Category Archives: Dagliglivet

Nær BMW-drept på E18

Harehjerte fikk ny mening. Slipsmannen i den sølvgrå BMWen ble bråvåken. Marginene var heldigvis på min side.

Kawasaki zzr1200 Litt dumt å bli most på E18, men det er vel et tegn på at sommeren er på hell. Sandvika-påkjøringen inn mot Oslo er en av de skumlere stedene på pendlerveien til jobb, men at jeg selv skulle bli most i krysset hadde jeg neiggu ikke forestilt meg. Det hadde sikkert ikke den halvkvapsete og morgentrøtte BMW-sjåføren heller, men umotivert svinger mannen brått ut ut i veibanen. Jeg trodde han hadde slakket av for å gi meg plass, men i steden var det et perfekt opplegg for døden.

Millimeteravstand er jo nok, i og for seg, bare det er avstand, og her snakker vi millimetre, faktisk ikke centimetre, men det var for tidlig å takke av. Takk og pris.

Den morgentrøtte BMW-sjåføren, pyntelig kledd i hvit skjorte og trist slips, ble i alle fakk våken. Han lærte sikkert noe om å bruke speil og sjekke dødvinkelen, mens jeg fikk en påminnelse om at vi er færre motorsyklister på veiene – og da synker kjapt bilistenes oppmerksomhet. I tillegg fikk jeg en repit på viktigheten av å ha øyekontakt med bilister via bilenes spel. Bare så synd at de færreste bilister faktisk har et aktivt forhold til speilbruk…

 

 

bmw_525i_5 Mye å passe på i cocpit for morgentrøttinger, men det er en bra vane å bruke speilene innimellom…

Mobilblogging i all hemmelighet

Oppdaterte bloggen med Live Writter på iPhonen bare for å oppdage at ingen fikk lest innlegget. Leserne ble bedt om å logge inn. Slik vil vi ikke ha det. Noen som kan hjelpe?

Jeg blogget, men sjekekt ikke sluttresultatet. Det burde jeg ha gjort. I dag oppdaget jeg at ingen kom inn, ikke jeg heller, før jeg logget meg inn. Det var ikke tilsiktet å begynne med hemmelig bloggoppdatering.

Jeg fikk slått av tilgangssperren i dag, men hvordan kan jeg sørge for at alle innlegg – også innlegg jeg oppdaterer via mobilen – ligger åpent tilgjengelig?  Om noen har svaret, setter jeg stor pris på en tilbakemelding.

Mobilblogging har vært trøblete i sommer. Først fikk Live Writter ikke kontakt med WordPress. Det skydles trolig en oppdatering av Live Writter. Trøbbelet løste seg etter at jeg slo av telefonen og startet den opp igjen. Sånt løser jo de fleste iPhone-problemer, faktisk, også avbrutte samtaler tok slutt etter omstarten, så den burde jeg ha foretatt flere uker tidligere. Dernest ble altså innlegget “låst”. Virker veldig merkelig. Har du svaret, så skriv gjerne en kommentar (eventuelt et tips via twitter eller facebook).

Muggrønn Kiwi-ost

Dagens nedtur: muggen gulost ferskkjøpt i kveld.
Synnøve-osten med utløpsdato 17. august viste seg å være muggost. Ikke akkurat fristende for taco en sen kveldstime.

Trafikkdrept elg på Sollihøgda

Denne elgen er trafikkdrept. Den ser skutt ut, men fasit er ikke tyvjakt. 

elg a3-20100626-wsolihøda

 

 

 

 

 

 

 

 

Svaret står i Ringerikes Blad. Jeg sendte bildet til min gamle avis i Hønefoss. Journalisten i Ringerikes Blad sjekket saken. All grunn til årvåken MC-kjøring over Sollihøgda, og sikkert mange andre steder hvor elgtettheten er særlig stor. Mødrene plager kalvene helt til de stikker. Dessverre roter ungdyra seg ut i veibanen, og visstnok oftere på Sollihøgda enn enkelte andre steder.

Jeg er uansett glad for at jeg selv ikke møtte dyret før det allerede var trafikkdrept og ikke mens det krysset veien.

Skrekkblandet elgmøte på MC

Frittgående elg kan raskt gi dramatisk bråstopp for motorsyklister. Kuler gir bråstopp for elger. Jaktfelte elger i grøftekanten er mindre dramatisk.

Elg 2 - lier - 20100626 Svingene oppover Solihøgda lå fortsatt godt i skjul for stigende sommersol. Klokka nærmet seg halv sju. Ennå hadde jeg ikke møtt mer enn en eneste bil siden jeg startet i Drammen. Rundt nok en deilig sving, og det er på mange måter det motorsykkelkjøring handler om, å suse gjennom svingene med god nedlegging av sykkelen, ser jeg at veibanen ikke ser like fri og uberørt ut.

