Monthly Archives: oktober 2010

Fritime i Bragernesåsen

Smertefull høyrearm, kritisk lite veggmaling og strålende søndagsvær til tross. Fikk gjort meningsfulle oppussingsting, så som lister og dermed sluttført soverom, men dagens høydepunkt var fritimen i åsen.

Listverk

Du tviler ikke på årstiden i skauen om dagen. Løvfallet er massivt.

Løvfall

Bragernesåsen byr på et uttall små stier (som jeg ofte velger) og et flott veinett som snart vil berede grunnen for perfekte skispor.

Sti i Bragernesåsen

Dimen fant vann. Det tok ikke veldig lang tid før han var bikkjebløt.

Våt Dimen

Blir du Strong i Strongløypa?

Strongløype

Har ikke peiling på sopp – og vil for all del ikke samle sopp og sjekke med denne skogsplakaten om jeg skal kaste eller spise.

Soppskilt

Jeg var litt sent ute. På hjemturen betalte det seg. Gryende lys i sentrum.

Drammen - bybrua

Flott utsikt mot Holmenbrua, på vei ned fra marka.

E18

Hadde litt trøkk på listene før skogturen. Ble jaggu bra.

Listverk

Detaljer er viktig. Gjelder å ikke søle rundt, men få malingen dit den skal.

Detaljer - sov

Et artig klenodium, som møtte dagen grå og annonym, men så kom lakkkosten…

Klenodium

Også klenodiets hyller trengte oppstramning. Blir kontrastrikt på umalt murstensvegg.

Klenodium-del2

Også krydderhylla gikk fra annonym og grå til svart i løpet av dagen i dag.

Ikke grå og annonym

Mens Dimen ble en lykkelig og dampende hund.

Dampende Dimen

Glem alt om suging om underlaget er Heidi

Du kan beregne malingforbruket på slump, øyemål, gammel vane, kunnskap, tøffhet, eller gjøre en tilnærmet nøyaktig vurdering og fremstå som en slags nerdete ekspert i malingbutikken.

bilde1

Jeg tok en amatørmessig, men i og for seg nøye nok, grovoppmåling og kjøpte til hele jobben, ikke hele da, men i alle fall sånn at jeg skulle ha nok til drøyt halve jobben. Traff jeg? Nope. Ikke i det hele tatt. 

bilde2

Det gikk helskeis. Greia er at Heidi suger på grove steinvegger.

bilde3

Når resten av dagens vegger, veggene i soverommet, ikke er finpusset, men ganske grovt pusset, så er et tiliters spann egentlig kjapt beskjedent.

bilde4

Heidi er imponerende. Jeg har ganske gode Heidivibber fra grunnmuren på Bentebu. Det gikk mye mer enn beregnet, men det ser bra ut selv flere år etter at jobben ble ferdigstilt. Nå skal jeg ha Heidi innendørs. I dag tok jeg soverommet, eller i alle fall over 90 prosent av soverommet. Den grovpussede veggen gikk greit, men Heidi på grove steinvegger er en krevende øvelse. La meg gjør det klart: du klarer ikke å beregne hvor mye mailing som kreves. Prøv, og gang det opp. Beregn vesentlig mer enn dobbelt forbruk, og legg på litt til, så er du kanskje i nærheten, litt avhengig av hvor raus/gjerrig du er med å stryke ut malinga… Men ta det innover deg med det samme: det er nesten ikke mulig å være gjerrig med mailinga: Heidi suger, og er det grovt underlag, med grov struktur, så må du finne deg i et ganske formidabelt, eventuelt overraskende drøyt, forbruk av maling.

bilde5

Uansett: til sist: Det blir bra!

bilde6

Sjøl er jeg, selv om det ikke akkurat var tørt da jeg låste døra litt over 22, godt fornøyd. Tror ikke jeg blir skuffet i morgen formiddag, men det er alltid spennende å se resultatet når alt er tørt.

bilde7

Unngå den onde sirkel

Sykt uflaks å bo alene og flytte alene. Sjekk denne. Bare ett svar: ekstremistisk, eventuelt overfanatisk avgjørende å oppnå suksess. Forklaringsmodellen kan ellers bli en havarist av klassisk merke i familiesagaen.

Ps! Sjekk denne! Gjelder ikke bare flytting. Litt universiell, egentlig. Stor humor!

Og en morsom avveksling fra pakking, som strengt tatt står i havaristisk ro i dag. Vi snakker fredag, litt sløv jobbingsmodus inn i kvelden, og, strengt tatt, så er det vel fortsatt noe som heter Gullrekka?

Brød, Dag, Nydalen og pakking

 brød I transformasjon fra mental trening til praktisk handling, i skarp konkurranse med brødbaking, Dag og Nydalen på TV2.

