Tag Archives: drammen

Skummel brunskjortestyrke i skolene

Hvordan i all verden kan unge og presumtivt oppegående skoleelever gi sin stemme til Vigrid? I beste fall er det i misforstått sympati med bråket om Vigrids deltakelse i skoledebattene, eller en litt skummel forvirring og ihuga lyst til å markere en protest.

Vigrid, listesammenrasket sprunget ut av en organisasjon mange uten å løfte øyebrynene karakteriserer som nazivennlig og forvirrede nasjonalromantiske, fikk en oppslutning på 3,9 prosent ved skolevalget i Buskerud, viser Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Vigrid-oppslutningen er for eksempel høyere enn oppslutningen om Rødt og mer enn dobbelt så høyt som oppslutningen om KrF.

Ap fikk svi så det må ha gjort vondt. Partiet tapte med nær åtte prosentpoeng, målt mot 2007-resultatet, og havnet på 21,8 prosent. Det bør jo få Aps representanter på skoledebattene til å gå litt i seg selv. Ap gjorde det som kjent rimelig greit landet sett samlet.

Mest happy kan FrP være. Solid fremgang og størst oppslutning på de videregående skolene i Buskerud, men det som bør få seriøse ungdomspartier, skoletopper og meningsdannere til å gå i tenkeboksen, er Vigrids oppslutning. Sånn vil vi vel ikke ha det, og da er jeg ikke helt sikker på at fortielse er rette medisin.

Grepene partiene brukte i skoledebattene var fortielse, eventuelt kombinert med såkalt stille protest, som å se bort. Den oppskriften var muligens ikke veldig vellykket.

Vi er alltid dratt mellom fortielse og argumentasjon i møte med ytterligående meninger, men meningsdannelse bør altså skje gjennom ytringer og bryting av ytringer. Fortielse er i og for seg også en ytring, men spesielt trygg på fortielse som virkemiddel mot fremvekst av brunskjorter er jeg ikke. 

Buskerudbenken på dt.no

– Hva driver dem med på Stortinget, egentlig? Jeg vil tro du er en av dem som har stilt eller hørt spørsmålet før. I dag kan du finne svaret på dSelvportrett - 040409 002t.no. Ikke hele svaret, men du kan finne ut mye mer om lokalpolitikernes innsats i dag enn du noen gang tidligere har hatt muligheten til.

Vi har lagt ut en ny tjeneste på dt.no, en tjeneste du finner på http://buskerudbenken.dt.no, eller ved å klikke deg fram via valgseksjonen på dt.no. Du finner ikke ut hvem politikerne har hatt møter med, hvem de har tatt imot fra sine egne kommuner, eller organisasjoner som vil drive påvirkning, eller hvem de har jobbet sammen med eller inn mot for å fremskaffe ønskede politiske resultater. Tjenesten sier heller ikke noe om hvilken innsats de har lagt ned i arbeidet i komiteene. I så måte gir tjenesten ikke den hele og fulle sannhet, men du kommer uansett tettere på og får økt innsikt i hva som skjer i landets viktigste folkevalgte forsamling.

Det er vårt mål å gi mer, gi direkte tilgang til kildene, øke muligheten for å kontrollere våre journalistiske valg, kikke oss i kortene, og øke samspillet med våre lesere og våre kilder. Vi tror på åpenhet og dialog. Tjenesten er en betaversjon du kan lese mer om på Edda-sandkassa.

Vi tar tatt opp Buskerudbenken inn mot valgdagen. Samtidig jobber vi med å utvikle tjenesten med tanke på det nye Stortinget. Send oss gjerne dine kommentarer på hvordan du ønsker at vi utvikler tjenesten videre, om du mener noe er utydelig eller om det er noe du savner.

Materialkjøp i millimeter ga XL-service

hundehus og mc-09 - aug09 019

Hei, Oscar her. Jeg tenkte at jeg vil bygge hundehus til Dimen.

Hæ? Hundehus til Dimen, svarte jeg, litt paff over forslaget, egentlig. Men sånn startet Dimen-huset.

Oscar fant fram papir, gråblyant og egnede linjaler og satte i gang. Få dager senere kom han med tegningen.

