Tag Archives: medier

Trafikkmeldinger på dt.no

Vei- og føreforhold finner du fra denne uken på dt.no. Vi ønsker din hjelp for å utvikle tjenesten videre.

Trafikkmelding-tjenesten er litt beta. Den kan utvikles videre, selv om den allerede fra lanseringsdagen har mye nyttig informasjon. Du finner alt om føreforhold i ditt nærmiljø, likeså om stengte veier og køer. Vi mener den er såpass nyttig at vi er glade for å lansere den i en hektisk førjulstid. Knapt noe er mer irriterende enn å møte en stengt vei, og  måtte foreta betydelige omkjøringer i steden for å legge oppen alternativ reiserute før du starter kjøreturen. Det skal du slippe, om du bruker trafikktjenesten på dt.no.

Vi ønsker å utvikle tjenesten videre. Til det ber vi om din hjelp. Om du kjører ofte eller sjelden, har du selv den beste oppfatningen av hva du aller helst ønsker informasjon om. Gi gjerne tilbakemeldinger her på bloggen, eller på e-post til rino.andersen@dt.no

Ikke akkurat Lars Monsen

Lars Monsen elskes av mange. Likevel; her er en variant innenfor friluftsliv som du ikke må gå glipp av…

Les lokale nyheter på iPhone

iphone 2 dt.no er tilpasset på iPhone-plattform. Det kom på plass i dag. Du finner den på http://mobil.dt.no

All iPhone-funksjonalitet skal legges på plass. Vi er ikke helt ferdig med jobben. Førsteversjon er fiks ferdig mandag. Samtidig er vi interessert i tilbakemeldinger fra dere som leser oss på iPhone. Er det noe du vil ha endret på, så gi oss en tilbakemelding. Den kan du gi som en kommentar på denne bloggen, eller sende en sms til 90881828 eller en e-post til rino.andersen@dt.no.

Mandag legger vi ut en bedre og mer brukervennlig meny, men det kan jo være at du ønsker større bilder, ny rekkefølge på elementer, eller noe vi ikke har tenkt på. Vi er interessert i din mening.

iPhone-versjonen vår speiler mobil-utgaven. Slik gjør vi det i denne omgang. Langsiktig er målet at alle får tilgang på hele dt.no, tilpasset iPhone eller andre smarte mobiltelefoner med berøringsskjerm, også når du klikker deg inn på vår ordinære nettutgave. Det er et litt mer omfattende løp. Vi kommer dit, men det er neste generasjons utvikling.

Salander vår tids Jane

Lisbeth Salander er like tidsriktig som Jane var på 30-tallet.

Jane, dama til Tarzan, i stofilmen fra 30-tallet (Apemannen i 1932, skrevet allerede i 1912), traff perfekt tidsånden. Hun klarte seg gjennom flere tiår. Mannen var muskelsterk, handlekraftig, beskyttende, omsorgsfull, leder, sjef, mikrofeminin og sånn passe smart, men smart nok til å klare seg helt på egenhånd. Janes rolle var å beundre Tarzan. Hun var naturligvis vakker, feminim, beskyttende, lojal og mye annet bra, men var definitivt ikke akkurat i ledelsen.

Lisbeth Salander er nøkkelkvinnen i Stieg Larsson-filmene, i bøkene også, men der er det flere fremtrende og sterke kvinner. Noe av det undervurderte, tror jeg, i å forstå Larssons popularitet, er at mannen ikke bare skriver spennende og godt, men også treffer på kjønnsrolledefinisjonen.

Har du glemt Tarzan og Jane? Vel, her er en mulighet for et minnegløtt:

Fra deldet.no til mitt.dt.no

logo_dt Navneskiftet på lesernes egen nettavis, fra deldet.no til mitt.dt.no, er motivert for å knytte tettere bånd mellom lesernes nettavis, Drammens Tidendes nettavis og abonnementsavisen Drammens Tidende.

Vi gjennomførte navneendringen på nettet i dag. For en uke siden etablerte vi MITT DT i avisen. Vi samlet alt brukergenerert stoff i en egen seksjon i avisen, merket det tydelig med MITT DT og fulgte opp nyskapningen med navneendring på nettet i dag. Vi ønsker at samspillet mellom lesernes nettavis og det lesergenererte innholdet i Drammens Tidende styrkes.

