Tag Archives: drammen

Pausedag i skauen og en brødoppskrift

Kvalm og sure oppgulp etter inntense oppussingsdager med malerkost og muring motiverte for pausedag. Skogstur og baking er ikke å forakte. Bra avveksling.

bilde5

Allerede lørdag kjente jeg sure oppgulp som økte gjennom dagen og søndagen. Gårsdagen, eller gårdsdagskvelden, retter sagt, var heller ikke god. Du blir faktisk møkka lei, eller det vet jeg jo egentlig ikke, men selv gikk jeg møkka lei i går av å bruke hele kvelden med malekosten i hånda. Det er greit å pusse opp før flyttesjauen, men det er nok smart å ta et avbrekk, tenkte jeg.

Dimen ble i alle fall strålende fornøyd. Det er klart morsommere for en setter å løpe fritt i skauen enn å ligge stille og se på matfar svinge kosten i timer etter timer.

Dampende Dimen

De sure oppgulpene tror jeg kommer fra malinggass, men det er bare en teori. Moderne maling virker mild, men det er klart den avgir gasser.

Et ørlite tips: ikke skaff deg et brudd i albuen før du gyver løs på oppussing. Min høyre arm henger knapt sammen. Den er smertefull. Fordelen er at venstrearmen må settes i arbeid, men kinkig er det jo.

Dagens brød:

brød

Sånn helt på slump:

  • 5 dl hvitt hvetemel
  • 1 dl samalt hvete
  • 1 dl samalt rug
  • solsikkekjerner, ca 1 dl
  • gresskarfrø, ca 0,3 dl
  • hvetekli, ca 1 dl
  • rosiner, ca 1 dl
  • tre-fire skjeer olivenolje
  • tre skjeer melasse
  • tørrgjær
  • litt salt
  • vann + rør inn mer hvetemel, bruk fornemmelsen for en tung, men ikke for grov deig (skal jo ikke smuldre opp heller)
  • 2-3 timer heving
  • 200 grader, ca 50 min i ovnen…

Ser absolutt fram til morgendagens frokost. Blir en bra start på onsdagen.

Mer maling og klargjøring

Aldri lurt å ta lett på klargjøring. Kjøkkenet er klargjort. I morgen skal mer maling brukes opp. Ny forsyning er sikret. Bra for Lothe, arbeid og deretter uendelig tilfredshet for meg.

 tildekket vask

Tildekking er viktig, men Obs! her mangler jo selveste springen…  Sånn kan det fortvekk gå en sen kveldstime, men med ny maling for nye 1850 kroner er suksess rett rundt hjørnet.

hjørnehjørne

Blir bra å gyve løs. Typisk fredags- (og kanskje lørdagsjobb) er i alle fall spikret på planleggingsstadiet.

hjørne med hylle

Hyllene er i alle fall ferdig. Ganske fornøyd, egentlig. Men det er fort gjort å undervurdere tidsbruken i oppussingsprosjekter. ALT tar vesentlig lengre tid enn tenkt, og i mellomtiden er all nedpakking satt på vent.

 

Fritime i Bragernesåsen

Smertefull høyrearm, kritisk lite veggmaling og strålende søndagsvær til tross. Fikk gjort meningsfulle oppussingsting, så som lister og dermed sluttført soverom, men dagens høydepunkt var fritimen i åsen.

Listverk

Du tviler ikke på årstiden i skauen om dagen. Løvfallet er massivt.

Løvfall

Bragernesåsen byr på et uttall små stier (som jeg ofte velger) og et flott veinett som snart vil berede grunnen for perfekte skispor.

Sti i Bragernesåsen

Dimen fant vann. Det tok ikke veldig lang tid før han var bikkjebløt.

Våt Dimen

Blir du Strong i Strongløypa?

Strongløype

Har ikke peiling på sopp – og vil for all del ikke samle sopp og sjekke med denne skogsplakaten om jeg skal kaste eller spise.