 

Her er prosessen, og resultatet. Selv tok jeg den viktige håndlangerjobben, og allerede under innkjøpsrunden på XL Bygg, og altså før byggingen startet, skjønte jeg at Dimen-huset var i ekstremt trygge hender. XL-mannen på lageret rettet ryggen, så skarpt på Oscar, konstaterte høylytt at: Jasså, er det i millimeter! Derfra og inn fikk vi service som om vi var Snekkerne Andersen. Artig.

Her er fotoalbum fra prosjektet. Vi hadde for det meste ganske fint vær. Sola var med oss. Dimen inntok en litt avvente holdning og Oscar tok i bruk alle mulige arbeidsstillinger, og fint ble det.

Strikk reddet nytt og bedre system

finnemarka-aug-09 011Nytt og bedre system, sa selgeren. Trallehavari ved Langvann på første tur, er fasit. Redningen er strikksystemet for liggeunderlaget. Strikken var nesten  like bra som de fancy mutterskruene som fulgte med tralla fra fritidsbutikken i Mjøndalen.

Kanotralle er en uvurderlig bra oppfinnelse, men kanotraller som er skrudd sammen med “nytt og bedre muttersystem” er trist. Den holdt ikke på traktorveiene i Drammensmarka. Totalt sammenbrudd. Da er fortvilelsen nær. Eneste redning er kreativ “Petter Smart-tenkning”. Vi ble reddet av en minimalistisk strikk jeg bruker rundt liggeunderlaget.

De lettskrudde mutterne er heldigvis helt svarte. Dermed er de umulige å finne i terrenget. Skrur de seg av, så er de også borte. Leteaksjonen var gitt opp, men falkeblikket til Andreas på hjemveien viste seg bedre enn supersynet til Supermann. Han fant mutteren. Ikke at det er stor trøst. Det gikk ikke lengre an å skru den på, men godt sett var det.

Helgeturen kunne lett blitt et ekte mareritt midt inne i marka. Flere kilometer med skogsveier er ingen spøk med tung sekk full av fiskesaker, telt, og overnattingsutstyr på ryggen kombinert med bæring av 20 kilo kano, i steden for å dra den på ei tralle. Da har du en barsk jobb foran deg, for å si det sånn.

To dagers fiske på skogsvann uten ett eneste vak er en utfordring for tørrfluefiskere. Vi fikk ikke lurket på en eneste fisk på tørre fluer. Andreas tok til syvende og sist en padletur med en “oterlignende, dobbeltkroket våtflue”. Det var ikke dumt med tanke på å sikre føda. Det kan du lese mer om på tjuvfiskebloggen vår.

 finnemarka-aug-09 009

Muttern er og blir borte. Borte-vekk, som det heter. Her kunne vi betalt dyrt for ethvert råd, men vi fant heldigvis løs ningen selv. Det sparte vi nok en god del på, i hvertfall regnet i slit, eventuelt i svette…

 

 

 

 

finnemarka-aug-09 003

Bra stemning på parkeringsplassen på vei inn i marka. Dagen etterpå røk tralla, og vi ble nok bittelitegrann slukørede.

 

 

 

 

 

 finnemarka-aug-09 015

Selv Dimen så litt trist ut der han voktet på den totalt havarerte tralla. Skikkelig solidarisk holdning.

 

 

 

 

 

finnemarka-aug-09 027

Litt juks egentlig (ble tatt vått…), men godt smakte det med kortreist og fersk mat midt inne i marka. Mer om selve fisket finner du på tjuvfiskebloggen vår.

Nær bikkjedrap i Drammen

handicaptjern-juli09-13Dimen slapp unna drap med et nødskrig. En diger, hvit, skumfrådende drapshund slet seg fra hundepasseren, ei spinkel blondine, og angrep min 24 kilo slanke irske setter. Drapsmaskinen kom byksende med seksti kilo agressive muskler. Det er helt håpløst. Alle idiotene står fritt til å skaffe seg morderiske bikkjer. Vi trenger en offentlig godkjenning for å ha lov til å ha hund.  Det er helt krise. Påbud, reguleringer, lov og orden trengs. Haster!

Jeg er møkka lei av å møte hundeeiere som ikke har peiling. De har små og store bikkjer. De er livsfarlige. Eierne har ikke styring, er helt uten kontroll og uten snev av kontakt med drapsbikkjene sine går dem på tur ute i det offentlige rom, her i Drammen.

