Category Archives: Dagliglivet

Voluspaa leverte på metallnatta

Voluspaa inviterte til releaseparty. Bandet leverte. Åsa-albumet er Konge. CDene var dessverre forsinka, så vi må vente på albumet til over helga, men konserten var en bra opplevelse.

Klippet over er fra bandets konsert på Glassheim. Våre udødelige forfedre satt bedre på Alfred natt til i dag, og sitter nok enda bedre på albumet.

Bare å glede seg.  Takk for en perfekt konsertopplevelse.

Årets tulling-prisen

Hvor blåøyd er du for å kline til på denne? Står Freed Huismann bak en seriøs kåring av årets tulling?  Slår du til på sånne mailer er det litt vrient å føle sympati.

Slik er dagens “tulling-mail”:

SITAT:

Din Haster Krev Response,
Mitt navn er Freed Huisman, jeg jobber med Finance Monetary revisjon Unit her i theNetherlands, er vi ansvarlig for revisjon forieng kontoinnehavere i alle forskjellige banker her i Nederland. Jeg fant din e-postadresse gjennom min countrie internasjonale Web katalog.
Under vår siste årlige inspeksjoner av alle diverse bankkonti her i theNetherlands, fant min avdeling en sovende konto med en enorm sum of US $ 6,500,000.00 (seks millioner fem hundre tusen amerikanske dollar) som ble
avsatt av en sen Mr.Jerry R. Williams en britisk statsborger.
Fra min undersøkelse fant jeg ut at den avdøde Jerry R. Williams har ingen begunstiget eller pårørende til å kreve disse
Funds. (US $ 6,500,000.00) og til lov av landet mitt her i Nederland når kontoen er stille i mer enn
åtte 8 år myndighet har enhver tendens til å confisticate kontoen, ville jeg forklare bedre for deg på telefonen på samtalen ved å høre fra deg som jeg venter å høre fra deg snart.
Vennlige skrive meg direkte med dine kontakter på min private email: huismanfreed@aim.com
Med vennlig hilsen,
Freed Huisman

SITAT SLUTT

Drømmeforhold i marka

Drammensmarka er som en vinternattsdrøm. Det er hvitt, tørt, stille, fredelig og perfekt oppkjørte løyper.

Det gjelder å få på smurning som noenlunde treffer. Sjøl valgte jeg blått som dekket fra minus en til minus syv. Det var minus tre på Landfall. Skiene satt perfekt.

Drammensmarka-220110 001

@emodal, eller Erik Modal, valgte samme smurning. Ikke dumt. Vi hadde gode ski. Godt feste. Bra glid.

Drammensmarka-220110 003

Dimen bryr seg mindre om hva vi smører med, men ellevill kastet han seg ut i løypene.

Drammensmarka-220110 039

Løssnø er morsomt for fuglehunder.

Drammensmarka-220110 021

Lar seg ikke stoppe…

Drammensmarka-220110 020

@emodal tok en pause i bakken.

Drammensmarka-220110 026

Steinkjerringa er litt nedsnødd.

Drammensmarka-220110 022

… men like blid

Drammensmarka-220110 023

Tverken er alltid et hyggelig syn.

Drammensmarka-220110 028

Formålet med turen: fikse dette kameraet, som ligger ute på dt.no

Drammensmarka-220110 035

…og viser sånne bilder (om du ikke klikket på lenke over og fant originalen på dt.no)

Drammensmarka-220110 037

Skiløperne synes denne er kjekk:

Drammensmarka-220110 034

Dimen er mindre opptatt av temperaturer og sånt

Drammensmarka-220110 043

…og om du fortsatt lurer, sånn er løypestandarden,

Drammensmarka-220110 004

..og sånn

Drammensmarka-220110 015

Dermed gjenstår vel bare et siste glimt av en glad Dimen.

Drammensmarka-220110 045

God tur: vinterparadiset venter.

Drammensmarka-220110 012

Ritualdrap på Bråtan

Årets første ritualdrap er gjennomført. Juletreet er drept med saks og sag. Pynten er redda. Gulvet er vaska. Det er klart for resten av vinteren.

Nytt juletre kjøpes rituelt inn i desember. Det er alltid like morsomt å pynte treet. Plasseringen er gitt etter det første året i ny bolig. Årets tre ble derfor plassert på plassen sin uten at jeg trengte å forbruke en eneste kalori på å tenke ut hvor det hørte hjemme i stua.

Jula 2009 001 

Få pakker. Ja. Kun de jeg skal gi bort som er plassert. Senere kom det mange flere. Heldigvis. Men først ett bilde til; jeg er jo ganske grisefornøyd med treet, så da så:

Jula 2009 003

Og så en aldri så liten juledetalj, sånn at dette blogginnlegget blir litt hyggeligere.

