Årets første ritualdrap er gjennomført. Juletreet er drept med saks og sag. Pynten er redda. Gulvet er vaska. Det er klart for resten av vinteren.
Nytt juletre kjøpes rituelt inn i desember. Det er alltid like morsomt å pynte treet. Plasseringen er gitt etter det første året i ny bolig. Årets tre ble derfor plassert på plassen sin uten at jeg trengte å forbruke en eneste kalori på å tenke ut hvor det hørte hjemme i stua.
Få pakker. Ja. Kun de jeg skal gi bort som er plassert. Senere kom det mange flere. Heldigvis. Men først ett bilde til; jeg er jo ganske grisefornøyd med treet, så da så:
Og så en aldri så liten juledetalj, sånn at dette blogginnlegget blir litt hyggeligere.
Men etter som dagene går, så dør treet bittelitt for hver dag. I dag så det sånn ut:
Og da er det faktisk ikke mulig å ikke se at treet lider. Da er tiden inne for barmhjertighetsdrap.
I juletredrapstradisjonen starter alltid barbariet, etter fjerning av lys og pynt, med brutal avkutting av grenene lengst oppe på treet.
Hmmm… til syvende og sist er det ganske barbert.
Såkalt nakentre, kanskje i slektskap med nakenhund?
…og her er resten av treet. Klart for destruksjon.
Og til sammen ser nå treet slik ut:
Sånn er livssyklusen til et veldig suksessrikt juletre. Dyrkeren pleier det, hugger det, selger det, slik at treet kan få sin rettmessige plass i godstuene til folk, bli beundret og snakket om, før en brutalist gjennomfører barmhjertighetsdrap, evenuelt det årlige seriedrapet, for så å kaste det på dør. Bare de aller heldisgste trærne brennes og får enda mer ros fra kjøperne for varmen og hyggen det skaper. Resten blir rett og slett destruert som ledd i den kommunale søppelprosessen.
Rinoandersen's Blog 