To truende episoder på en dag holder for meg. I dag tidlig møtte jeg ei eldre dame med to bikkjer. Bare med nød og neppe klarte hun å holde tilbake den illsinte bikkja si. I ettermiddag gikk det langt verre.

Solen svant ned bak Solbergåsen. Sammen med Dimen ruslet jeg i det parklignende anlegget ved Åssiden videregående. Vi hadde avsluttet en drøy halvtimes økt med dresurtrening. Vi var fornøyde, i totalt avbalanse og koste oss. Så kom ei spinkel blondine på sykkel “førende” på en drapsmaskin av en Mastiff-type. Bikkja slet seg. Båndet røk. Den angrep Dimen med alle sine 60 kilo. Dimen ble slengt i bakken. Han hylte. Han ble bitt. Sikkelet fra drapsmastiffen ble smurt over Dimen, og ikke fanden om Mastiff-kødden ga seg. Den var ute etter drap…

Mastiffbikkjer trenger ingen. De bør egentlig forbys, men langt viktigere er det at vi trenger en offentlig godkjkenninngsordning for å få lov til å holde hund. Vi er ikke tjent med at alle fritt kan skaffe seg ei bikkje. Daglig møter jeg hunder som er sine eieres førere. Eierne drar og haler i båndet. De klarer så vidt det er å holde dem igjen fra å begå drap. I ettermiddag skjedde det nesten.

Gratislønsjens iboende faenskap

– Det finnes ikke gratis lunsj, er et ofte brukt munnhell av folk som er opptatt av å holde ryggen fri. Jeg erfarte noe annet enn munnhellets iboende tilbakeforventningsbetaling i dag. Hvor gæli kan det gå, sånn i alminnelighet?

Vel, prislappen vi snakker om er ikke akkurat komprimiterende, men jeg skjønner jo at vi brennvinnskvikt kan snakke om tusenlapper. En uskyldig skål med salat, iblandet smellgode oliven, skulle vise seg å herpe en tann. Da snakker vi plager. Da snakker vi utgifter. Da snakker vi dyrt.

Vi snakker ikke ruin, men alle vet at tannleger ikke rødmer over å slenge rundt seg med helt unevnelige beløp bare for å ta imot skrekksvettende pasienter for å ta bilder av tenna. Det tar dem kjapt nærmere tusen kroner for. Besøk på et kvarter koster skjorta, faktisk, og ei skjorte kan du faktisk ha glede av i flere år, men bilder av tenna skaper jo ikke akkurat glede. Derimot skaper det uneklig grunnlag for gladelige utskeielser for menn, eventuelt kvinner, i hvite frakker, gjerne med briller, stødige borrehender og med lisens for å foreskrive amalgam.

Jeg gruer meg så jeg føler meg syk. Lønsjen sender meg rett inn i torturstolen, og denne gang er det ikke for å fornye albumet. Pokkern til lønsj. Årets dyreste, tenker jeg, for ikke å snakke om at den får etterspill som årets mest torturerende. Bare ett botemiddel kan løfte morgendagen, og det er unevnelige mengder lystgass.

Følger politikernes blogger og twitringer

valgseksjonen på dt.no har vi lagt opp blogg- og twitterroll. Utvalget er redaksjonelt styrt.  Kun politikere som kan bli valgt inn, eventuelt som vararepresentant, følges. I tillegg har vi lagt opp twitringene til partilederne.

Det er flere politikere i Buskerud enn dem som står høyt på listene, som er bloggere eller twitrere. Vi har likevel snevret inn utvalget til kun å omfatte dem som faktisk kan bli valgt. Til grunn for denne vurderingen ligger blant annet et ønske om å bidra til å skape økt innsikt i hvordan “våre” politikere tenker og hvem dem er gjennom å følge deres blogger og twitringer. Hva tenker dem på, hva driver dem med, hva mener dem, hva står de for?

Vi ønsker å bidra til at velgerne i Buskerud blir bedre kjent med politikerne. Vi tror den enkeltes stemme avgjøres av mer enn partiprogrammet. Troen på og tilliten til den enkelte politiker er viktig. Vi legger ikke opp disse bloggene og twittermeldingene for at partiene skal ha enda ett sted å spre programinnholdet, men for å bidra til at velgerne kan bli bedre kjent med politikerne og for å bidra til debatt og kontakt mellom den enkelte velger og dem som ønsker å representere folk i Buskerud på Stortinget.

