Skrekkblandet elgmøte på MC

Frittgående elg kan raskt gi dramatisk bråstopp for motorsyklister. Kuler gir bråstopp for elger. Jaktfelte elger i grøftekanten er mindre dramatisk.

Elg 2 - lier - 20100626 Svingene oppover Solihøgda lå fortsatt godt i skjul for stigende sommersol. Klokka nærmet seg halv sju. Ennå hadde jeg ikke møtt mer enn en eneste bil siden jeg startet i Drammen. Rundt nok en deilig sving, og det er på mange måter det motorsykkelkjøring handler om, å suse gjennom svingene med god nedlegging av sykkelen, ser jeg at veibanen ikke ser like fri og uberørt ut.

På veiskuldra ligger det ett eller annet. Jeg klemmer inn bremsen. Foran meg ligger det en elg.

Elgen var totalt uskadd, rent bortsett fra hva som for et jaktutrent øye ser ut som et kulehull. Jegeren må ha vært god. Elgen må ha dødd momentant, på ferden over riksveien på Solihøgda.

Om elgen hadde en eller annen skade, og derfor måtte avlives, vet jeg ikke. Det jeg derimot ikke synes er bra, er at kadaveret blir liggende igjen. Elgen er åpenbart menneskedrept. Den er skutt, så hva i all verden gjør den i veibanen, selv om den altså ligger nesten utenfor den hvite stripa?

Selv er jeg vel, tross alt, aller mest fornøyd med at elgen lå fullstendig i ro. Det hadde ikke vært kult å treffe den mens den krysset veibanen. Da er det jaggu ikke skkert denne bloggen hadde fått noe særlig mer innhold.

Skaden:

elg a3-20100626-wsolihøda

 

 

 

 

 

 

 

Mer av skaden:

elg a2 - 20100626-solihøgda

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oversikt – nordover:

Elg 1 - Lier - 20100626

Norge på billigsalg

Oljefondet har gått på en BP-smell i Gulfen, men det bør ikke være nok for billigsalg.

Dagens bilde, fra Berlin, viser Norge på billigsalg.

Jeg kjenner en suksessrik bedriftseier som i sin til fikk mental blodpropp og hjertestans av tv-bildene fra Lillehammer. Han mente tegnede flagg på norske kinn var en hån mot alt Norge står for. Godt han ikke er i Berlin i dag. Klær med store norske flagg går for halv pris. Bak står amerikanske eiere, som pusher kinesisk sydde klær med store norske flagg…
Ikke direkte kult. Altså ikke «Steinar nasiklær», men likevel.
Trenger flagg beskyttelse?

Dagens skilt

60 mil, danskebåten, kaldt, varmt, en dyr bil og ett skilt.

Dagens skilt er fra danskebåten. Vellykket illustrasjon. Tja?

Dagens bil er en BMW til to millioner i Norge, transportert på tysk motorvei på et lasteplan, ikke på grunn av bensinmangel, eller ignorantisk betalingspraksis av avgifter, men åpenbart som følge av uaotorisert stopp, trolig i drøyt 150 km/t i en hard, eventuell et møtende objekt. Sånt går sjeldent bra.

Vi frøs så tenba hakka mot Larvik i dag tidlig. I den tyske marsipanbyen, Lubeck hersket sol og 26 behagelige grader.

Regelfrie journalister på sosiale medier

Sosiale medier har en sentral plass i journalistikken. Journalister må ha et fremoverlent og aktivt forhold til sosiale medier.

Hos oss i Nationen, som i en rekke andre redaksjoner, er spørsmålet om retningslinjer for journalisters opptreden i de sosiale mediene reist. Vårt utgangspunkt er at journalistene ikke trenger retningslinjer. Vi har likevel utviklet tre punkter. De skal ikke være begrensende, men gi trygghet. Punktene våre er:

      • få restriksjoner på bruk – men krav til “vanlig folkeskikk” og premiss at ingen skriver noe som setter deres integritet eller Nationens omdømme og troverdighet i fare
      • journalister bør svare på spørsmål om egne saker, men ikke delta i debatter som meningsbærere (unntatt er kommentatorene). Spørsmål av strategisk karakter skal kanaliseres til ansvarlig i ledergruppa
      • presseetiske regler gjelder for bruk av sosiale medier på linje med øvrige plattformer

Lojalitetsplikten til arbeidsgiveren er for journalister, som alle andre yrkesgrupper, selvsagt uavhengig av hvor du opptrer. Den bærer vi med oss, alle sammen, enten vi er på nettet eller i festlig lag sammen med venner eller familie.

