Tag Archives: fritid

Flytting sluttført

Dimen-huset er endelig på plass på geriatrisk.  Dermed er flyttingen som i oktober i fjor var i den mentale fasen, sluttført, fem måneder etter min egen adresseforandring.

dimenhus-oppslag

Nymalt, riktignok med bare ett strøk, etter dagens økt.

Men da Dimenhuset kom, så det slik ut:

dimenhus1

Brunfargen sto til Kastanjeveien-boligen, men blir feil i ett hvitmalt miljø. Sånn er det bare.

dimenhus2

Ingen valgmulighet, egentlig. En drøy time senere, etter å ha pirket litt med en kost, så snakker vi om hamskifte.

dimenhus3

Litt oppholdsvær, enda ett strøk, så skal det være klart for Dimen. Fin observasjonspost for en hund som nok drømmer litt om kattejakt.

Utemøbler på rehab

Moderne utemøbler er vedlikeholdsfri aluminium. Du trenger støvklut, så er jobben gjort og møblene klar til bruk.

Gamle og klassiske utemøbler er selvsagt i tre. Støvklut er fint, men først og fremst snakker vi om et årvist slit med vask, kraftvask, spyling, antistoffer mot alt som er ille og deretter maling.

 

rehab1

Da går vi selvsagt for Gerhardsen-metoden. Vi tar vare på, vi gjenbruker, vi bretter opp ermene og tar jobben, og vi vet at vi elsker møblene (men kanskje ikke jobben).

rehab2

Jeg er sånn halveis til mål.

 

rehab3

Iskald vind blankskurte vannflata

Etter dager med høy temperatur og beskjedne bevegelser i lufta, sank gradene samtidig med iskald vind fra nord. Værskiftet ødela håpet om et godt tørrfluefiske .

20110430-Langvann

Endelig sesongstart. Fredag kveld så løfterik ut. Padleturen til inn Elgdassen  var som en drøm. Tørre vak. Nydelige ørrethoder brøt vannflata. Innsektene, store vårfluer, ble plukket.

20110429-Elgdassen-camp

Elgdassen er på mange måter perfekt. Vi hadde øya for oss selv. Det var ikke mange andre sesongåpnere på tur,  men fluene kunne vi lagt igjen hjemme. Det ble med en uendelighet med speiding og noen mil med padling.

20110430-dimen kulern

Selv Dimen virket etterhvert litt uinspirert i vakspeidinga, men uansett: isen har gått, fredag observerte vi vak – og sommeren er så vidt i gang. Egentlig var årets første ørretjakt helt som alle andre sesongåpninger for Carlsen og Andersen.

Vakspeiding i iskanten

Snøfritt påskefjell. Full vårløsning. Vakspeiding i iskanten.
Hadde nok blitt 40-50 tørrfluekast, om jeg hadde stilt med fluestang på årets påskeferie.
Klekking skjer. Klare tegn på jagende ørreter i fjellvanna på 960 meter.
Bra syn. Godt å konstatere. Det er snart klart for jakt.

20110420-225612.jpg

20110420-225654.jpg

Ikke akkurat finsk fjernsynsteater mellom to permer

Arto Paasilinna Tror du denne mannen er en stor humorist? Se nøye på ham. Navnet er Arto Paasilinna. Han er forfatter. Han er finsk. En bokanmelder i Fredrikstad Blad skriver slik om boken Kollektivt selvmord: “Få kan skrive så gøyalt om alvorlige ting som finske Arto Passilinna”, står det på selve bokomslaget.

Akkurat den bokanmeldelsen er dessverre ikke lengre søkbar på nettet, men Anne-Lise Johnsen har anmeldt flere av den veldig produktive finnens bøker, så da kan du jo for eksempel lese denne om Den elskelige giftblandersken (som jo er en kul tittel).

Det er ikke utenkelig at det er det mest lysende som er skrevet om den boken noen sinne. Riktignok er avslutningen ganske ellevill, og humrende morsom, og riktignok er det en del lettere humrende episoder i boka, men den er absolutt litt “finsk fjernsynsteater-aktig”.

Finner kan fortone seg humoristiske, i alle fall de jeg har møtt, men de er ganske tungsindige. Det er ofte noe dystert over finnene. Akkurat det tar Arto Passilinna på dypeste alvor, eller han spiller opp alle verdens fordommer (med mindre det altså ikke er fordommer, men faktum…, men det vet jeg alvorlig talt egentlig ikke).

Boka er absolutt lesverdig, men direkte ellevill er den ikke. Derimot tror jeg det er et snev av personlig erfaring fra Arto-familiens flukt under krigen, og han klarer faktisk å si noe ganske innsiktsfult om ensomhet, dysterhet og om hvor viktig det er å tilhøre et fellesskap som er litt større enn selvet.

Ønsker du å lese en skikkelig anmeldelse kan du heller sjekke denne fra NRKs Kulturnytt, og som du ser, så er det en varm anbefaling om en lunmorsom bok, egentlig.

Helbom av Facebook

Facebook-reklamen er ikke så treffsikker som Facebook sier. Mye tyder på at Facebook bommer kraftig i egen markedsføring.

Jeg har selvsagt ingen undersøkelser bak min hypotese, men det er litt påfallende at jeg i dag får en anmodning fra Facebook om å bruke verdens største sosiale nettsted som en reklamekanal hvor jeg kan oppnå “nøyaktig målretting”.

Samtidig, på den samme nettsiden, samtidig med skrytereklamen fra Face, presenteres jeg nemlig for fire reklamebudskap. Ikke ett eneste treffer.

Jeg tilbys abonnement på Dagens Næringsliv. Det er en avis jeg har abonnert på i flere år. Altså: bom av Facebook.

Jeg tilbys VM-mynt, som er noe skikkelig fjas og tull. Jeg har aldri kjøpt en eneste minnemynt. Altså: bom av Facebook.

Jeg tilbys usikra kredittlån. Jeg har ikke behov for ett eneste lån. Altså: bom av Facebook.

Jeg tilbys kjæreste i Oslo (eller altså å bruke et nettsted for folk over 35 som søker kjæreste i Oslo). Nesten treff. Skjønner jo annonsen. Jeg er singel, mann, over 35 år og i målgruppen, men HALLO. Jeg bor i Drammen (jobber jo i Oslo, men alvorlig talt). Jeg er ikke misfornøyd med singellivet, så konklusjonen, også på denne, Facebook, er: bom.

Kjernekunnskap


Gutta i tjuvfiske.com er ikke direkte uvant med å slå ihjel et uendelig antall timer i åndeløs spenning med speiding etter vak, eller også i full forråtnelse nede i en sovepose, inne i ett telt beskyttet mot regn, i påvente av sol og vakende ørreter. Det innebærer at vi ikke drar på fisketur uten en bok eller to. Ingen vak = trøbbel. En sjelden gang kan ørret lurkes opp selv om den kollektivt har bestemt seg for å surmule langt nede i vannmassene, men som regel ender det med en bok.
Tjuvfiske.com-gutta kan derfor svaret på spørreundersøkelsen, og har derfor ikke lov til å svare.
Spørsmålet er: kan du svaret?

Strøk på innfløtta-testen

Innfløtta-testen, altså min egen test på om jeg er innbodd etter å ha bytta bolig, gikk ikke spesielt bra. Fire bøker lest i nyttårshelga og hittil i år, skapte hodebry.

Jeg har mitt eget system i bokhyllene. Det er ikke alfabetisk. Det er ikke delt i nålevende og døde. Det er ikke delt i norske og utenlandske, men litt sjangerdelt. Viktigst er at forfatteres ådsverk hører sammen.  Vanligvis tar det kjapt ett års tid før jeg har den intuitive oversikten som jeg kan la meg imponeres av. Tre uker i ny bolig var uansett ikke nok.

Jeg satt med et bittelite knippe bøker etter nyttårshelga. Kun Hans Olav Lalums Menneskefluene var opplagt. Årsaken er at jeg ikke har noe fra ham fra før, og om jeg hadde hatt noe av ham fra før, så tviler jeg jeg på at hovedprinsippet om samling hadde vært opplagt; du blander ikke krim og politikk. Sånn er det bare.

Vigdis Hjorts Snakk til meg, John Le Carres Marionetten og Nick Hornbys Slam ville før flytting vært tominutters jobben, men selv om jeg slanket ned boksamlingen med 15 meter da jeg flytta, på tampen av fjoråret, trengte jeg flere timer. Egentlig er det litt Ok. På den måten er det mulig å gjennerobre tidligere leste bøker.

Slått ut av Kongen av Bastøy

Melankolsk trist, utmattet, det kjennes ut som innvendig gråt, som om huden er tårevåt på innsiden. Sjelden har en film berørt meg så sterkt. Kongen av Bastøy er så sterk at det gjør vondt.

 

Kongen av Bastøy

Kongen av Bastøy er filmen du må se. Det kommer til å gjøre vondt. Du kommer til å bli berørt. Du kommer til å kjenne følelsene rive. Du utfordres. Du bør ha tid til ettertanke i bakkant, men du bør ikke droppe denne filmen.

 

Kautokeinoppprøret, om du husker den filmen, og det gjør du sikkert om du så den, er litt i samme klasse. Etter Kautokeinofilmen kjente meg ille berørt. Den delen av den moderne norske historien er  ikke noe å være stolt av.

 

Kongen av Bastøy kjennes like tøff, men på en annen måte. Jeg skal aldeles ikke levere en anmeldelse. Det kan du heller lese i for eksempel VG, der og på filmweb eller Youtube  finner du både traileren og en rekke andre klipp fra filmen, om du altså lurer på hva Bastøy var for et utskudd i det norske samfunnet.

Trippel T Taper aldri

Flyttesjauen tar kvelertaket. Om seks timer kommer flyttefolka. Status er at en dag fri for å pakke et hus er en grov feilvurdering. Det er rett og slett ikke tid for søvn, og jeg har veldig, veldig mye igjen.

Trøttheten siger inn. Jeg segner ned på sofaen. Flere dager med litt for lite søvn, som følge av å både drive med oppussing og nedpakking kveld etter kveld, uten å komme i nærheten av å bli ferdig, er sant å si en litt slitsom tanke. Uansett så er det tid for å knagge opp en huskesetning: beregn mer tid på å pakke ned enn du i utgangspunktet tror er nødvendig.

 

 kasser og hyller

Flyttefolk må være i god form. 65 tunge bokesker er står og venter.

Skap i plast og teip 

Skap, forsterket med gaffa… bør gå bra for et klenodium som ennå ikke har sett en eneste skrue, men som er jukselimet. Gikk bra sist, så samme metode må fungere på nytt.

tv

Litt rart med nakne vegger, og frakoblet TV på gulvet, egentlig.

kjøkken

Egentlig ikke orden noe sted, få timer før flyttefolka inntar arenaen.

hyller og esker

Smålagre litt her og der.

bjelke og friis

Takk til Bjelke og Friis. Bra følge på iPal midt i pakkenatta. Anbefales.

Dagens understatement: alle som sier at “ting tar tid”, altså de tre Ter, tar ikke feil hver gang.