Soppskilt

Jeg var litt sent ute. På hjemturen betalte det seg. Gryende lys i sentrum.

Drammen - bybrua

Flott utsikt mot Holmenbrua, på vei ned fra marka.

E18

Hadde litt trøkk på listene før skogturen. Ble jaggu bra.

Listverk

Detaljer er viktig. Gjelder å ikke søle rundt, men få malingen dit den skal.

Detaljer - sov

Et artig klenodium, som møtte dagen grå og annonym, men så kom lakkkosten…

Klenodium

Også klenodiets hyller trengte oppstramning. Blir kontrastrikt på umalt murstensvegg.

Klenodium-del2

Også krydderhylla gikk fra annonym og grå til svart i løpet av dagen i dag.

Ikke grå og annonym

Mens Dimen ble en lykkelig og dampende hund.

Dampende Dimen

Glem alt om suging om underlaget er Heidi

Du kan beregne malingforbruket på slump, øyemål, gammel vane, kunnskap, tøffhet, eller gjøre en tilnærmet nøyaktig vurdering og fremstå som en slags nerdete ekspert i malingbutikken.

bilde1

Jeg tok en amatørmessig, men i og for seg nøye nok, grovoppmåling og kjøpte til hele jobben, ikke hele da, men i alle fall sånn at jeg skulle ha nok til drøyt halve jobben. Traff jeg? Nope. Ikke i det hele tatt. 

bilde2

Det gikk helskeis. Greia er at Heidi suger på grove steinvegger.

bilde3

Når resten av dagens vegger, veggene i soverommet, ikke er finpusset, men ganske grovt pusset, så er et tiliters spann egentlig kjapt beskjedent.

bilde4

Heidi er imponerende. Jeg har ganske gode Heidivibber fra grunnmuren på Bentebu. Det gikk mye mer enn beregnet, men det ser bra ut selv flere år etter at jobben ble ferdigstilt. Nå skal jeg ha Heidi innendørs. I dag tok jeg soverommet, eller i alle fall over 90 prosent av soverommet. Den grovpussede veggen gikk greit, men Heidi på grove steinvegger er en krevende øvelse. La meg gjør det klart: du klarer ikke å beregne hvor mye mailing som kreves. Prøv, og gang det opp. Beregn vesentlig mer enn dobbelt forbruk, og legg på litt til, så er du kanskje i nærheten, litt avhengig av hvor raus/gjerrig du er med å stryke ut malinga… Men ta det innover deg med det samme: det er nesten ikke mulig å være gjerrig med mailinga: Heidi suger, og er det grovt underlag, med grov struktur, så må du finne deg i et ganske formidabelt, eventuelt overraskende drøyt, forbruk av maling.

bilde5

Uansett: til sist: Det blir bra!

bilde6

Sjøl er jeg, selv om det ikke akkurat var tørt da jeg låste døra litt over 22, godt fornøyd. Tror ikke jeg blir skuffet i morgen formiddag, men det er alltid spennende å se resultatet når alt er tørt.

bilde7

Unngå den onde sirkel

Sykt uflaks å bo alene og flytte alene. Sjekk denne. Bare ett svar: ekstremistisk, eventuelt overfanatisk avgjørende å oppnå suksess. Forklaringsmodellen kan ellers bli en havarist av klassisk merke i familiesagaen.

Ps! Sjekk denne! Gjelder ikke bare flytting. Litt universiell, egentlig. Stor humor!

Og en morsom avveksling fra pakking, som strengt tatt står i havaristisk ro i dag. Vi snakker fredag, litt sløv jobbingsmodus inn i kvelden, og, strengt tatt, så er det vel fortsatt noe som heter Gullrekka?

Brød, Dag, Nydalen og pakking

 brød I transformasjon fra mental trening til praktisk handling, i skarp konkurranse med brødbaking, Dag og Nydalen på TV2.

