Hvor er egentlig påskeharen?

Fredag, påskestartdagen, startet ikke akkurat som alle andre fredager. Neida, slettes ikke. Vekkefunksjonen på mobilen funka. Den funka helt i tråd med Nokias beste reklamefilmer, selv om jeg vel egentlig ikke kan  erindre at Nokia har egne reklamefilmer for å selge mobiltelefoner. Snarere tvert om, egentlig. Den funksjonen er sikkert ikke noe som finner hungrer etter. De våkner sikkert av bjørnesøvnen helt uten elektroniske lyder. Vi snakker jo om et folk som fortsatt bygger landet; vi snakker om hardt arbeid i skogen, vodka, blank sprit, øl som skyllvann, fuktige badstuer, nakenbading i snø, isbading, gråt, mumling, bråk, uendeligheter i banning, svartsinn, bare avbrutt av en veldig langvarig stillhet mens kameraet snurrer film for norske seere av “fjernsynsteateret”.

Uansett, fredag morgen er normalt som alle andre morgener, ihvertfall morgenene fra mandag til fredag. Lørdag og søndag kan rikrtignok være annerledes, men altså ikke fredagene. Fredag er en hverdag, og hverdager er like, men altså ikke i dag. Ikke det at noen dager er likere enn andre dager, men dagen i dag, ja, den vat faktisk helt forskjellig. Forskjellig fra andre hverdager, altså.

Klokka ringte. Jeg skrudde, eller rettere trykte av alarmknappen, men så sovnet jeg. Ble vel nærmest forført av min lunende varme dyne, dullet tungt ned i Jensen-madrassen, og rett tilbake til slumretilværelsen…

Dermed røyk treninga gitt. Resten av dagen, arbeidsdagen vil jeg korrigere det hele til, forløp uten knirkninger målt opp mot normaldagen, men senere, flere timer etter jobbslutt, ble jeg bråkvikt klar over at mange ser på dagen som en del av påsken. Det skal jo anføres at søndagen har en navnedagsbenevnelse i tråd med noe som minner om påskens opphav og grunnlaget for Nidars påskemarsipansuksess, en suksess Freia forsøker å ta del i.

Men, alvorlig talt, Freia; glem det. Dere er sjanseløse. Amerikansk filosofi bak norske påskesmakstradisjoner er ikke bærekraftig. Det går ikke an å tulle med den norske påskesmaken. En ting er at vi skal til, eller drømmer om, eller er glade for at vi slipper, men, egentlig skal vi til, og bare til fjellet. Der skal vi gå på ski, spise kvikklunsj, høre påskekrimmen på NRK, gå på utedo, vaske oss med klut i lunka vann, og spise påskemarsipan mens vi leser krim.

Vi vil være som dem som bygde landet, men ingen av dem er blant oss lengre, eller de færrste av dem er blant oss, og de som er det er uansett, med en håndfull unntak, på fjellet. Vi skal tross alt gå fem kilometer inn til hytta, og der har vi ikke strøm, ikke innlagt vann, ikke gulvvarme, ikke tv, i alle fall ikke internett, men vi har uhyggelig mange dølle spill som ludo og yatzi. Dessuten har vi ideen om “hele-familien-sammen-rundt- det nedslitte-salongbordet-og-en-gammel-radoinetteradio”.

Vel, uansett. Min påske starter først onsdag kveld. Lærerpåsken startet egentlig sist uke, tror jeg. Bra for dem, men hvor er påskeharen, og hva gjør denne haren, egentlig?