Monthly Archives: mai 2010

Viser konkurrentene bakhjulet

Drammen Båt&MC viser konkurrentene bakhjulet. Selskapet har noe å lære bort.  Kundebehandlingen jeg fikk i dag fortjener terningkast seks.

Kawasaki zzr1200 På vei til jobben, ut fra et lyskryss ved Aker Brygge, får jeg en stygg ulyd i sykkelen. Klakk, klakk-lyden er påtakelig. Den minner sterkt om et havarert hjullager. Det kan få helt katastrofale følger, og  jeg er fem mil hjemmefra, fem mil fra Drammen Båt&MC som vinterlagret Kawan og servet den før sesongen.

– Om du ikke stoler på sykkelen, så kan vi hente den med varebil. Det er bare å ringe, så kommer jeg, sier en imøtekommende og veldig hyggelig mann som tok telefonen hos Drammen Båt&MC.

– Ja, men jeg er i Oslo. Jeg forsøker å ta sykkelen rolig til Drammen, men jeg rekker ikke fram til dere før arbeidsdagen deres er slutt.

– Ikke noe problem. Om du føler deg usikker på sykkelen, om ulyden blir skarpere eller høyere, eller sykkelen begynner å riste, så kjører du bare inn til siden og ringer meg. Jeg henter deg og sykkelen. Ikke nøl. Bare ring, sier mannen.

Noen timer senere kjører jeg forsiktig til Drammen. Jeg har sjekket bakhjulet. Det virker helt fast. Finner ikke noe slark, men sykkelen er ikke som den skal. Det klakker når jeg øker farten. Det oppleves ikke bra. Vel hjemme i Drammen ringer jeg mannen i Drammen Båt&MC. Femten minutter etterpå kommer han kjørende med en varebil. Vi triller sykkelen inn i bilen og han tar den med til verkstedet i morgen.

Det kaller jeg ekstremistisk god kundebehandling. Herfra er det bare å krysse fingrene for at feilen er raskt utbedret og for å slippe unna en alt for dyr reparasjon. Måtte gudene forby at det ligger en økonomisk udetonert bombe som raserer sommerplanene.

Rullingsens trofaste venner

Markfiskerne er rullingsens beste venner. Observasjoner over flere år er entydig. Er du på markkjøret er rullingspakka neppe langt unna.

Flere års observasjoner er ikke akkurat forskning. Selv ikke når du kombinerer det med å samle inn andres erfaringer, kan du være sikker på resultatet. Det kan ikke helt utelukkes at det finnes markfiskere som ikke røyker rullings, men det virker tvilsomt.

Tjuvfiskelagets nøye opptegnelser, basert på observasjoner og samtaler med fiskere vi har møtt, tilser at tobakk ikke er en sjeden følgesvenn på fisketurer. Samtidig ser vi et tydelig mønster. Det er slik:

Markfiskere er på rullingskjøret.
Slukfiskere røyker ferdigrøyk.
Fluefiskere bruker snus.
Sånn ser det ut. Snus og fluefiske hører på mange måter sammen. Det går en del snus på ørretjakt. Vi har sjekkt mønsteret, og finner at det er omtrent sånn:

Du kommer til elva/vannet hvor du speider etter vak. Til speiding er det på plass med fersk snusklype.

Etter at vak er lokalisert, og du har gjort en kvalitativ bedømmelse i tørrflueboksen, er det helt på sin plass med snusbytte.

Snusbytte følger naturligvis som hånd i hanske til ethvert fluebytte. I tillegg er det sjølsagt snusbytter ved hver landing av sprek ørret.

Piratstrategi for nattkjøring

Skjønner godt at pirattaxi sliter i Drammen. Ikke enkelt når vanlige taxier kjører piratturer. Billig, men merkelig.

Taxiholdeplassen var smekkfull av biler klokken fire lørdag morgen. Sjøl kom jeg fra bloggtreff. Suksess var oppnådd. Ny blogg hadde sett dagens lys. Høflig ble jeg geleidet til bilen som sto lengst bort. Holdeplassen var full av kjedelige biler, så jeg gadd ikke protestere for å gjøre mitt eget valg.
Jeg satte meg inn. Taxisjåføren som slet litt med å gjøre seg forståelig, lurte på om jeg kunne hjelpe ham. «Greit, jeg kan forklaer under veis, og så kjører du for 100 kroner», svarte jeg og oppnådde straks forståelse.
Bilen hadde taxiskilt på taket. Sjåføren hadde uniform. Taxameteret ble aldri slått på. Han ante ikke hvor han skulle kjøre.
Riktignok forsøkte han å protestere på prisen da vi var framme, men sorry; kjører du pirat, uten å bruke taxameteret, er det kanskje ikke særlig smart å forsøke å presse opp prisen ved ankomst.
I det jeg er på vei ut fra bilen, spør jeg: «hvilket bilmerke bruker du?».
– Det her er en Passat.
– Passat?
– Ja, svarte piratdrosjemannen.
Jeg synes det var litt merkelig. Bilen hadde mange ulyder. Den hadde kanskje droppet et par servicer, og bak sto det Touran. Vel, vel, mye av det samme, men ikke helt likt. Det var på en måte med på å gjøre opplevelsen komplett. Jeg hadde sittet i en bil som på alle måter var utstyrt som taxi, men som likevel ikke akkurat var helt som taxier flest. Vanligvis bruker sjåførene taxameteret og de har som regel litt peiling på hvor de skal og finner som oftest noenlunde fram . . .