Strøk på innfløtta-testen

Innfløtta-testen, altså min egen test på om jeg er innbodd etter å ha bytta bolig, gikk ikke spesielt bra. Fire bøker lest i nyttårshelga og hittil i år, skapte hodebry.

Jeg har mitt eget system i bokhyllene. Det er ikke alfabetisk. Det er ikke delt i nålevende og døde. Det er ikke delt i norske og utenlandske, men litt sjangerdelt. Viktigst er at forfatteres ådsverk hører sammen.  Vanligvis tar det kjapt ett års tid før jeg har den intuitive oversikten som jeg kan la meg imponeres av. Tre uker i ny bolig var uansett ikke nok.

Jeg satt med et bittelite knippe bøker etter nyttårshelga. Kun Hans Olav Lalums Menneskefluene var opplagt. Årsaken er at jeg ikke har noe fra ham fra før, og om jeg hadde hatt noe av ham fra før, så tviler jeg jeg på at hovedprinsippet om samling hadde vært opplagt; du blander ikke krim og politikk. Sånn er det bare.

Vigdis Hjorts Snakk til meg, John Le Carres Marionetten og Nick Hornbys Slam ville før flytting vært tominutters jobben, men selv om jeg slanket ned boksamlingen med 15 meter da jeg flytta, på tampen av fjoråret, trengte jeg flere timer. Egentlig er det litt Ok. På den måten er det mulig å gjennerobre tidligere leste bøker.