Flyttesjauen er i sin aller spedeste start, men jeg kan bevise at ting skjer, som det heter. Etter uendelige utsettelser med brødbaking og TV-underholdning, rev jeg skinnet av pølsa, for å omskrive Leiv Vidar-slogaen. Pølsemaker’n på Hønefoss elsker som kjent viktige ting for stygge menn som liker øl: rock og fluefiske, og sponser normalt kun festivaler som slår om seg med med slagord som “speller skinnet av pølsa”. Godt uttenkt, egentlig.

Sjøl var jeg brødløs, uten en smule i brødskuffen, og hadde egentlig ikke noe valg, men måtte sette en brøddeig. Det ga som en liten tilleggseffekt utsatt oppstart av pakking, som i og for seg er en forutsetning for å gjennomføre flyttesjauen. Altså ikke utsettelsen, men pakkingen.

Jeg ser ikke mye TV. Den påstanden fastholder jeg, men det finnes noen unntak, så selv om jeg aldri vil innrette livet mitt etter TV-programmer innrømmer jeg glatt og fullstendig uten antydning til rødming, at det finnes noen få TV-programmer som kjører i venstrefila om jeg er hjemme på sendestart. Torsdager er en krevende TV-dager, særlig etter at Atle Antonsen kostet av seg alt støvet og skapte Dag. Enkel match.

bokesker Men jeg er i gang, og jeg kan allerede fastslå, uten at jeg trenger å regne på det i det hele tatt, at 20 tilpassede bokesker (størrelse syv for de  innvidde) ikke er mer enn at jeg kommer litt i gang, men det er jo ganske bra i seg selv. Kan med andre ord krysse av i kalenderen for: Er på gang. Jiiiihaaaa!!!!!!!!!!!!!

Flytting 2010: På vei ut av den mentale fase

flytteesker20101027 Flyttesjau er ikke et begrep fra intet. Det er en betydelig sjau å flytte. Bytter du bolig, så tar du nemlig med deg tinga dine og ordtaket om at “ingen ting gjør seg sjøl” virker mer sant enn i mange andre tilfeller.

Flyttesjauen er mer virkelig enn på lenge. Status er omtrent sånn:

  • har solgt egen bolig, men er eier av boligen i noen uker framover
  • har kjøpt og overtatt ny bolig
  • bor i gammel bolig
  • skal flytte til den nye
  • har ambisjon om enkel (?) oppussing av den nye boligen før innflytting
  • har skaffa 35 flytteesker, pakketeip og to kraftige tusjer
  • har en plan på pakkerekkefølge
  • har en plan for oppussing

Det betyr at flytteplanen ikke utelukkende er prematur, men selve flyttingen fortoner seg prematurt. Det er nesten litt overveldende å flytte, egentlig. Det er litt sånn sorgaktig å flytte ut fra en bolig og et bomiljø hvor det er knallfint, og det er nesten litt vanskelig å glede seg til “neste bolig”, kanskje fordi jeg ikke har satt en egen dato for meg selv, rent bortsett fra at jeg skal feire jul på ny adresse.  Det ville sikkert vært forskjellig om jeg hadde flytta fra noe, flykta på en måte. Drivkraften er ikke “å komme vekk”, men å dekke opp egne kriterier for hvilke kvaliteter jeg aller helst ønsker at bostedet skal bidra til å oppfylle. I mitt tilfelle er forskjellen å komme nærmere sentrum, uten at jeg vil bo i sentrum, og beholde nærheten til marka.

Planen er å blogge litt om prosessen. Hva går en sånn flytting ut på, egentlig? Det skal jeg logge på et vis, og dele her på bloggen. Det kan jo hende at enkelte erfaringer, fra pakke/pusse opp/flytte/pakke opp/komme i orden, kan være nyttig for en eller annen, og da er det i grunnen verdt det. I tillegg kan jeg bla meg tilbake i en slags egen mimrebok.

Selve flyttingen er ikke akkurat kommet så veldig langt. Hittil har jeg lagt igjen 1600 kroner i “flyttebutikken” på Åssiden i kjøp av esker, tape og to tusjer.

Selve oppussingen er nøyaktig like langt kommet. Utlegg på 1650 kroner til maling, dekkpapp (vil jo ikke ha malingflekker på gulvet) og egnet verktøy som malekoster.

Tidsmessig har jeg neppe brukt mer enn tre-fire timer, og egentlig har jeg ikke kommet i gang med noe som helst. Bare dratt i hus maling og pappesker.

En litt lang ukebladfortelling

uteliggerbok Gunnar (58) er hjemløs og eier ikke annet enn det han går og står i. Du får historien hans i den nyutgitte boka “Jeg bor rett nede i gata”. Faren hans var skikkelig tørst. Gunnar gikk for lut og kaldt vann i et etterkrigsherjet Tyskland. En dag kom den tidligere drukkenbolten av en far ned til Tyskland og hentet unga hjem til Norge. Unga kunne tysk. Faren tok dem med til et litt enkelt og koielignende hjem i Porsgrunn. Bakteppet oser av et forklarbart liv på gata.