Flyttesjauen er i sin aller spedeste start, men jeg kan bevise at ting skjer, som det heter. Etter uendelige utsettelser med brødbaking og TV-underholdning, rev jeg skinnet av pølsa, for å omskrive Leiv Vidar-slogaen. Pølsemaker’n på Hønefoss elsker som kjent viktige ting for stygge menn som liker øl: rock og fluefiske, og sponser normalt kun festivaler som slår om seg med med slagord som “speller skinnet av pølsa”. Godt uttenkt, egentlig.

Sjøl var jeg brødløs, uten en smule i brødskuffen, og hadde egentlig ikke noe valg, men måtte sette en brøddeig. Det ga som en liten tilleggseffekt utsatt oppstart av pakking, som i og for seg er en forutsetning for å gjennomføre flyttesjauen. Altså ikke utsettelsen, men pakkingen.

Jeg ser ikke mye TV. Den påstanden fastholder jeg, men det finnes noen unntak, så selv om jeg aldri vil innrette livet mitt etter TV-programmer innrømmer jeg glatt og fullstendig uten antydning til rødming, at det finnes noen få TV-programmer som kjører i venstrefila om jeg er hjemme på sendestart. Torsdager er en krevende TV-dager, særlig etter at Atle Antonsen kostet av seg alt støvet og skapte Dag. Enkel match.

bokesker Men jeg er i gang, og jeg kan allerede fastslå, uten at jeg trenger å regne på det i det hele tatt, at 20 tilpassede bokesker (størrelse syv for de  innvidde) ikke er mer enn at jeg kommer litt i gang, men det er jo ganske bra i seg selv. Kan med andre ord krysse av i kalenderen for: Er på gang. Jiiiihaaaa!!!!!!!!!!!!!

Flytting 2010: På vei ut av den mentale fase

flytteesker20101027 Flyttesjau er ikke et begrep fra intet. Det er en betydelig sjau å flytte. Bytter du bolig, så tar du nemlig med deg tinga dine og ordtaket om at “ingen ting gjør seg sjøl” virker mer sant enn i mange andre tilfeller.

Flyttesjauen er mer virkelig enn på lenge. Status er omtrent sånn:

  • har solgt egen bolig, men er eier av boligen i noen uker framover
  • har kjøpt og overtatt ny bolig
  • bor i gammel bolig
  • skal flytte til den nye
  • har ambisjon om enkel (?) oppussing av den nye boligen før innflytting
  • har skaffa 35 flytteesker, pakketeip og to kraftige tusjer
  • har en plan på pakkerekkefølge
  • har en plan for oppussing

Det betyr at flytteplanen ikke utelukkende er prematur, men selve flyttingen fortoner seg prematurt. Det er nesten litt overveldende å flytte, egentlig. Det er litt sånn sorgaktig å flytte ut fra en bolig og et bomiljø hvor det er knallfint, og det er nesten litt vanskelig å glede seg til “neste bolig”, kanskje fordi jeg ikke har satt en egen dato for meg selv, rent bortsett fra at jeg skal feire jul på ny adresse.  Det ville sikkert vært forskjellig om jeg hadde flytta fra noe, flykta på en måte. Drivkraften er ikke “å komme vekk”, men å dekke opp egne kriterier for hvilke kvaliteter jeg aller helst ønsker at bostedet skal bidra til å oppfylle. I mitt tilfelle er forskjellen å komme nærmere sentrum, uten at jeg vil bo i sentrum, og beholde nærheten til marka.

Planen er å blogge litt om prosessen. Hva går en sånn flytting ut på, egentlig? Det skal jeg logge på et vis, og dele her på bloggen. Det kan jo hende at enkelte erfaringer, fra pakke/pusse opp/flytte/pakke opp/komme i orden, kan være nyttig for en eller annen, og da er det i grunnen verdt det. I tillegg kan jeg bla meg tilbake i en slags egen mimrebok.