Ikke alle valgbare har etablert egen blogg eller bruker twitter. Dem om det. Vi gir en mulighet til å styrke dialogen med velgerne. Politikerne avgjør selv hvilke arenaer de ønsker å være på.

Tenker du annerledes om våre kriterier, mener du vi bør slakke av på utvalgsmodellen og legge opp politikere som ikke har fnugg av mulighet til å komme på Stortinget, så gi gjerne din kommentar. Det er godt mulig vi tenker for stramt. Hjelp oss gjerne til å tenke på nytt. Vi er lydhøre og vi kan utvide kriteriene basert på andres innspill, men inntil videre følger vi altså en ganske rigid linje med utvalget av hvilke politikere vi følger.

Nytt møte med huggorm

Laupeina-15-17 mai09 012

Er vi i et huggorm-år eller er huggormen ekstra sosial i år?  Er åpen for begge tolkninger. Faktum er at jeg fikk nærkontakt med huggorm for andre helga på rad, også denne helga i Drammensmarka, men milevis unna sist helgs teltplass.

Huggormen ville faktisk inn i teltet. Jeg har et Marmot-telt. Det har “myggvegg på innerteltet ned mot gulvet på begge sider, og jaggu tittet ikke et huggormhode opp og inn i teltet.

Selv lå jeg avslappet med “vakventelitteratur” fra Knut Nærum, De dødes båt, og det er mulig huggormen bare ville ha ha del i Nærums kriminelle verden, men jeg må tilstå at jeg jagde den bort, og den var ikke snauere – eller mer skremt – enn at den langsomt gled bak hodet mitt og gjennom forteltet på den andre siden.

Marmot-teltene har to fortelt. Veldig kjekt å ha åpninger på to sider, og veldig spesielt at huggormen dermed insisterte på å passere teltet på nærmest mulig avstand. Vel, jeg verken så etter møtte flere ormen i helgen. Derimot fikk jeg mye nærkontakt med ørreter, riktignok av de mer småvokste. 

 

Brustad-huggorm i Drammensmarka

Hvesende huggorm er forbanna. Hører du den på tometers avstand kan du regne med at den er illsint. Det er som om den sier: “Je e forbanna”, akkurat slik vi har hørt Sylvia Brustad eller Kjell Inge Røkke uttale det tidligere i vår. 

 

Drammensmarka-09-100509 006

Vanskelig å få øye på, men veldig hørbar, og svært huggvillig. Sånn er det om du har noe å forsvare.

Vi forsøkte med tramping, med lettere pinneføring, med steining i dens nærhet, men den nektet å vike. Hele Drammensmarka var til rådighet. Den kunne stikke i alle retninger. Fluktmulighetene var ubegrensede, men neida. Den vek ikke en millimeter. Våre forsøk på å påkalle dens fluktinnstinkter sto ikke akkurat til speidermerket.

Vi tok speidermerket på vedsanking, bålbrenning, middagslaging, kaffekoking, rigging av fluestenger, oppføring av telt, men strøk på valg av teltplass, jaging av huggorm og ørretjakten.  Vel, egentlig var det vel ørreten som strøk, da den ikke ville vise seg på vannflaten, eller ikke ville lokkes opp av våre forbilledlig valgte fluer, men resultat er i grunnen stort sett likt…, altså veldig magert.

Det er fort gjort å komme i skade for å telte midt i et ormebol, tydeligvis. Vi erfarte det lørdag, eller; egentlig erfarte vi det søndag i det vi skulle rigge ned teltplassen. “Pinnen”, som vi egentlig trodde det var, hugg opp fra lyngen, hveste og var ekstremistisk sint. Den var så sint at det nesten er rart den ikke sprakk, fikk hjerteinfarkt, blodpropp eller rett og slett tok sin død av seg selv.

Endorfinproduksjonen gikk kanskje ikke himmelhøyt i det bråkvikke møtet med Drammensmarkas mest illsinte huggorm, men jaggu var det ørretjaktens mest spennende øyeblikk. Det sier vel i grunnen ganske mye om mangelen på fight med brunørreten. Den kom vi rett og slett ikke på talefot med. Om fiskesuksessen, eller kanskje den manglende suksessen, kan du lese mer om på tjuvfiske.com.