Vi ønsker at våre journalister oppretter egne profiler (Facebook og Twitter) og bruker de sosiale mediene aktivt, også i sitt journalistiske virke. Vi skal utvikle sakene sammen med leserne og vi skal overvåke nyhetsbildet, også gjennom de sosiale mediene. I tillegg skal vi ha et aktivt forhold til debattsonen på nationen.no, og vi oppretter en Nationen-blogg for å bedre dialogen med leserne.

 

På twitter: http://twitter.com/rinoandersen

Viser konkurrentene bakhjulet

Drammen Båt&MC viser konkurrentene bakhjulet. Selskapet har noe å lære bort.  Kundebehandlingen jeg fikk i dag fortjener terningkast seks.

Kawasaki zzr1200 På vei til jobben, ut fra et lyskryss ved Aker Brygge, får jeg en stygg ulyd i sykkelen. Klakk, klakk-lyden er påtakelig. Den minner sterkt om et havarert hjullager. Det kan få helt katastrofale følger, og  jeg er fem mil hjemmefra, fem mil fra Drammen Båt&MC som vinterlagret Kawan og servet den før sesongen.

– Om du ikke stoler på sykkelen, så kan vi hente den med varebil. Det er bare å ringe, så kommer jeg, sier en imøtekommende og veldig hyggelig mann som tok telefonen hos Drammen Båt&MC.

– Ja, men jeg er i Oslo. Jeg forsøker å ta sykkelen rolig til Drammen, men jeg rekker ikke fram til dere før arbeidsdagen deres er slutt.

– Ikke noe problem. Om du føler deg usikker på sykkelen, om ulyden blir skarpere eller høyere, eller sykkelen begynner å riste, så kjører du bare inn til siden og ringer meg. Jeg henter deg og sykkelen. Ikke nøl. Bare ring, sier mannen.

Noen timer senere kjører jeg forsiktig til Drammen. Jeg har sjekket bakhjulet. Det virker helt fast. Finner ikke noe slark, men sykkelen er ikke som den skal. Det klakker når jeg øker farten. Det oppleves ikke bra. Vel hjemme i Drammen ringer jeg mannen i Drammen Båt&MC. Femten minutter etterpå kommer han kjørende med en varebil. Vi triller sykkelen inn i bilen og han tar den med til verkstedet i morgen.

Det kaller jeg ekstremistisk god kundebehandling. Herfra er det bare å krysse fingrene for at feilen er raskt utbedret og for å slippe unna en alt for dyr reparasjon. Måtte gudene forby at det ligger en økonomisk udetonert bombe som raserer sommerplanene.

Rullingsens trofaste venner

Markfiskerne er rullingsens beste venner. Observasjoner over flere år er entydig. Er du på markkjøret er rullingspakka neppe langt unna.

Flere års observasjoner er ikke akkurat forskning. Selv ikke når du kombinerer det med å samle inn andres erfaringer, kan du være sikker på resultatet. Det kan ikke helt utelukkes at det finnes markfiskere som ikke røyker rullings, men det virker tvilsomt.

Tjuvfiskelagets nøye opptegnelser, basert på observasjoner og samtaler med fiskere vi har møtt, tilser at tobakk ikke er en sjeden følgesvenn på fisketurer. Samtidig ser vi et tydelig mønster. Det er slik:

Markfiskere er på rullingskjøret.
Slukfiskere røyker ferdigrøyk.
Fluefiskere bruker snus.
Sånn ser det ut. Snus og fluefiske hører på mange måter sammen. Det går en del snus på ørretjakt. Vi har sjekkt mønsteret, og finner at det er omtrent sånn:

Du kommer til elva/vannet hvor du speider etter vak. Til speiding er det på plass med fersk snusklype.

Etter at vak er lokalisert, og du har gjort en kvalitativ bedømmelse i tørrflueboksen, er det helt på sin plass med snusbytte.

Snusbytte følger naturligvis som hånd i hanske til ethvert fluebytte. I tillegg er det sjølsagt snusbytter ved hver landing av sprek ørret.

Piratstrategi for nattkjøring

Skjønner godt at pirattaxi sliter i Drammen. Ikke enkelt når vanlige taxier kjører piratturer. Billig, men merkelig.

