Tag Archives: friluftsliv

Vintertid er ventetid

Posted on februar 9, 2010 | 3 kommentarer

Vintermånedene er en mental utfordring. Fluestanga er støvete. Selv sjøen er islagt.
Sandebukta i issmelting er som en våt drøm. Værvarslinga tilsier at drømmen ikke er realiserbar i på kort sikt.
Fredag er det sesongplanmøte for tjuvfiske.com. Da er det ikke nok med gamle bilder.
Tro om vi finner en usett tørrfluefilm til trøst. Det er like effektivt å se nye tørrfluefilmer som å drikke seg sveiseblindfull for å døyve kjærlighetssorg. Klart det hjelper, er minst like bra som å tisse i buksa for å få opp varmen i 20 iskalde vintergrader…
(via iPhone, testartikkel. Ps! Foto fra Sandebukta 2009)

3 kommentarer

Publisert i Fluefiske

Merket med ,

Drømmeforhold i marka

Posted on januar 22, 2010 | Legg igjen en kommentar

Drammensmarka er som en vinternattsdrøm. Det er hvitt, tørt, stille, fredelig og perfekt oppkjørte løyper.

Det gjelder å få på smurning som noenlunde treffer. Sjøl valgte jeg blått som dekket fra minus en til minus syv. Det var minus tre på Landfall. Skiene satt perfekt.

Drammensmarka-220110 001

@emodal, eller Erik Modal, valgte samme smurning. Ikke dumt. Vi hadde gode ski. Godt feste. Bra glid.

Drammensmarka-220110 003

Dimen bryr seg mindre om hva vi smører med, men ellevill kastet han seg ut i løypene.

Drammensmarka-220110 039

Løssnø er morsomt for fuglehunder.

Drammensmarka-220110 021

Lar seg ikke stoppe…

Drammensmarka-220110 020

@emodal tok en pause i bakken.

Drammensmarka-220110 026

Steinkjerringa er litt nedsnødd.

Drammensmarka-220110 022

… men like blid

Drammensmarka-220110 023

Tverken er alltid et hyggelig syn.

Drammensmarka-220110 028

Formålet med turen: fikse dette kameraet, som ligger ute på dt.no

Drammensmarka-220110 035

…og viser sånne bilder (om du ikke klikket på lenke over og fant originalen på dt.no)

Drammensmarka-220110 037

Skiløperne synes denne er kjekk:

Drammensmarka-220110 034

Dimen er mindre opptatt av temperaturer og sånt

Drammensmarka-220110 043

…og om du fortsatt lurer, sånn er løypestandarden,

Drammensmarka-220110 004

..og sånn

Drammensmarka-220110 015

Dermed gjenstår vel bare et siste glimt av en glad Dimen.

Drammensmarka-220110 045

God tur: vinterparadiset venter.

Drammensmarka-220110 012

Legg igjen en kommentar

Publisert i Dagliglivet

Merket med , , ,

Perfekt romjul og nyttårshelg

Posted on januar 6, 2010 | 3 kommentarer

Jeg så ikke en eneste rakett, hørte ikke ett eneste smell. Rakettfri nyttårsaften i den norske fjellheimen er perfekt.

Jula 2009 044

Dimen er en irsk setter, snart seks år, yrende ellevill i sin utforskning av alt som kan ligge under snø. Hans frydefulle glede over å jage over hvite vidder er upåvirket av temperaturer ned mot 30 grader minus; like morsomt uansett…

 

 

Rakettfri nyttårsaften er bare en av plussfaktorene. Romjulstiden er overlegen på fjellet. Scooterspor i nysnø, stillhet, nesten folketomt.  Lastet med ski, bøker og mye ulltøy stakk jeg til Synhauglia, ved Yddin, i Øystre Slidre for andre år på rad. Jeg angrer ikke. Helt fenomenalt.

Gode og late dager sammen med bikkja, uten tv, uten nettstrøm, men med solstrøm, parafin, ved og stearinslys er lykkeland. Temperaturer ned mot minus 30 grader gir korte skiturer, men mer sofatid med uendelig god samvittighet.

3 kommentarer

Publisert i Dagliglivet, Dimens verden

Merket med , , , ,

Ikke akkurat Lars Monsen

Posted on desember 14, 2009 | 1 kommentar

Lars Monsen elskes av mange. Likevel; her er en variant innenfor friluftsliv som du ikke må gå glipp av…

1 kommentar

Publisert i Fluefiske

Merket med , , , ,

En drapstrussel og en ørret

Posted on september 15, 2009 | 1 kommentar

Det sorgløse livet med jakt og fiske er en illusjon. Det viser helgens fangsrapport. Oppsummert er den slik: en drapstrussel og en ørret.