Drammensmarka-09-100509 005

 Godt skjult, men illsint og klar til å satse alt for å holde inntrengerer unna eget bol.

Finanskrisa er uskyldig i rasering av lokal-TV

Lokal-TV er snart sluttskrevet i norsk mediehistorie. Nedleggelsene kommer på rekke og rad. Mange har allerede bukket under. Andre kommer etter. Sammenfallet med finanskrisa er tilfeldig. Lokale tv-stasjoner ville uansett bukket under i løpet av rimelig kort tid.

Økonomisk har lokal- tv-aldri vært gullkantet. Mange tv-stasjoner har hatt solide inntekter ved å videreselge senderettigheter. Disse inntektene på godt over 20 millioner har naturlig nok kamuflert svake inntekter fra lokalt annonsesalg. Riksdekkende salg har aldri tatt av. Det hjelper ikke å ha en samlet seeroppslutning på 500 000 så lenge det ikke er kommuniserbart inn mot de store riksannonsørene.

Finanskrisa hjelper ikke akkurat på at digitaliseringen ødelegger videresalgsmulighetene. Det skjer kombinert med en elendig avtale med Riks-TV. Eneste mulighet lokale TV-stasjoner ville hatt, var å eie sin egen kanal 24 timer i døgnet, men slik gikk det ikke.

Kabelselskapene ble i sin tid ble pålagt å distribuere lokal-tv. Dette kravet slapp paraboldistributørene. Når Riks-TV i tillegg slapp unna med å gi de lokale kringkasterne noen usle timer i døgnet, da var begeret egentlig fylt opp.

Mange lokale tv-selskap har gjennom årene blitt plukket opp av større mediehus i eget område. Det gir disse mediehusene en unik mulighet til å vinne nye kunder  (les: seere, lyttere,lesere og brukere) på nettet. Lokal kringkastning er erstattet av video-satsing på web. Denne hadde neppe vært like mulig uten kompetansen i de lokale tv-selskapene.

I Mediehuset Drammens Tidende var vi tidlig ute. Vi flyttet hele tv-satsingen til nettet fra siste årsskifte. Vår strategi for levende bilder er å levere A-Å-innslag, vi skal ikke ha levende bilder bare for å krydre historien. Den skal stå på egne ben. Vi ser på levende bilder, web-TV, som et sterkt svar på de nye medievanene. Det skal være nok å se tv-innslaget, videoen som er knyttet til artikkelen.

Web-TV gir mulighet til å gi og få mer informasjon, en bedre forståelse av saken, men det er også en alternativ måte å ta in nyhetssaken på, forutsatt at innslaget er laget skikkelig som et “A til Å-innslag”. Unntak forekommer selvsagt. Det er situasjoner og enkeltsaker hvor levende bilder blir et tillegg, noe som nærmest gjør at du må lese artikkelen for å få fult utbytte, men hovedregelen er klar. Bakgrunnen er at vi også vil nå de nye medievanene, gi et alternativ.

Seeroppslutning avgjør inntektsmulighetene, uavhengig av kanal. Det interessante er at en hovedgrunn bak vår endrede strategi, fra kringkastningstenkning til web-tenkning, er den potensielle seeroppslutningen i vårt konsesjonsområde. Den tradisjonelle kringkastningsdistribusjonen som forøvrig er uhyre dyr, blant annet trolig fordi Telenor sitter med noe som ligner på et  ubehagelig monopol, hadde falt fra 140 000 til i underkant av 80 000 siste konsesjonsperiode. Samtidig økte bredbåndtilgjengeligheten markant i perioden. Over 120 000 i konsesjonsområde hadde ved siste årsskiftet bredbånd inn til egen husstand, av disse hadde over 15 000 fiber rett inn i stua.

Unge som etablerte seg for ti år siden valgte bort fasttelefon. Ungdom som etablerer sin første bolig i dag velger bort tv-kabelen. De klarer seg med nettet. I denne situasjonen  er det derfor for drøyt å legge skylda på finanskrisa. Lokale tv-kringkastere ville uansett skrumpet dramtisk inn. Det er egentlig merkelig om det er tradisjonelle lokale tv-kringkastere tilbake ett år fra dags dato.