Det er dessverre ikke mulig å favne over alt det spennende som skjer i et nedslagsfelt. Vårt strekker seg over 11 kommuner. Det er vidstrakt, fra Tofte til Norefjell. Innenfor dette området foregår det ufattelig mye. Samtidig er vi distriktets største møteplass. Vi har over 100 000 ukentlige lesere på nettavisen og over 100 000 daglige lesere av avisen. Det gir oss sterke forpliktelser.

Erfaringsmessig er det ikke nok å “legge ut noe på internett”. Det er publisert, men det er langt fra sikkert at spredningen blir veldig god. Det er enkelt å publisere, men det er vanskelig å oppnå høye lesertall, eller stor distribusjon av innholdet, om du vil. Det kan vi gjøre noe med. Vi kan gi deg høyere lesertall, bidra til at din aktivitet og det du er opptatt av treffer bredest mulig.

Derfor styrkes bindingen mellom lesernes avis, mitt.dt.no og våre hovedkanaler: dt.no og Drammens Tidende. Vi har gitt mange del i flotte bilder og gode historier. Benytt anledningen. Daglig skal vi fronte leserbidrag på dt.no og daglig publiserer vi utvalgte artikler og bilder i vår trykte avis. Vi får vist fram et større mangfold. Du får høyere oppmerksomhet. Logg deg inn på mitt.dt.no og del dine opplevelser.

Mimrestimuli mellom to permer

cheeta I yr glede løp vi ut fra den mørke kinosalen, slo oss litt på brystet, skumpet litt borti hverandre, åpnet barnemunnen og skrerk “Aaaaaiiiiiiiiaaaaaaaaaaaiiiiiiiiiaa”. Tarzan-inspirerte og glade tumlet vi hjemover. Den gamle OL-mesteren på 100 fri inspirerte. Apen imponerte og Tarzans dame var penest og flottest i hele verden.

Riktignok var vi ikke helt sikre på Tarzan. Han var litt, ikke at vi hadde egnede ord og uttrykk for det, men han var litt som mammaen vår, litt femi, men unektelig ganske tøff, likevel. Ikke akkurat barsk, men klart tøff.

Meg Cheeta er selvbiografien til apekatten hans. Boka er klart oppskrytt. Forlaget sparer ikke på konfekten: Et literært mesterverk, siteres fra The Guardian for boka som ble nominert til The Guardian First Book Award i 2008, men vant ikke. Det gjorde Alex Ross . Det er godt mulig jeg rett og slett er for ung. Her flagrer naturligvis filmkjendisene fra 30- og 40-tallet.

Allerede som barn med rare høyvannsbukser, gjerne lappet, men ren i tøyet, skjønte vi at Tarzan ikke var akkurat nå, men et eventyr fra våre foreldres barndom, men likevel. Jeg ser ikke helt storheten. Sorry. Styr gjerne unna denne boka. Det er mye annet som er bedre.

Kriminelt bra av Faldbakken

Knut Faldbakken er som narko. Vi som leser Faldbakken får ikke nok. Kan du fremskynde neste Valmann-bok?

Faldbakken - Totem Totem er en intrikat, overraskende, underholdende og god krimroman. Jonfinn Valmann leverer varene. Samtidig bryter Faldbakken med sin evigvarende røde tråd, en tråd han spinner i alle bøkene, samlivsgåtetråden. Det gjør ikke noe at den er dempet ned. Det gjør ikke noe at den ikke er en sentral bi-handling i denne syvende Valmann-boken.

Faldbakken er noe av det mer bestandige. Han har vært der nesten fra før jeg kunne lese. Mens jeg løp rundt i kortbukser og spilte fotball på løkka slo mannen igjennom. Han var stor på 70-tallet og bergtok flere enn meg med Uår- aftenlandet og sweetwater, og har siden vært en slags bestandig følgesvenn.

Jeg er av dem som er glad for at han  slo inn på krim. Han behersker det suverent. Vi som liker Faldbakken, som i tillegg har et forhold til Hamar og som liker krim, er ganske heldige. Jonfinn Valmann er helt langt utenfor Hamar. 