Selve flyttingen er ikke akkurat kommet så veldig langt. Hittil har jeg lagt igjen 1600 kroner i “flyttebutikken” på Åssiden i kjøp av esker, tape og to tusjer.

Selve oppussingen er nøyaktig like langt kommet. Utlegg på 1650 kroner til maling, dekkpapp (vil jo ikke ha malingflekker på gulvet) og egnet verktøy som malekoster.

Tidsmessig har jeg neppe brukt mer enn tre-fire timer, og egentlig har jeg ikke kommet i gang med noe som helst. Bare dratt i hus maling og pappesker.

En litt lang ukebladfortelling

uteliggerbok Gunnar (58) er hjemløs og eier ikke annet enn det han går og står i. Du får historien hans i den nyutgitte boka “Jeg bor rett nede i gata”. Faren hans var skikkelig tørst. Gunnar gikk for lut og kaldt vann i et etterkrigsherjet Tyskland. En dag kom den tidligere drukkenbolten av en far ned til Tyskland og hentet unga hjem til Norge. Unga kunne tysk. Faren tok dem med til et litt enkelt og koielignende hjem i Porsgrunn. Bakteppet oser av et forklarbart liv på gata.

Siri Walen Simensen fant Gunnar på Natthjemmet i Drammen. Hun låner ham et øre og blyanten. Hun gir oss Gunnars historie. Det er som å lese en skikkelig lang ukebladreportasje om en uteligger som helst ikke vil se ut som en uteligger, og som har gode sider, sterke sider, stolthet, som skjønner når han er en drittsekk, og som periodevis har skikket seg veldig bra, men som leser vet du ikke hva du kan stole på. Det er ikke mye spor av journalistikk i boka, bare et par antydninger, deriblant et sterkt møte med Gunnars søsken.

Bor du i Drammen er det jo greit å lese en bok om en som bor i Drammen. Simensen gir deg en sterk historie som er ukebladsk lettlest,  men som dessverre skjemmes av at den utgir seg for  å være en reportasjebok; en slags møte med-bok, uten at du som leser egentlig vet hva som er oppsinn og hva som er fakta .

Nær BMW-drept på E18

Harehjerte fikk ny mening. Slipsmannen i den sølvgrå BMWen ble bråvåken. Marginene var heldigvis på min side.

Kawasaki zzr1200 Litt dumt å bli most på E18, men det er vel et tegn på at sommeren er på hell. Sandvika-påkjøringen inn mot Oslo er en av de skumlere stedene på pendlerveien til jobb, men at jeg selv skulle bli most i krysset hadde jeg neiggu ikke forestilt meg. Det hadde sikkert ikke den halvkvapsete og morgentrøtte BMW-sjåføren heller, men umotivert svinger mannen brått ut ut i veibanen. Jeg trodde han hadde slakket av for å gi meg plass, men i steden var det et perfekt opplegg for døden.

Millimeteravstand er jo nok, i og for seg, bare det er avstand, og her snakker vi millimetre, faktisk ikke centimetre, men det var for tidlig å takke av. Takk og pris.

Den morgentrøtte BMW-sjåføren, pyntelig kledd i hvit skjorte og trist slips, ble i alle fakk våken. Han lærte sikkert noe om å bruke speil og sjekke dødvinkelen, mens jeg fikk en påminnelse om at vi er færre motorsyklister på veiene – og da synker kjapt bilistenes oppmerksomhet. I tillegg fikk jeg en repit på viktigheten av å ha øyekontakt med bilister via bilenes spel. Bare så synd at de færreste bilister faktisk har et aktivt forhold til speilbruk…

 

 

bmw_525i_5 Mye å passe på i cocpit for morgentrøttinger, men det er en bra vane å bruke speilene innimellom…

Muggrønn Kiwi-ost

Dagens nedtur: muggen gulost ferskkjøpt i kveld.
Synnøve-osten med utløpsdato 17. august viste seg å være muggost. Ikke akkurat fristende for taco en sen kveldstime.