Ikke akkurat finsk fjernsynsteater mellom to permer

Tror du denne mannen er en stor humorist? Se nøye på ham. Navnet er Arto Paasilinna. Han er forfatter. Han er finsk. En bokanmelder i Fredrikstad Blad skriver slik om boken Kollektivt selvmord: “Få kan skrive så gøyalt om alvorlige ting som finske Arto Passilinna”, står det på selve bokomslaget.

Akkurat den bokanmeldelsen er dessverre ikke lengre søkbar på nettet, men Anne-Lise Johnsen har anmeldt flere av den veldig produktive finnens bøker, så da kan du jo for eksempel lese denne om Den elskelige giftblandersken (som jo er en kul tittel).

Det er ikke utenkelig at det er det mest lysende som er skrevet om den boken noen sinne. Riktignok er avslutningen ganske ellevill, og humrende morsom, og riktignok er det en del lettere humrende episoder i boka, men den er absolutt litt “finsk fjernsynsteater-aktig”.

Finner kan fortone seg humoristiske, i alle fall de jeg har møtt, men de er ganske tungsindige. Det er ofte noe dystert over finnene. Akkurat det tar Arto Passilinna på dypeste alvor, eller han spiller opp alle verdens fordommer (med mindre det altså ikke er fordommer, men faktum…, men det vet jeg alvorlig talt egentlig ikke).

Boka er absolutt lesverdig, men direkte ellevill er den ikke. Derimot tror jeg det er et snev av personlig erfaring fra Arto-familiens flukt under krigen, og han klarer faktisk å si noe ganske innsiktsfult om ensomhet, dysterhet og om hvor viktig det er å tilhøre et fellesskap som er litt større enn selvet.

Ønsker du å lese en skikkelig anmeldelse kan du heller sjekke denne fra NRKs Kulturnytt, og som du ser, så er det en varm anbefaling om en lunmorsom bok, egentlig.