Mistet konsesjonen på feil grunnlag

Statsråd Trond Giske inndro konsesjonen til Kanal 1 på feil grunnlag. Giske ga konsesjonen til den tidligere sekretæren i Oslo Arbeiderparti, Svein Larsen og hans selskap 21st Venture uten at selve konsesjonssøknaden fra Larsen ble behandlet.

Slik ser det ut når vi har gått nøye gjennom hele søknadsbehandlingen og vedtakene fra Medietilsynet og Kultur- og kirkedepartementet. 21st Venture/Metro/Svein Larsen har lagt inn et bud på drøyt 500 minutter lokalt innhold. Det er noe mer enn budet fra Kanal 1. Problemet er at 21st/Metro har søkt om lokalt og regionalt innhold.

Regionalt innhold som grunnlag for å beregne lokalt innhold er noe helt nytt. Det er ikke hjemlet i myndighetenes forarbeider eller i utlysningen for å søke om lokalradiokonsesjon.

Medietilsynet behandlet aldri søknaden fra 21st Venture. Søknaden gikk rett til tilsynets revisorer. De satte tommelen ned. Deres konklusjon var at 21st ikke hadde økonomisk ryggrad for å kunne sende over 500 minutter radio. Dermed ble søknaden avvist og den ble ikke ytterligere vurdert eller gjennomgått.

Senere klager 21st til departementet. Der skjer det en ny vurdering av det økonomiske grunnlaget. Departementet mener at 21st har en garantistillelse som er god nok. Dermed gir de 21st konsesjon. Det er ikke ett eneste spor i departementets vedtak som viser at spørsmålet om lokalt/regionalt innhold er vurdert.

Departementet skulle aldri avgjort selve konsesjonen. Departementet skulle nøyd seg med å slå fast at konsesjonssøknaden fra 21st kan behandles. Det skjedde ikke. Dermed er heller ikke spørsmålet om regionalt innhold som beregningsgrunnlag for lokalt innhold behandlet.

Arbeidsuhellet rammer en av landets aller eldste lokalradioer. Departementets vedtak kan ikke påklages. Vi har derfor anmodet departementet om å gå gjennom sin egen sak på nytt. Det som skjedde er egentlig dramatisk for hele lokalradio-Norge. Det betyr farvel til lokalradioene, slik vi har lært dem å kjenne.

Bra Hjorth om livsløgn og bindinger

Vigdis Hkort - tredje person entall Tredje person entall er tung, lett, vittig, slitsom, arbeidssom, krevende og en god fortelling om livsløgn, klassetilhørighet, men enda bedre om bindinger og stengsler. En bra drøftelse av plager vi ikke ser.

Dessverre klarer Vigdis Hjort ikke å stoppe i tide. Dessverre er avslutningen slapp, litt ufullført og lettvint, men for all del: løp og kjøp… men stopp gjerne lesningen etter 405 sider. De resterende 40 henger ikke helt sammen, og fremstår som en litt ubearbeidet avslutning inn i den dypeste tragedien…

Er du interessert i en skikkelig anmeldelse, og litt mer innsikt, kan du enten lese NRKs, selv om den halter litt i forhold til min opplevelse, eller Aftenpostens som jeg mener er bedre.

Takk for følget, Kurt Wallander

Mankel - Den urolige mannen Aldri mer Kurt Wallander. Henning Mankell har avsluttet Wallander. Synd. Kurt Wallander har vært et førstevalg gjennom flere bøker.

Ni års pause, så utga Mankell Den urolige mannen. Her syr han det hele sammen. Igjen kan vi lukte og kjenne Wallander som ustoppelig biter seg fast, denne gang helt i utkanten, men med et sterkt personlig motiv, i nok en kriminalgåte. Denne gang ikke i Ystad, men også denne gang opplever vi å komme tett på Ystads mest kjente figur for oss som leser bøker.

En gang var jeg så heldig å få en guidetur i Wallanders fotspor på et litt tilfeldig overnattingsbesøk i Ystad. En uforglemmelig opplevelse samnmen med en rekke andre av Wallanders tilhengere. Nå er det bare minnene tilbake. Skal vi igjen komme i nærheten av Ystads største helt, må Mankell gi oss en oppfølger med Wallanders datter i helterollen.

Tro om vi har lov å håpe? Det hadde vært helt fint, om han lot Linda overta stafettpinnen, egentlig.