Taxiholdeplassen var smekkfull av biler klokken fire lørdag morgen. Sjøl kom jeg fra bloggtreff. Suksess var oppnådd. Ny blogg hadde sett dagens lys. Høflig ble jeg geleidet til bilen som sto lengst bort. Holdeplassen var full av kjedelige biler, så jeg gadd ikke protestere for å gjøre mitt eget valg.
Jeg satte meg inn. Taxisjåføren som slet litt med å gjøre seg forståelig, lurte på om jeg kunne hjelpe ham. «Greit, jeg kan forklaer under veis, og så kjører du for 100 kroner», svarte jeg og oppnådde straks forståelse.
Bilen hadde taxiskilt på taket. Sjåføren hadde uniform. Taxameteret ble aldri slått på. Han ante ikke hvor han skulle kjøre.
Riktignok forsøkte han å protestere på prisen da vi var framme, men sorry; kjører du pirat, uten å bruke taxameteret, er det kanskje ikke særlig smart å forsøke å presse opp prisen ved ankomst.
I det jeg er på vei ut fra bilen, spør jeg: «hvilket bilmerke bruker du?».
– Det her er en Passat.
– Passat?
– Ja, svarte piratdrosjemannen.
Jeg synes det var litt merkelig. Bilen hadde mange ulyder. Den hadde kanskje droppet et par servicer, og bak sto det Touran. Vel, vel, mye av det samme, men ikke helt likt. Det var på en måte med på å gjøre opplevelsen komplett. Jeg hadde sittet i en bil som på alle måter var utstyrt som taxi, men som likevel ikke akkurat var helt som taxier flest. Vanligvis bruker sjåførene taxameteret og de har som regel litt peiling på hvor de skal og finner som oftest noenlunde fram . . .

Monopolistiske trekk i dekkbransjen

Dekkhotell i Drammen må ha det veldig fett. Konkurransen er åpenbart pinglete.  Selv er jeg ute etter å få tips fra noen som er fornøyde kunder hos en av de lokale dekkhotellene.

I ettermiddag ringte jeg til selskapet som lagrer mine sommerdekk. Samtalen begynte bra. Jeg fikk svar etter femte ring. Telefonen ble tatt, men så skar alt seg. Samtalen forløp slik:

 

– Unnskyld, har jeg kommet riktig. Jeg har ringt XXX?

– Ja. Du har ringt riktig nummer, men vi har stengt. Du må ringe før 16:00.

– Oppsann. Er det mulig å gjøre en dekkavtale en ettermiddag, eller en lørdag. Du skjønner jeg er pendler og er ikke i Drammen så tidlig.

– Nei. Og jeg kan ikke snakke med deg. Det er stengt. Du må ringe mellom åtte og fire.

– Jo, men nå snakker jo vi sammen. Er det mulig å gjøre en dekkskiftavtale?

– Ikke nå. Du må ringe mellom åtte og fire.

– Jeg skjønner at dere har stengt, men er det for eksempel mulig å få skiftet på en lørdag. Du skjønner jeg er pendler. Jeg er ikke i Drammen før 16:00 og jeg drar lenge før åtte om morgenen.

– Du må ringe i åpningstiden, mellom åtte og fire.

– Ja, men men hvordan kan vi få ordnet opp med dekkskiftet. Sommerdekkene mine ligger hos dere, og jeg må få byttet fra vinter- til sommerdekk.

– Du må ringe mellom åtte og fire. Du er ikke hos XXX. Det er bare telefonen som  er her. Mannen min har tatt med telefonen hjem.

– Ok, kan jeg snakke med ham, og se hva som er mulig å få til? Jeg vil jo uansett ha mine egne dekk. De er lagret hos dere.

(damen snakker med en annen person som åpenbart er i samme rom…, men hjelper det? Nei)

– Du må ringe mellom åtte og fire.

– Ja, men kan jeg få snakke…

– Nei. Du må ringe mellom åtte og fire.

Jeg forsto at samtalen i og for seg var rimelig sluttkjørt. Hadde dekkhotellene i Drammen slitt, hadde de hatt det trangt, hadde de hatt fokus på å bevare og rekruttere kunder, hadde de trengt nye oppdrag, så ville de selvfølgelig minst strukekt seg såpass langt at jeg hadde fått snakke med mannen som hadde tatt med seg telefonen hjem,…han må jo ha tenkt en eller annen kunderettet tanke når han gjorde det? Da kunne vi kanskje funnet en løsning.

Uansett; har du et tips om et selskap i dekkhotellbransjen (skifter og lagrer dekk) i Drammen, så er jeg interessert i dine erfaringer. Jeg trenger nytt hotell til dekkene mine.  

Advarsel for drømmere

Her er boken for alle som drømmer om den den store lykken som skal eksplodere i fødestuen på sykehuset og alle de rosafargede opplevelsene som drømmen om egne barn er superfastlimt med. Les boken og styr unna. Alternativt er det forklaringsboken du trenger når du stuptrøtt, på kanten av sammenbrudd, for sjette gang på samme natt, forstyrres og må trå til som den gode hjelper og trøster, og det er knapt halvannen time til du må stå opp for å rekke jobben.
Ina Åsheim debutterer med boken Mamma vet ikke hva som er deilig. 35-åringen går inn i ei jentes hode, og gir en episodisk fortelling om familien, sett gjennom den lille jentas egne øyne.
Det er ikke utspekulert ondskap satt i system. Det kan bare virke sånn innimellom. Det er uskyldsrent, men opplevelsen kan sette den tålmodigste mor og far på harde prøver. En helt annerledes fortelling, likevel hverdagslig og stillfarent. Et lite stykke hverdagsdrama, faktisk.

Mobbet ut drammensere i Asker

nsb_logo NSB mobbet ut drammensere i Asker. Dagens togtur fra Oslo S var psykedelisk.

Langpendlerne sover og konduktørene går stille gjennom vognene på morgentogene. Hjemturene er behagelige. For oss som pendler til og fra Oslo S er togturene forbundet med lite stress. Normalt er det avslappende å togpendle med NSB. Etter kuldekrisa i vinter har togene stort sett vært i rute.

Over høytaleranlegget på Oslo S kom de første bekymringsmeldingene: “ Skienstoget 15.43 har fire vogner, mot normalt åtte. Vi beklager. Buss til Drammen er satt opp på plattform 19.”

Greit nok, vi skjønte at det kunne bli trangt, men de som ble bekymret kunne ikke forestille seg hvor galt det skulle gå. Allerede på National ble toget ekstremt fult. Folk sto over alt. På Skøyen fikk pasasjerene som ønsket å ta toget kjeft. “ Fordel dere på flere innganger. Alle kan ikke gå inn den samme døra. Det fører til forsinkelser”, sa NSB på høytaleranlegget. Problemet var at toget allerede var overfult, men enn så lenge var det Aps slagord som var retningsgivende: “Alle skal med”.

Minutter senere snudde alt: “Det er ulovlig å oppholde seg i godsrommet. Kan passasjerene som står i godsrommet forlate rommet”,  messet NSB over høytaleranlegget. I kupeen ristet folk lattermildt på hodene. Det er helt fint å stå så tett at alle passasjerene har kropskontakt i vogner som også har sitteplasser, men i godsrommet er det andre regler.

Toget hadde ikke plass til alle. Personalet mistet kontrollen. Ingen kunne bevege seg. Konduktørene kom ikke fram. Billettkontroll var utelukket. En ny besk beskjed ble sendt ut over høytalerne:  “Kan passasjerer som skal til Drammen vennligst forlate toget og ta neste tog til Drammen. Alle må ut av godsrommet. Vi kjører ikke videre før alle er ute fra godsrommet”.

Sånne beskjeder ble gjentatt flere ganger. Mange lot seg mobbe ut i Asker, og enkelte av dem som ikke lot seg mobbe ut av toget, rent egoistisk eller fordi vi faktisk ikke hadde noe valg, men som ble på toget og først gikk av i Drammen, fikk ukvemsord fra andre togreisende som skulle videre… flere av dem kom riktignok ikke til Skien, men måtte gå av i Larvik og vente i drøyt 25 minutter, etter reklamen, før neste Skiens-tog passerte…

NSB bør se litt på egne rutiner. Det er ikke direkte smart å slippe inn folk på et allerede overfylt tog. Dernest er det ikke sjarmerende å mobbe ut passasjerer før de er framme. Det oppleves ikke greit at NSB-ansatte ikke har stresskontroll.

At NSB er omdømmemessig konkurs besvares ikke med å kutte ned på antall vogner eller kaste ut passasjerer fra overfylte tog.