Siri Walen Simensen fant Gunnar på Natthjemmet i Drammen. Hun låner ham et øre og blyanten. Hun gir oss Gunnars historie. Det er som å lese en skikkelig lang ukebladreportasje om en uteligger som helst ikke vil se ut som en uteligger, og som har gode sider, sterke sider, stolthet, som skjønner når han er en drittsekk, og som periodevis har skikket seg veldig bra, men som leser vet du ikke hva du kan stole på. Det er ikke mye spor av journalistikk i boka, bare et par antydninger, deriblant et sterkt møte med Gunnars søsken.

Bor du i Drammen er det jo greit å lese en bok om en som bor i Drammen. Simensen gir deg en sterk historie som er ukebladsk lettlest,  men som dessverre skjemmes av at den utgir seg for  å være en reportasjebok; en slags møte med-bok, uten at du som leser egentlig vet hva som er oppsinn og hva som er fakta .

Kult tidsbilde fra tidlig 80-tall

Henrik H Langeland - Verdensmestrene Henrik H. Langeland imponerte voldsomt med Wonderboy, fulgte herlig opp med Francis Meyer og leverer igjen en knallbra roman. Verdensmestrene er en roman det er lett å anbefale.
Langeland er mest troverdig og aller best på å skildre livet til folka med de “aller dypeste røttene og de eldste pengene”. Det er da også absolutt ambisiøst å “krype inn i hodet” til Amar fra Punjab som “stempler” inn på Fornebu akkurat i det Oddvar Brå brekker staven.

Spennet i romanen halter. Det kan ha vært tilsiktet av flere grunner, eller det kan være et resultat av at prosjektet rett og slett er for krevende.

Om du vil lese en ordentlige anmeldelse kan du f.eks sjekke denne i Dagsavisen . Vil du heller lese et helt utdrag, så finner du et bra i Dagbladet.

Avis-Norge går brett

nationen på ipad Er iPad og andre smarte leserbrett løsningen for tradisjonelle mediehus som svett leter etter digitale pengestrømmer?

Leserne flykter ikke, men de flytter seg stadig raskere fra de tradisjonelle papiravisene til nettutgavene. Det er egentlig strålende. Utfordringen er at nye leservaner ikke er lønnsomt for mediehusene. Nettleserne er gratislesere, mens annonseløsningene på nettet så langt ikke er på høyden med effekten i papiravisene. Det gir mediehusene en dramatisk inntektsutfordring.

Et av mediebransjens mulige svar ligger i å utvikle gode løsninger for digitale leserbrett. Nationen og Drammens Tidende er to av seks norske aviser som er etablert på iPad-plattformen. Der kan du i løpet av ett minutt laste ned dagens avis, slik du kjenner den som analog papiravis, e-avis/pdf-avis, og du kan klikke deg inn på enkeltartikler. Tanken er å tilby “leserbrett-avis” i tillegg til eller som erstatning for en levert papiravis hjem i postkassa. Foreløpig er iPad-utgaven stengt for folk flest. Bare lesere som er invitert inn i Mediebedriftenes store testpanel har tilgang. Målet er å utvikle en funksjonell og god teknisk plattform, kombinert med å jobbe fram gode kommersielle løsninger.

Om leserbrett-utgavene er salgbare, og til hvilken pris, og i hvilken form, er det for tidlig å mene så mye om, men dersom det lar seg utvikle en kombinasjon av gratis og betalte digitale versjoner, så kan vi se for oss at profesjonelle nyhetsorganisasjoner også framover kan spille en sentral rolle for å ivareta norsk språk, kultur og demokrati. Alternativet kan være rimelig dystert. Det er avgjørende for kulturen og demokratiet å ha en fri og uavhengig journalistikk som makter å nå ut til folk flest.

Foreløpig er leserbrettversjonene kopier av avissidene (e-aviser/pdf-aviser). Utviklingen kan gå i retning av egne “leserbrett-designede aviser”, verdiøkt med video, lyd, lenker til eksterne nettkilder, debattforum og dialog. iPad-utgavene kommer uansett til å forandre seg. Leserbrettene er heller ikke siste stopp i utviklingen. Hvordan mediehusenes nyhetsstrøm  vil se ut, hvor mye leserbrett (som rett og slett kan være morendagens PCer)  vil veie, eller hvordan innholdet pakkes sammen, aner de færrste noe som helst av verdi om.  Men at vi fortsetter i retning av ytterligere sammensmelting av alle kjente mediekanaler, mer integrasjon, mer dialog, mer stedsuavhengig, mer tilgjengelig og får enda raskere overføring av vesentlig større datamengder til enda lavere priser, er det neppe grunnlag for å bestride.

iPad byr på en rekke fordeler, så som størrelse, lagringskapasitet, lesbarhet i mørke…

forside 

Like lett å få oversikt over en dobbeltside som på printutgaven…

dobbeltside 

God lesbarhet på selve artikkelteksten… også i rom med elendig leselys

artikkelvisning