Politikernes innstramninger varer derfor som regel i nøyaktig to år. Budsjettet for 2010 er friskt. Jens var tross alt ute etter å fortsatt styre landet. 2011 og 2012 kan bli mindre morsomme. Men løser ikke de rødgrønne fattigdomsveksten eller klarer å kutte sykehuskøene dramatisk de neste åra, er det langt fra sikkert at overbud ved neste korsvei holder for å beholde makta.

Sigbjørn Johnsen får en lite hyggelig jobb. Oljefondet er tilbake på sporet. Hele tapet fra finanskrisa er allerede tjent tilbake. Rekordavkastning er et faktum. Verdens rikeste land, landet som bader i melk og honning, trenger en langvarig oppmyking, og da hjelper det ikke akkurat med  medieoppslag i Dagens Næringsliv om finansdirektører som får 16 millioner kroner kontant for å bytte jobb, slik Idar Eikrem fikk for å ta jobben i Aibel

Bra Hjorth om livsløgn og bindinger

Vigdis Hkort - tredje person entall Tredje person entall er tung, lett, vittig, slitsom, arbeidssom, krevende og en god fortelling om livsløgn, klassetilhørighet, men enda bedre om bindinger og stengsler. En bra drøftelse av plager vi ikke ser.

Dessverre klarer Vigdis Hjort ikke å stoppe i tide. Dessverre er avslutningen slapp, litt ufullført og lettvint, men for all del: løp og kjøp… men stopp gjerne lesningen etter 405 sider. De resterende 40 henger ikke helt sammen, og fremstår som en litt ubearbeidet avslutning inn i den dypeste tragedien…

Er du interessert i en skikkelig anmeldelse, og litt mer innsikt, kan du enten lese NRKs, selv om den halter litt i forhold til min opplevelse, eller Aftenpostens som jeg mener er bedre.

Tar samling for Særp

FFK_En_plass_på_stadion Svart fredag. FFK er sendt ned til Adecco. Det verste er ikke nedrykket. Det er tapet for Særp som svir mest. Jeg føler at hele Fredrikstad er ydmyket. Du taper ikke for Særp. Det er barnelærdom. Det er stolthet. Det er identitet.

48 timer senere føles det ikke like gæli. Særpingane har lenge hatt et knallgodt hockeylag. Det er egentlig litt fint at særpingane igjen har fått skikk på fotballen.

Konstruktive innspill for å reise kjærringa skaper debatt i Fredriksstad Blad. Det er flott. Oppholdet i Adecco må bli kortest mulig. FFK må snarest tilbake i elitedivisjonen og kjempe om medaljene.

På nettets sosiale medier så jeg mange kose seg på årets svarteste fredag. I Moss var stemningen litt “hurra meg rundt – tre lag i førstedivisjon neste år!”

Det blir helt feil. Østfold er selvsagt gode nok til alltid å være representert i elitedivisjonen. Sjøl er jeg klar for Særpesamling. I morgen kommer jeg for første gang til å heie på Særp. Det er for ille om Østfold ikke er i elitedivisjonen. Det bør settes opp busser fra Fredrikstad til Kongsvinger for å hjelpe særpingane til seier.

Tror dere kundene er idioter?

Konkurranse er herlig. Internett er effektivt. Det hjelper forbrukeren til raskt å sjekke priser. Det er kjapt å spare tusenvis av kroner.

Nettet forandrer samfunnet på veldig mange måter. Prissjekk og dermed en helt ny konkurransesituasjon er bare ett av elementene, ikke det viktigste en gang, men fem-minutters jobben kan kvikt gi deg tusenvis av sparte kroner i fortjeneste. Dette er en slik fortelling.

Det er langt fra alle som har tatt inn over seg de nye rammebetingelsene. Et av merkeverkstedene i Drammen ga et pristilbud på en reparasjon som mildt sagt viste seg å være i overkant drøyt.

audi a6 2,4 Det er ikke alle som har tatt helt inn over seg at konkurranse virker. Det tok fem minutter å sende en e-post til et utvalg godkjente verksteder. Det tok fem minutter å kutte regningen med 14 000 kroner, tilsvarende en tredel av det første tilbudet som ble gitt.

Det er visstnok ekstremt billig i Sverige, men der gadd ikke verkstedene å besvare forespørselen. Det gjorde heller ikke alle verkstedene i og rundt Drammen. Jeg gadd ikke purre. Det handler om tillit.

Jeg fikk et konkret pistilbud. Dermed skulle bilen også kunne EU-godkjennes. I dag har jeg benyttet et helt annet tilbud. Internett gjør livet litt enklere, og litt billigere…

Takk for følget, Kurt Wallander

Mankel - Den urolige mannen Aldri mer Kurt Wallander. Henning Mankell har avsluttet Wallander. Synd. Kurt Wallander har vært et førstevalg gjennom flere bøker.

Ni års pause, så utga Mankell Den urolige mannen. Her syr han det hele sammen. Igjen kan vi lukte og kjenne Wallander som ustoppelig biter seg fast, denne gang helt i utkanten, men med et sterkt personlig motiv, i nok en kriminalgåte. Denne gang ikke i Ystad, men også denne gang opplever vi å komme tett på Ystads mest kjente figur for oss som leser bøker.

En gang var jeg så heldig å få en guidetur i Wallanders fotspor på et litt tilfeldig overnattingsbesøk i Ystad. En uforglemmelig opplevelse samnmen med en rekke andre av Wallanders tilhengere. Nå er det bare minnene tilbake. Skal vi igjen komme i nærheten av Ystads største helt, må Mankell gi oss en oppfølger med Wallanders datter i helterollen.

Tro om vi har lov å håpe? Det hadde vært helt fint, om han lot Linda overta stafettpinnen, egentlig.