Harehjerte fikk ny mening. Slipsmannen i den sølvgrå BMWen ble bråvåken. Marginene var heldigvis på min side.
Litt dumt å bli most på E18, men det er vel et tegn på at sommeren er på hell. Sandvika-påkjøringen inn mot Oslo er en av de skumlere stedene på pendlerveien til jobb, men at jeg selv skulle bli most i krysset hadde jeg neiggu ikke forestilt meg. Det hadde sikkert ikke den halvkvapsete og morgentrøtte BMW-sjåføren heller, men umotivert svinger mannen brått ut ut i veibanen. Jeg trodde han hadde slakket av for å gi meg plass, men i steden var det et perfekt opplegg for døden.
Millimeteravstand er jo nok, i og for seg, bare det er avstand, og her snakker vi millimetre, faktisk ikke centimetre, men det var for tidlig å takke av. Takk og pris.
Den morgentrøtte BMW-sjåføren, pyntelig kledd i hvit skjorte og trist slips, ble i alle fakk våken. Han lærte sikkert noe om å bruke speil og sjekke dødvinkelen, mens jeg fikk en påminnelse om at vi er færre motorsyklister på veiene – og da synker kjapt bilistenes oppmerksomhet. I tillegg fikk jeg en repit på viktigheten av å ha øyekontakt med bilister via bilenes spel. Bare så synd at de færreste bilister faktisk har et aktivt forhold til speilbruk…
Mye å passe på i cocpit for morgentrøttinger, men det er en bra vane å bruke speilene innimellom…
Rinoandersen's Blog 