Jula 2009 004

Men etter som dagene går, så dør treet bittelitt for hver dag. I dag så det sånn ut:

Juletredrapet 2009 002

Og da er det faktisk ikke mulig å ikke se at treet lider. Da  er tiden inne for barmhjertighetsdrap.

Juletredrapet 2009 003

I juletredrapstradisjonen starter alltid barbariet, etter fjerning av lys og pynt, med brutal avkutting av grenene lengst oppe på treet.

Juletredrapet 2009 005

Hmmm… til syvende og sist er det ganske barbert.

Juletredrapet 2009 006

Såkalt nakentre, kanskje i slektskap med nakenhund?

Juletredrapet 2009 007

…og her er resten av treet. Klart for destruksjon.

Og til sammen ser nå treet slik ut:

Juletredrapet 2009 008

Sånn er livssyklusen til et veldig suksessrikt juletre. Dyrkeren pleier det, hugger det, selger det, slik at treet kan få sin rettmessige plass i godstuene til folk, bli beundret og snakket om, før en brutalist gjennomfører barmhjertighetsdrap, evenuelt det årlige seriedrapet, for så å kaste det på dør. Bare de aller heldisgste trærne brennes og får enda mer ros fra kjøperne for varmen og hyggen det skaper. Resten blir rett og slett destruert som ledd i den kommunale søppelprosessen.

Stemningsskurr i Drammensmarka

Jula 2009 024 Glade Dimen inn fra høyre. Svett og iherdig skiløper i fargesprakende kondomdress og tusenmeterslys ned slakk helling. Resultat: skiløper på trynet. Fly forbanna. Utskjelling av Dimens eier, altså meg.

Et annet bilde: nyinnkjøpt hodelykt sluttet å lyse ett minutt etter at jeg gikk ut av bilen på Landfalltjern. Forbanna? Oppgitt? Irritert? Frustrert? Tja, både det ene og det andre, men så kom jeg på at jeg hadde eksta pære. Saken løst, men i minus 18 grader knekte det fingrene. Ekstremvondt, smertefult og på full fart til følelsesløshet.

En rolig tur i eventyrlig landskap. Rolig tempo. Skuldra er litt plagsom vond. Men verdt hver meter, også utskjelligen fra treningsfantomet i fargesprakende kondomdress.

Løypemaskinen hadde ikke akkurat prioritert løypenettet utenfor lysløypetraseene, men det gjorde ikke noe. Dimen og jeg hadde, alt i alt, en fabelaktig halvannen times rusletur. Litt blakgatte ski, litt dårlig glid, men hva så: vi koste oss. Rettelse: vi storkoste oss, og i etterkant kjenner jeg at skituren nesten grenser til lett trening.

 
Det er iskaldt ute, men ikke bli skremt for tungt ned i sofaen. Ta det litt rolig, kle deg godt og nyt marka!

Jula 2009 059 Dimen ble sjølsagt lei seg, ikke akkurat for at jeg ble utskjelt, men for at turen tok slutt og vi igjen måtte sette oss inn i bilen etter turen. (og…PS! bildene er fra romjula, bare ment som illustrasjoner)

Perfekt romjul og nyttårshelg

Jeg så ikke en eneste rakett, hørte ikke ett eneste smell. Rakettfri nyttårsaften i den norske fjellheimen er perfekt.

Jula 2009 044

Dimen er en irsk setter, snart seks år, yrende ellevill i sin utforskning av alt som kan ligge under snø. Hans frydefulle glede over å jage over hvite vidder er upåvirket av temperaturer ned mot 30 grader minus; like morsomt uansett…

 

 

Rakettfri nyttårsaften er bare en av plussfaktorene. Romjulstiden er overlegen på fjellet. Scooterspor i nysnø, stillhet, nesten folketomt.  Lastet med ski, bøker og mye ulltøy stakk jeg til Synhauglia, ved Yddin, i Øystre Slidre for andre år på rad. Jeg angrer ikke. Helt fenomenalt.

Gode og late dager sammen med bikkja, uten tv, uten nettstrøm, men med solstrøm, parafin, ved og stearinslys er lykkeland. Temperaturer ned mot minus 30 grader gir korte skiturer, men mer sofatid med uendelig god samvittighet.

Nye Gulskogen ikke klokest

Hva tenkte politikerne på den dagen de ga grønt lys for gigantutbyggingen av Gulskogen Senter?

Kartbilde

Gulskogen Senter er flott. Den kraftige utvidelsen er vellykket. Det samme er det nye parkeringshuset. Det er ganske fint å handle på Gulskogen, men hvordan er det mulig å gi tillatelse til en såpass kraftig utvidelse uten å vurdere veinettet til og fra kjøpesenteret?

For en god del år siden betalte AKA-eier Åge Thoresen nytt lysregulert kryss med tilpasset avkjøring for å få lov til å åpne butikk langs Rosenkrantzgata i Drammen. Det var åpenbart lurt. Utvidelsen av Gulskogen er ikke like lur. I store deler av desember har det korket seg fra  Rosenkrantzgata. Det har en eneste årsak: et veinett som ikke er tilpasset det nye kjøpesenteret.

