Monthly Archives: november 2010

Drammens dyreste fliser

Journalisten i meg våknet; fram med kamera: ulykker må dokumenteres.

knust

Ikke vanskelig å konstatere at flislegging og viftemontering plutselig fikk en ny kostnadsside, men tidligere på dagen var alt rosenrødt.

liten stabel

Lim, fliser, måling. Det gikk på en måte som en lek.

nøye

…riktignok så det ut som hardt arbeid, med en vrien arbeidsstilling og seig, seig limmasse som skulle jevnt på veggen.

jobbings

Men Oscar var arbeidslysten, nøye og samvittighetsfull, som alltid.

nøye

Resultatet ble fremragende. Kun fuging gjenstår, men alt er fagmessig på veggen.

montert

Akkurat avslutningen var kanskje litt mer nedempet med en slags begravelse av induksjonsplata. Sånn kan det gå. Uflaks, heter det.

innpakket

En forundringspakke til forlystelse og ettertanke

Lars Saabye Christensen gir oss en herlig forundringspakke med boken Barnhard Hvals forsnakkelser. Vi snakker ikke utelukklende om forsnakkelser, vi snakker om en meget sjelden bok om et sjeldent liv. Her er det vennskap, lidenskap, galskap og skandaler.

Bokomslag-Saabye-20101121 Bernhard Hval, født i 1900, enebarn fra beste vestkant, en einstøing, en pugger, livredd for å henge etter, blir han selvsagt den beste i sitt kull. Alltid, også når han utdanner seg til lege, men aller best er han med de døde.

Bernhardt Hval skjønner det selv. Han forstår at han er utenfor så det holder, men han kan ikke endre noe på det.

Skikkelige anmeldelser av boken kan du for eksempel lese i Oppland Arbeiderblad eller du kan orientere deg på Bokklubben, hvor leserne gir egne anbefalinger.

Uansett, spør du meg, vil jeg si at det er en veldig leseverdig bok; litt stille, men ikke forsagt. Her får du en anderledes og helt forskjellig historie om det foregående århundret som du egentlig ikke kan bruke til noe annet enn stille ettertanke over ulike former for galskap.

Rema-metoden funker ikke for NSB

NSB virker Reitan-inspirert. Rema 1000-reklamen må være den bærende filosofien for krisehåndtering. På direkte spørsmål om NSB har en beredskapsplan for togstans i Lieråstunnelen, svarer selskapet slik på twitter:

“Jo, det er en beredskapsplan. Ombordansv. er ansv. i toget og togføreren holder kontakt med driftsoperasjonssentralen”.

Så enkelt kan det altså gjøres. Problemet er at NSB-planen er for enkel. Bakteppet for spørsmålet er dagens (onsdag 17. november) toghavari i Lieråstunnelen. Informasjonsgivningen var hyppig, men motstridende. Beskjedene som ble gitt, høylydt og tydelig hørbart, var:

“Vi har fått en driftsstans. Toget har stoppet. Vi har mistet kontakten med instrumentene og må slå av alle systemene for å forsøke å rette feilen. Toget vil derfor bli mørklagt…” .

Deretter ble det klin mørkt i tre sekunder. Feilen ble ikke rettet. Vi ble stående i tunnelen. Så kom noen merkelige, og veldig motstridende meldinger, så som:

“Vi beklager, men det kommer et tog fra Kongsberg om noen minutter. Det vil stoppe og dette toget blir evakuert. Dere kan reise videre med lokaltoget fra Kongsberg” .

Etter få minutter kjørte Kongsberg-toget rett forbi i høy fart. Ny beskjed; denne gang ble det sagt at vi kom til å få reise videre med Skienstoget som hadde avgang fra Drammen 6:50, altså en halv time etter at vi selv forlot Drammen stasjon. Også Skienstoget dundret forbi. Noen minutter senere kom meldingen om at vi ikke kunne evakueres inne i en tunnel. Det hadde Statens Jernbanetilsyn (fornuftig nok) gitt beskjed om. Jeg mener; Lieråstunnelen er klin mørk. Vi hadde det tross alt greit inne i toget, selv om tunnelen er frisone for all kommunikasjon, led ingen overlast og vi kunne alle håpe at andre tog ble dirigert inn på den andre skinnegangen, men forvirringen stoppet ikke. Det ville ikke ta noen ende, rett og slett.

“Det kommer et tog fra Asker stasjon. Det vil bli koblet til dette toget og trekke oss ut av tunnelen”.

Ja, ser vi det. Det tok altså bare tre kvarter før NSB fant et ledig tog i Asker som kunne settes i arbeid. Men forvirringen hos togpersonalet var ikke slutt. Vi fikk tre forskjellige meldinger om hva som skulle skje:

1. Ved hjelp av Asker-toget vil dette toget fortsette som normalt til Oslo S og vi vil stoppe på alle steder vi skal stoppe.