På veiskuldra ligger det ett eller annet. Jeg klemmer inn bremsen. Foran meg ligger det en elg.

Elgen var totalt uskadd, rent bortsett fra hva som for et jaktutrent øye ser ut som et kulehull. Jegeren må ha vært god. Elgen må ha dødd momentant, på ferden over riksveien på Solihøgda.

Om elgen hadde en eller annen skade, og derfor måtte avlives, vet jeg ikke. Det jeg derimot ikke synes er bra, er at kadaveret blir liggende igjen. Elgen er åpenbart menneskedrept. Den er skutt, så hva i all verden gjør den i veibanen, selv om den altså ligger nesten utenfor den hvite stripa?

Selv er jeg vel, tross alt, aller mest fornøyd med at elgen lå fullstendig i ro. Det hadde ikke vært kult å treffe den mens den krysset veibanen. Da er det jaggu ikke skkert denne bloggen hadde fått noe særlig mer innhold.

Skaden:

elg a3-20100626-wsolihøda

 

 

 

 

 

 

 

Mer av skaden:

elg a2 - 20100626-solihøgda

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oversikt – nordover:

Elg 1 - Lier - 20100626

Norge på billigsalg

Oljefondet har gått på en BP-smell i Gulfen, men det bør ikke være nok for billigsalg.

Dagens bilde, fra Berlin, viser Norge på billigsalg.

Jeg kjenner en suksessrik bedriftseier som i sin til fikk mental blodpropp og hjertestans av tv-bildene fra Lillehammer. Han mente tegnede flagg på norske kinn var en hån mot alt Norge står for. Godt han ikke er i Berlin i dag. Klær med store norske flagg går for halv pris. Bak står amerikanske eiere, som pusher kinesisk sydde klær med store norske flagg…
Ikke direkte kult. Altså ikke «Steinar nasiklær», men likevel.
Trenger flagg beskyttelse?

Dagens skilt

60 mil, danskebåten, kaldt, varmt, en dyr bil og ett skilt.

Dagens skilt er fra danskebåten. Vellykket illustrasjon. Tja?

Dagens bil er en BMW til to millioner i Norge, transportert på tysk motorvei på et lasteplan, ikke på grunn av bensinmangel, eller ignorantisk betalingspraksis av avgifter, men åpenbart som følge av uaotorisert stopp, trolig i drøyt 150 km/t i en hard, eventuell et møtende objekt. Sånt går sjeldent bra.

Vi frøs så tenba hakka mot Larvik i dag tidlig. I den tyske marsipanbyen, Lubeck hersket sol og 26 behagelige grader.

Viser konkurrentene bakhjulet

Drammen Båt&MC viser konkurrentene bakhjulet. Selskapet har noe å lære bort.  Kundebehandlingen jeg fikk i dag fortjener terningkast seks.

Kawasaki zzr1200 På vei til jobben, ut fra et lyskryss ved Aker Brygge, får jeg en stygg ulyd i sykkelen. Klakk, klakk-lyden er påtakelig. Den minner sterkt om et havarert hjullager. Det kan få helt katastrofale følger, og  jeg er fem mil hjemmefra, fem mil fra Drammen Båt&MC som vinterlagret Kawan og servet den før sesongen.

– Om du ikke stoler på sykkelen, så kan vi hente den med varebil. Det er bare å ringe, så kommer jeg, sier en imøtekommende og veldig hyggelig mann som tok telefonen hos Drammen Båt&MC.

– Ja, men jeg er i Oslo. Jeg forsøker å ta sykkelen rolig til Drammen, men jeg rekker ikke fram til dere før arbeidsdagen deres er slutt.

– Ikke noe problem. Om du føler deg usikker på sykkelen, om ulyden blir skarpere eller høyere, eller sykkelen begynner å riste, så kjører du bare inn til siden og ringer meg. Jeg henter deg og sykkelen. Ikke nøl. Bare ring, sier mannen.

Noen timer senere kjører jeg forsiktig til Drammen. Jeg har sjekket bakhjulet. Det virker helt fast. Finner ikke noe slark, men sykkelen er ikke som den skal. Det klakker når jeg øker farten. Det oppleves ikke bra. Vel hjemme i Drammen ringer jeg mannen i Drammen Båt&MC. Femten minutter etterpå kommer han kjørende med en varebil. Vi triller sykkelen inn i bilen og han tar den med til verkstedet i morgen.

Det kaller jeg ekstremistisk god kundebehandling. Herfra er det bare å krysse fingrene for at feilen er raskt utbedret og for å slippe unna en alt for dyr reparasjon. Måtte gudene forby at det ligger en økonomisk udetonert bombe som raserer sommerplanene.

Piratstrategi for nattkjøring

Skjønner godt at pirattaxi sliter i Drammen. Ikke enkelt når vanlige taxier kjører piratturer. Billig, men merkelig.

Taxiholdeplassen var smekkfull av biler klokken fire lørdag morgen. Sjøl kom jeg fra bloggtreff. Suksess var oppnådd. Ny blogg hadde sett dagens lys. Høflig ble jeg geleidet til bilen som sto lengst bort. Holdeplassen var full av kjedelige biler, så jeg gadd ikke protestere for å gjøre mitt eget valg.
Jeg satte meg inn. Taxisjåføren som slet litt med å gjøre seg forståelig, lurte på om jeg kunne hjelpe ham. «Greit, jeg kan forklaer under veis, og så kjører du for 100 kroner», svarte jeg og oppnådde straks forståelse.
Bilen hadde taxiskilt på taket. Sjåføren hadde uniform. Taxameteret ble aldri slått på. Han ante ikke hvor han skulle kjøre.
Riktignok forsøkte han å protestere på prisen da vi var framme, men sorry; kjører du pirat, uten å bruke taxameteret, er det kanskje ikke særlig smart å forsøke å presse opp prisen ved ankomst.
I det jeg er på vei ut fra bilen, spør jeg: «hvilket bilmerke bruker du?».
– Det her er en Passat.
– Passat?
– Ja, svarte piratdrosjemannen.
Jeg synes det var litt merkelig. Bilen hadde mange ulyder. Den hadde kanskje droppet et par servicer, og bak sto det Touran. Vel, vel, mye av det samme, men ikke helt likt. Det var på en måte med på å gjøre opplevelsen komplett. Jeg hadde sittet i en bil som på alle måter var utstyrt som taxi, men som likevel ikke akkurat var helt som taxier flest. Vanligvis bruker sjåførene taxameteret og de har som regel litt peiling på hvor de skal og finner som oftest noenlunde fram . . .

Monopolistiske trekk i dekkbransjen

Dekkhotell i Drammen må ha det veldig fett. Konkurransen er åpenbart pinglete.  Selv er jeg ute etter å få tips fra noen som er fornøyde kunder hos en av de lokale dekkhotellene.

I ettermiddag ringte jeg til selskapet som lagrer mine sommerdekk. Samtalen begynte bra. Jeg fikk svar etter femte ring. Telefonen ble tatt, men så skar alt seg. Samtalen forløp slik:

 

– Unnskyld, har jeg kommet riktig. Jeg har ringt XXX?

– Ja. Du har ringt riktig nummer, men vi har stengt. Du må ringe før 16:00.

– Oppsann. Er det mulig å gjøre en dekkavtale en ettermiddag, eller en lørdag. Du skjønner jeg er pendler og er ikke i Drammen så tidlig.

– Nei. Og jeg kan ikke snakke med deg. Det er stengt. Du må ringe mellom åtte og fire.

– Jo, men nå snakker jo vi sammen. Er det mulig å gjøre en dekkskiftavtale?

– Ikke nå. Du må ringe mellom åtte og fire.

– Jeg skjønner at dere har stengt, men er det for eksempel mulig å få skiftet på en lørdag. Du skjønner jeg er pendler. Jeg er ikke i Drammen før 16:00 og jeg drar lenge før åtte om morgenen.

– Du må ringe i åpningstiden, mellom åtte og fire.

– Ja, men men hvordan kan vi få ordnet opp med dekkskiftet. Sommerdekkene mine ligger hos dere, og jeg må få byttet fra vinter- til sommerdekk.

– Du må ringe mellom åtte og fire. Du er ikke hos XXX. Det er bare telefonen som  er her. Mannen min har tatt med telefonen hjem.

– Ok, kan jeg snakke med ham, og se hva som er mulig å få til? Jeg vil jo uansett ha mine egne dekk. De er lagret hos dere.

(damen snakker med en annen person som åpenbart er i samme rom…, men hjelper det? Nei)

– Du må ringe mellom åtte og fire.

– Ja, men kan jeg få snakke…

– Nei. Du må ringe mellom åtte og fire.

Jeg forsto at samtalen i og for seg var rimelig sluttkjørt. Hadde dekkhotellene i Drammen slitt, hadde de hatt det trangt, hadde de hatt fokus på å bevare og rekruttere kunder, hadde de trengt nye oppdrag, så ville de selvfølgelig minst strukekt seg såpass langt at jeg hadde fått snakke med mannen som hadde tatt med seg telefonen hjem,…han må jo ha tenkt en eller annen kunderettet tanke når han gjorde det? Da kunne vi kanskje funnet en løsning.

Uansett; har du et tips om et selskap i dekkhotellbransjen (skifter og lagrer dekk) i Drammen, så er jeg interessert i dine erfaringer. Jeg trenger nytt hotell til dekkene mine.