Utvidelsen av senteret er uheldig.  Det er ganske fint om politikerne blir noe strengere i møte med kapitalinteresser. Det er ikke mangel på butikker, men det er mulig å skape mangel på fremkommelighet.

Salander vår tids Jane

Lisbeth Salander er like tidsriktig som Jane var på 30-tallet.

Jane, dama til Tarzan, i stofilmen fra 30-tallet (Apemannen i 1932, skrevet allerede i 1912), traff perfekt tidsånden. Hun klarte seg gjennom flere tiår. Mannen var muskelsterk, handlekraftig, beskyttende, omsorgsfull, leder, sjef, mikrofeminin og sånn passe smart, men smart nok til å klare seg helt på egenhånd. Janes rolle var å beundre Tarzan. Hun var naturligvis vakker, feminim, beskyttende, lojal og mye annet bra, men var definitivt ikke akkurat i ledelsen.

Lisbeth Salander er nøkkelkvinnen i Stieg Larsson-filmene, i bøkene også, men der er det flere fremtrende og sterke kvinner. Noe av det undervurderte, tror jeg, i å forstå Larssons popularitet, er at mannen ikke bare skriver spennende og godt, men også treffer på kjønnsrolledefinisjonen.

Har du glemt Tarzan og Jane? Vel, her er en mulighet for et minnegløtt:

Fatle-løs tilværelse er undervurdert

 

Vellykket skulderoperasjon. Den uendelig kjedelige fatle-perioden er avsluttet, tre uker før normert tid. Intet mindre enn genialt bra.

En tilværelse med høyrearmen i fatle er tilbakelagt. Det har vært ganske interessant, ganske krevende, rimelig vanskelig, og fryktelig kjedelig. Det er nesten ikke til å begripe hvilket latmannsliv kjeiva bedriver. Venstrehånda har vist seg ekstremistisk utrent i nesten alle sammenhenger. Selv tannpuss er en krevende øvelse.

Mest skremmende er butikkansattes overlegent ignorantiske holdning til folk med handicap. Jeg har med fullt overlegg ikke spurt aktivt om hjelp, og det er bare på Meny på Konnerud at kassadamen uoppfordret pakket varene for meg. Ingen andre dagligvarebutikker i Drammen har ansatte som er i nærheten, og jeg kan love dere: det er veldig krevende å pakke varer ned i en plastpose basert på en frisk arm.

Normert skulle jeg bruke fatlen fram til 1. desember. Men jeg har åpenbart hatt en flink kirurg, og det er vel ikke merkelig at alpintlandslagets fremste knivmann, Arne Kristian Aune, er en flink mann med skalpell, og i og for seg med skrutrekker og sysaker. I tillegg har jeg sikkert gjort de riktige øvelsene. Dermed kunne fatlen hives allerede på dagens kontroll på sykehuset.

Feiringen besto i å gå “hodelykt-tur” i skauen med begge armene fri. En uendelig deilig opplevelse. Høyrearmen hang for det meste rett ned, var ikke særlig aktivt med, men å slippe den løs, så å si, ikke ha den bundet i en fatle inntil kroppen, var en unik opplevelse.

Det betyr et nytt hakk på opptreningsperioden. Jeg er fornyet i troen på lange skiturer på fjellet i romjulen, og gleder meg allerede til en rekke kjedelige øvelser med fjellferie med ski på beina i romjulen som første store belønning.

Tar samling for Særp

FFK_En_plass_på_stadion Svart fredag. FFK er sendt ned til Adecco. Det verste er ikke nedrykket. Det er tapet for Særp som svir mest. Jeg føler at hele Fredrikstad er ydmyket. Du taper ikke for Særp. Det er barnelærdom. Det er stolthet. Det er identitet.

48 timer senere føles det ikke like gæli. Særpingane har lenge hatt et knallgodt hockeylag. Det er egentlig litt fint at særpingane igjen har fått skikk på fotballen.

Konstruktive innspill for å reise kjærringa skaper debatt i Fredriksstad Blad. Det er flott. Oppholdet i Adecco må bli kortest mulig. FFK må snarest tilbake i elitedivisjonen og kjempe om medaljene.

På nettets sosiale medier så jeg mange kose seg på årets svarteste fredag. I Moss var stemningen litt “hurra meg rundt – tre lag i førstedivisjon neste år!”

Det blir helt feil. Østfold er selvsagt gode nok til alltid å være representert i elitedivisjonen. Sjøl er jeg klar for Særpesamling. I morgen kommer jeg for første gang til å heie på Særp. Det er for ille om Østfold ikke er i elitedivisjonen. Det bør settes opp busser fra Fredrikstad til Kongsvinger for å hjelpe særpingane til seier.