Monthly Archives: juli 2010

Fri diktning om bygdepopulisme

Kommentaren “Bygdepopulisme” i Aftenposten tirsdag 27. juli, er en god dokumentasjon på samrøre og fri diktning.

Kommentaren som sto på trykk i Aftenpostens lokalutgave for Oslo, er ikke god i faktagrunnlaget. Faktagjengivelsen i kommentarartikkelen er fri fantasi. Kommentatoren kunne  i det minste lest reportasjen “Mange byfolk vil flytte til bygda”, som han faktisk kommenterer, og forsøkt å forstå Sentioundersøkelsen som Nationen faktisk har sendt ham.

I steden for å lese reportasjen og undersøkelsen, bedriver kommentatoren fri diktning og trekker slutninger det ikke er grunnlag for.

Faktafeil og fri  diktning

1)  “Er det bare 63 prosent som trives i Oslo? Det må bety at 37 prosent mistrives”, er resultat av kommentatorens frie fantasi. Nationen har ikke skrevet det. Undersøkelsen sier ikke noe om oslofolks trivsel.

2) “Nationen ga i saken leserne inntrykk av at oslofolk vantrives langt mer enn folk i distriktene”, er kommentatorens frie diktning, eller demonstrasjon av manglende evne til å forstå. Artikkelen sier ikke noe om folks trivsel eller vantrivsel.

3) “Nationen hadde fint hatt dekning for tittelen: Halvparten vil vekk fra bygda”, er feil. Nationen skriver, og undersøkelsen viser, at syv prosent av folk som bor på bygda vil flytte til en storby og ti prosent vil flytte til en småby. Resten vil bli boende i tettbebygd strøk, flytte til et småbruk eller til et øde område (altså forbli på bygda). Altså: Mange vil ha mindre asfalt og mer landlige omgivelser, helt uavhengig av om de i dag bor i storby, småby eller i et øde område.

4) “Nationens vinkling er tendesiøs”, er håpløst. Det er et faktum, viser undersøkelsen, at fire av ti i Oslo vil flytte til bygda om de kan velge helt fritt, uten økonomiske eller andre hensyn.

5) “Er ikke Nationen … interessert i de 63 prosentene som trives i Oslo”, er like håpløst. Det er godt mulig at alle som bor i Oslo trives. Det vet vi ingen ting om. Vi har ikke spurt. Det er ikke poenget. Det vi fikk undersøkt var hvor mange som ønsker å flytte om de kan velge helt fritt.

Når forståelsen er på jordet og mistenkeliggjøringen tar overhånd, blir konklusjonene uten interesse. 

Drømmedag i Skirvedalen

I Skirvedalen, i Hardangerviddas randsone, ligger Gullvann. Egentlig heter det ett eller annet rart på kartet, men vi snakker om Gullvann etter å ha brukt hele dagen på å kjøre tunge og svære fjellørreter.

Kilosfisk fra Gullvann20100717 Ally tok oss ut på en ytterst beskjeden holme. Kanoen dekket nesten hele holmen på tvers, så egentlig var det ikke en holme, men et slags trebevokst skjær med perfekt vadeforhold rundt hele holmen. Andreas Carlsen og unge Andersen var godt utstyrt. Vi hadde fulle fluebokser, men ærlig talt: vi hadde egentlig klart oss med ei eneste flue; en bustete cdc-variant av E12 lurket på ørret etter ørret.

Det foregikk omtrent sånn: noen ganger kom beista plogende umiddelbart etter fluelanding, andre ganger måtte det ørlite lurking til, eventuelt en tydelig bevegelse på flua. Beistene var på umiddelbart. Sjelden brukte vi mer enn fem-seks kast, før den umisskjennelige lyden av tung fisk brøt vannoverflaten og slukte fluene brutalt langt nede i gapet.

Det tilhører sjeldenhetene at vi snakker om kilosfisker og 850 gram tunge ørreter i beskjedne fjellvann. Men tredje helga i juli lykkes vi med alt. Vi tok fisken i sidevind, i medvind og i tøff motvind.

Lokale fiskehelter på 13 år forsøkte å fortelle oss at vannet var elendig. De padlet kjekt forbi i flotte fiskekajakker, men etter å ha bestukket dem med en brunørret på 750 gram fant de åpenbart ut at vi ikke var så ille, og de delte villig vekk sine beste tips om hvor de selv hadde dratt opp kilosørreter. Rekorden var 1,4 kilo. Ikke akkurat dårlig høyt til fjells en helt alminnelig lørdag i fellesferien.

Andreas sin turblogg ligger to videoer. Der ser du både nærbilde av gullflua og får en video som viser to sinnsykt fornøyde menn som kjører kilosørret.

Hvis du lurer på hvordan det ser ut i Skirvedalen, så kan du akkurat her klikke deg inn på et flott billedgalleri.

 

Tørkedag etter Yr.no-feil

Søkkvåt nedpakking, og lang padetur før hjemreise og den kjedelige «få-alt-på-plass»-øvelsen, men først må alt tørkes.
Krøssær fingre og tær for litt oppholdsvær før neste økt. Skjønner at naboene lurte da innerteltet ble satt opp på terrassen, men også det må aller helst tørke.
Min tillit til yr.no fikk en brutal knekk. Tenker yr kan ha godt av litt buksevann.
Regn er ikke ille, men uanmeldt regn for en uforberedt fluefisker… tja, ikke gull, men ikke akkurat katastrofe heller.

Yr fortjener bank

Yr. no svikter. Yr meldte opphold og sol. Er værfast. I telt. I regn. I Nordmarka. Uten regntøy.
Skuffa over yr. Skuffa over pakking. Våt… Kulern en stund med Sue Grafton og mentalt klar for våt padletur senere i dag.

Muggrønn Kiwi-ost

Dagens nedtur: muggen gulost ferskkjøpt i kveld.
Synnøve-osten med utløpsdato 17. august viste seg å være muggost. Ikke akkurat fristende for taco en sen kveldstime.