Skrekkblandet elgmøte på MC

Frittgående elg kan raskt gi dramatisk bråstopp for motorsyklister. Kuler gir bråstopp for elger. Jaktfelte elger i grøftekanten er mindre dramatisk.

Svingene oppover Solihøgda lå fortsatt godt i skjul for stigende sommersol. Klokka nærmet seg halv sju. Ennå hadde jeg ikke møtt mer enn en eneste bil siden jeg startet i Drammen. Rundt nok en deilig sving, og det er på mange måter det motorsykkelkjøring handler om, å suse gjennom svingene med god nedlegging av sykkelen, ser jeg at veibanen ikke ser like fri og uberørt ut.

På veiskuldra ligger det ett eller annet. Jeg klemmer inn bremsen. Foran meg ligger det en elg.

Elgen var totalt uskadd, rent bortsett fra hva som for et jaktutrent øye ser ut som et kulehull. Jegeren må ha vært god. Elgen må ha dødd momentant, på ferden over riksveien på Solihøgda.

Om elgen hadde en eller annen skade, og derfor måtte avlives, vet jeg ikke. Det jeg derimot ikke synes er bra, er at kadaveret blir liggende igjen. Elgen er åpenbart menneskedrept. Den er skutt, så hva i all verden gjør den i veibanen, selv om den altså ligger nesten utenfor den hvite stripa?

Selv er jeg vel, tross alt, aller mest fornøyd med at elgen lå fullstendig i ro. Det hadde ikke vært kult å treffe den mens den krysset veibanen. Da er det jaggu ikke skkert denne bloggen hadde fått noe særlig mer innhold.

Skaden:

Mer av skaden:

Oversikt – nordover: