Mediehusenes nye posisjon og journalistenes nye rolle

Mediehusene og journalistene er i nettkverna. Kvalitetsjournalistikken trues av fallende avissalg, fallende avislesning og mangel på gode forretningsmodeller for å bære fram lønnsomme nettaviser som kan finansiere den undersøkende journalistikken.

Ansvarlig redaktør Espen Egil Hansen i VG Nett har drøftet mediehusenes utfordring i Årboka til Redaktørforeningen. Du kan lese hele artikkelen på VG Meta, hvor VG selv blogger om innsidespørsmål. Dette er den bredeste og beste analysen jeg har sett for å forstå utfordringene mediehusene står overfor, og forstå nettdebattene som klorer maktmennesker og kan oppleves plagsomme for journalister.

Utfordringen for avisene handler aller mest om hvilken rolle mediehusene og journalistene skal ha. Dagens mediehus, dagens journalister, jobber i all hovedsak på samme måte som for 200, eller for den del 10 år, siden. Samtidig har nettet endret rammebetingelsene dramatisk. Denne endringen har ikke resultert i en ny rolleforståelse.

Redaksjonene starter fortsatt dagen med morgenmøte, definerer nyhetsbildet, bekrefter det gjennom arbeidsdagen og publiserer det til lesernes glede eller forargelse i aviser og på nettet.  Samspillet med leserne er underutviklet. Definisjonen av samspillrollen mangler. Nyutdannede journalister er til alt overmål også bærere av gårsdagens journalistrolle.

Når mediene ikke eier definisjonsmakten, ikke lengre har den suverene portvaktfunksjonen, ikke lengre er nødvendige for å oppebære den offentlige samtalen,  men samtidig mener de er avgjørende for at den undersøkende journalistikken overlever, noe vi i mediene gjerne ser på som en av bærebjelkene for demokratiet, må mediene og redaksjonene snu seg ganske raskt og kjapt definere sin nye rolle. De må komme i et samspill, de må posisjonere seg som “din beste venn”, din beste samtalepartner, din beste medspiller – og ikke nødvendigvis være den som alene og isolert i sin egen verden skal frembringe din beste “daglige skolebok”.

Mediene må med i dele-økonomien. Denne utfordringen er ekstrem tøff. Det er barskt å endre rolleforståelsen og hvordan vi i mediehusene skal opptre. Gamle tankegods gjelder ikke lengre. Det er ikke nok å komme ut med enda ti nyhetssaker om dagen, men å jobbe fram og utvikle sakene i et samarbeid og et samspill med leserne. Større endringer har journalistrollen og mediehusene aldri tidligere stått overfor. Den mulige største krisa mediene kan komme til å møte handler ikke om at mediebedrifter må slanke bemanningen, truselen fra en ny mediekanal, bortfall av avislesere, men om evnen til å forstå den nye rollen og utvikle nye arbeidsmetoder som innebærer toveiskommunikasjon. Tiden som ensidig avsender er forbi.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s