Pressestøtten bør defineres på nytt. Partipressen er død. Pressestøtten er tuftet på en forlengst utkonkurrert struktur. Den kan, og det mener i og for seg veldig mange, avvikles, men først og fremst bør den egentlig redefineres. Legg gjerne jobben inn i Kulturløftet, Trond Giske.
Mye sies og menes om Trond Giske. Han er populær, utskjelt og mistenkeliggjort. Han har en slags ikonstatus, er en rå bygger av nettverk og har mange viktigte egenskaper for å flyte høyt i politikken.
Ingen kan ta fra Giske at han skjønner mye som andre politikere sliter med. Giske gjør i dag to ting som kan virke merkelig. På den ene siden later han som om folk flest skal bestemme kulturpolitikken. Det er selvfølgelig tøys, men ingen kan ta fra ham at han har forstått at nettet handler om dialog og at vi har en deleøkonomi. Derfor inviterer han folk til dialog og kulturløft-innspill. Det er våkent.
Barskt om Giske går inn i pressestøttepolitikken. Pressestøtten på over en kvart milliard kroner, rundt 300 millioner kroner i rent tilskudd i år, bør han omdefinere. Den er på mange måter mer håpløs enn allverdens overføringer til landbruket. I realiteten er den et skalkeskjul for å oppebære enkelte utvalgte papiraviser leserne i liten grad vil ha.
Momsfritaket er langt viktigere. Medietilsynet dokumenterte at VG alene tjente mer på momsfritaket enn den samlede pressestøtten allerede tilbake i 1999. Også den ordningen er utsatt. Hvorfor i all verden eksisterer den? Tiden er inne for å definere begrunnelsen på nytt. Få, om noen egentlig, kan enkelt forholde seg til skillet mellom dagsaviser og ukepresse, eller kravet om cellulose som grunnlag for momsfritak. Det gir et signal om at ansatte i avispresser, sjåfører og avisbud er verneverdige.
Ordninger må tuftes på noen få grunnpilarer. Jeg mener det handler om språk og demokrati. Vi må bygge et aktivt forsvar for det norske skriftspråket. Vi er en liten nasjon og språket må ha et aktivt vern. Det må brukes og utvikles. Det handler om historie, kultur, identitet og integritet. Like viktig er forsvaret for et levende demokrati. Det forutsetter blant annet at vi har en høykvalitets journalistikk, men det er for snevert å telle opp politiske artikler og referat fra Stortinget, eller avsløringer av snusk og lovbrudd.
Demokratiet vårt må bygge på norsk kultur, på et felles, eller rimelig felles, verdigrunnlag. Det er viktig å forstå hverdagshistoriene for å forholde seg til de mer grunnleggende verdispørsmålene.
Morsomt om Giske tar kulturløftmidler for bygging av et forsvarsverk for norsk kultur, språk, demokrati og et felles verdigrunnlag. Det kan selvfølgelig medføre at vi må bygge et enda mer offensivt økonomisk system rundt massemediene, eller omdefinere hvilke type medier som skal støttes, hvordan de eventuelt skal støttes, og hvorfor de eventuelt skal støttes. Det kan blant annet handle om vår identitet, demokratisk deltakelse og trygging av et felles verdigrunnlag for å videreføre oss selv som en nasjon som står for noe i en verden herjet av urettferdighet, krig, utbytting og miljøkrise.
Rinoandersen's Blog 