2. Vi blir trukket til Asker stasjon. Der kan dere ta andre tog videre til Oslo S.

3. Vi blir trukket til Asker. Der må dere gå av. Hva som skjer der vet vi ikke.

4. Toget fortsetter til Oslo S. Vi stopper på alle stasjoner vi skal stoppe på (som heldigvis var korrekt informasjon).

Redningsoperasjonen, fra toget stoppet til vi igjen var i gang, tok 70 minutter. Ingen led overlast. Ingen ble redde, det jeg så. Det var udramatisk, men det er fortsatt et relevant spørsmål om NSB har en beredskapsplan.

NSB: om dere hadde hatt en beredskapsplan som var kjent for togpersonalet, så ville det blitt gitt konsistent informasjon om hva som ville skje, hva som ville bli iverksatt og omtrent hvor langt tid det ville tatt. Jeg liker faktisk NSB. Jeg liker å ta toget og jeg er en veldig fornøyd togreisende, men det vil oppleves litt bedre om jeg får en fornemmelse av at dere har kontroll og at dere har gode beredskapsplaner.

Finn er gjemt i esker

Flyttesjauen er så langt en langsom sak, men ikke helt uten fremdrift. I dag ble jaggu Finn forvist til  avispapir og gjemt bort i flyttekasser.

glasspakking

Før bobleplastens tid tipper jeg avispapir gjorde jobben. Avispapir var den foretrukne beskyttelsen også ved forrige korsvei. Er på en måte gratis, så gjelder det bare at papiret gjør jobben også denne gangen.

glasseks

Uansett; to nye esker kan noteres. Jiiihaaa, mens jeg lurer litt på hvor mange det blir til syvende og sist.

flyttekasse

Første bokhylle er ribbet og esket. Litt rart å se veggen.

bokhyllenedpakket

Litt kjedeligere å tenke på at det faktisk gjenstår et par detaljer i oppussingen. Veggen bak komfyrplatene og bak vasken trenger jo en beskyttelse… litt ekstra helgejobb på gang, tenker jeg…

vask

Pausedag i skauen og en brødoppskrift

Kvalm og sure oppgulp etter inntense oppussingsdager med malerkost og muring motiverte for pausedag. Skogstur og baking er ikke å forakte. Bra avveksling.

bilde5

Allerede lørdag kjente jeg sure oppgulp som økte gjennom dagen og søndagen. Gårsdagen, eller gårdsdagskvelden, retter sagt, var heller ikke god. Du blir faktisk møkka lei, eller det vet jeg jo egentlig ikke, men selv gikk jeg møkka lei i går av å bruke hele kvelden med malekosten i hånda. Det er greit å pusse opp før flyttesjauen, men det er nok smart å ta et avbrekk, tenkte jeg.

Dimen ble i alle fall strålende fornøyd. Det er klart morsommere for en setter å løpe fritt i skauen enn å ligge stille og se på matfar svinge kosten i timer etter timer.

Dampende Dimen

De sure oppgulpene tror jeg kommer fra malinggass, men det er bare en teori. Moderne maling virker mild, men det er klart den avgir gasser.

Et ørlite tips: ikke skaff deg et brudd i albuen før du gyver løs på oppussing. Min høyre arm henger knapt sammen. Den er smertefull. Fordelen er at venstrearmen må settes i arbeid, men kinkig er det jo.

Dagens brød:

brød

Sånn helt på slump:

  • 5 dl hvitt hvetemel
  • 1 dl samalt hvete
  • 1 dl samalt rug
  • solsikkekjerner, ca 1 dl
  • gresskarfrø, ca 0,3 dl
  • hvetekli, ca 1 dl
  • rosiner, ca 1 dl
  • tre-fire skjeer olivenolje
  • tre skjeer melasse
  • tørrgjær
  • litt salt
  • vann + rør inn mer hvetemel, bruk fornemmelsen for en tung, men ikke for grov deig (skal jo ikke smuldre opp heller)
  • 2-3 timer heving
  • 200 grader, ca 50 min i ovnen…

Ser absolutt fram til morgendagens frokost. Blir en bra start på onsdagen.

Mer maling og klargjøring

Aldri lurt å ta lett på klargjøring. Kjøkkenet er klargjort. I morgen skal mer maling brukes opp. Ny forsyning er sikret. Bra for Lothe, arbeid og deretter uendelig tilfredshet for meg.

 tildekket vask

Tildekking er viktig, men Obs! her mangler jo selveste springen…  Sånn kan det fortvekk gå en sen kveldstime, men med ny maling for nye 1850 kroner er suksess rett rundt hjørnet.

hjørnehjørne

Blir bra å gyve løs. Typisk fredags- (og kanskje lørdagsjobb) er i alle fall spikret på planleggingsstadiet.

hjørne med hylle

Hyllene er i alle fall ferdig. Ganske fornøyd, egentlig. Men det er fort gjort å undervurdere tidsbruken i oppussingsprosjekter. ALT tar vesentlig lengre tid enn tenkt, og i mellomtiden er all nedpakking satt på vent.