Lokal-TV er snart sluttskrevet i norsk mediehistorie. Nedleggelsene kommer på rekke og rad. Mange har allerede bukket under. Andre kommer etter. Sammenfallet med finanskrisa er tilfeldig. Lokale tv-stasjoner ville uansett bukket under i løpet av rimelig kort tid.
Økonomisk har lokal- tv-aldri vært gullkantet. Mange tv-stasjoner har hatt solide inntekter ved å videreselge senderettigheter. Disse inntektene på godt over 20 millioner har naturlig nok kamuflert svake inntekter fra lokalt annonsesalg. Riksdekkende salg har aldri tatt av. Det hjelper ikke å ha en samlet seeroppslutning på 500 000 så lenge det ikke er kommuniserbart inn mot de store riksannonsørene.
Finanskrisa hjelper ikke akkurat på at digitaliseringen ødelegger videresalgsmulighetene. Det skjer kombinert med en elendig avtale med Riks-TV. Eneste mulighet lokale TV-stasjoner ville hatt, var å eie sin egen kanal 24 timer i døgnet, men slik gikk det ikke.
Kabelselskapene ble i sin tid ble pålagt å distribuere lokal-tv. Dette kravet slapp paraboldistributørene. Når Riks-TV i tillegg slapp unna med å gi de lokale kringkasterne noen usle timer i døgnet, da var begeret egentlig fylt opp.
Mange lokale tv-selskap har gjennom årene blitt plukket opp av større mediehus i eget område. Det gir disse mediehusene en unik mulighet til å vinne nye kunder (les: seere, lyttere,lesere og brukere) på nettet. Lokal kringkastning er erstattet av video-satsing på web. Denne hadde neppe vært like mulig uten kompetansen i de lokale tv-selskapene.
I Mediehuset Drammens Tidende var vi tidlig ute. Vi flyttet hele tv-satsingen til nettet fra siste årsskifte. Vår strategi for levende bilder er å levere A-Å-innslag, vi skal ikke ha levende bilder bare for å krydre historien. Den skal stå på egne ben. Vi ser på levende bilder, web-TV, som et sterkt svar på de nye medievanene. Det skal være nok å se tv-innslaget, videoen som er knyttet til artikkelen.
Web-TV gir mulighet til å gi og få mer informasjon, en bedre forståelse av saken, men det er også en alternativ måte å ta in nyhetssaken på, forutsatt at innslaget er laget skikkelig som et “A til Å-innslag”. Unntak forekommer selvsagt. Det er situasjoner og enkeltsaker hvor levende bilder blir et tillegg, noe som nærmest gjør at du må lese artikkelen for å få fult utbytte, men hovedregelen er klar. Bakgrunnen er at vi også vil nå de nye medievanene, gi et alternativ.
Seeroppslutning avgjør inntektsmulighetene, uavhengig av kanal. Det interessante er at en hovedgrunn bak vår endrede strategi, fra kringkastningstenkning til web-tenkning, er den potensielle seeroppslutningen i vårt konsesjonsområde. Den tradisjonelle kringkastningsdistribusjonen som forøvrig er uhyre dyr, blant annet trolig fordi Telenor sitter med noe som ligner på et ubehagelig monopol, hadde falt fra 140 000 til i underkant av 80 000 siste konsesjonsperiode. Samtidig økte bredbåndtilgjengeligheten markant i perioden. Over 120 000 i konsesjonsområde hadde ved siste årsskiftet bredbånd inn til egen husstand, av disse hadde over 15 000 fiber rett inn i stua.
Unge som etablerte seg for ti år siden valgte bort fasttelefon. Ungdom som etablerer sin første bolig i dag velger bort tv-kabelen. De klarer seg med nettet. I denne situasjonen er det derfor for drøyt å legge skylda på finanskrisa. Lokale tv-kringkastere ville uansett skrumpet dramtisk inn. Det er egentlig merkelig om det er tradisjonelle lokale tv-kringkastere tilbake ett år fra dags dato.
Rinoandersen's Blog 