Laupeina-15-17 mai09 014En sauebonde i mildt sagt psykisk ubalanse, kjørende i en miljøværsting av en stor firehjulstrekker, iherdig speidende etter forvillede sauer, 48 timer før rypejakta er i gang, gikk bærserkergangen da hans lunefulle og ondskapslysende øyne observerte en livlig og glad irsk setter i fritt firsprang i lyngen. Vi gikk intetanende i et terreng hvor ingen kan jakte, hvor det er relativt tett mellom hyttene, og lot Dimen løpe gledesstrålende og fritt.

Den eneste samvittighetsnagen var om han kunne skremme opp en og annen rype rett før jaktstarten, men vi gikk uansett i et terreng hvor det ikke er jaktbart som følge av hyttetettheten. Vi gikk fra et vann til et annet. Vi hadde velutstyrte fiskevester. Vi hadde fluestenger og en ukuelig lyst til å kjøre store ørreter, håve dem og kose litt med dem.

Det var da sauebonden kom. “Du er ikke mye redd for bikkja di”, åpnet han. Vel, ingen kan være redd for Dimen. Han er snill som dagen er langt. Han hadde en storveis opplevelse. Helt uvitende tok han imot drapstrusselen.

“Jeg skyter bikkjer som er løs”, sa bonden. “Du kan ikke bare skyte bikkjer, ikke om de ikke faktisk jager vilt. Og hva i all verden gjør sauene dine ute på beite så kort tid før jakta braker løs”. Argumentasjonen prellet av på den illsinte bonden. Han var klar for innleggelse på psykriatrisk når som helst. Som den tikkende bomben han nok faktisk er, forsterket han drapstrusselen, og gjorde det klar tat han skjøt alle løshunder han observerte, hele året. Han hatet bikkjer. Sauene hans var visstnok redd for bikkjer, selv om bikkjene var flere kilomter borte, og ikke innenfor sauenes synsfelt så kunne de komme i skade for å stikke av.

Det hele var litt skremmende, litt ubehagelig, og litt fasinerende. Tenk å være så ille ute og kjøre.  Vi ble reddet av en annen bil som kom i motsatt retning, slik at den psykriatrisk skakkjørte bonden måtte flytte unna den svære miljøbomben sin av en bil. Høfflig takket vi for praten og ønsket ham en god dag. Et interessant møte var det, men helt trygt på fjellet er det dessverre ikke. Det finnes bønder som kjører rundt med ladd hagle og som fremstilte det som en glede å jakte på bikkjer.

Senere på dagen landet vi en feit fjellørret. Fangsrapporten var komplett. Ville jo vært litt leit om det eneste vi kunne bokføre var drapstrusselen.

 

1 kommentar

Publisert i Dimens verden

Merket med , , ,

Strikk reddet nytt og bedre system

Posted on august 12, 2009 | 6 kommentarer

finnemarka-aug-09 011Nytt og bedre system, sa selgeren. Trallehavari ved Langvann på første tur, er fasit. Redningen er strikksystemet for liggeunderlaget. Strikken var nesten  like bra som de fancy mutterskruene som fulgte med tralla fra fritidsbutikken i Mjøndalen.

Kanotralle er en uvurderlig bra oppfinnelse, men kanotraller som er skrudd sammen med “nytt og bedre muttersystem” er trist. Den holdt ikke på traktorveiene i Drammensmarka. Totalt sammenbrudd. Da er fortvilelsen nær. Eneste redning er kreativ “Petter Smart-tenkning”. Vi ble reddet av en minimalistisk strikk jeg bruker rundt liggeunderlaget.

De lettskrudde mutterne er heldigvis helt svarte. Dermed er de umulige å finne i terrenget. Skrur de seg av, så er de også borte. Leteaksjonen var gitt opp, men falkeblikket til Andreas på hjemveien viste seg bedre enn supersynet til Supermann. Han fant mutteren. Ikke at det er stor trøst. Det gikk ikke lengre an å skru den på, men godt sett var det.

Helgeturen kunne lett blitt et ekte mareritt midt inne i marka. Flere kilometer med skogsveier er ingen spøk med tung sekk full av fiskesaker, telt, og overnattingsutstyr på ryggen kombinert med bæring av 20 kilo kano, i steden for å dra den på ei tralle. Da har du en barsk jobb foran deg, for å si det sånn.

To dagers fiske på skogsvann uten ett eneste vak er en utfordring for tørrfluefiskere. Vi fikk ikke lurket på en eneste fisk på tørre fluer. Andreas tok til syvende og sist en padletur med en “oterlignende, dobbeltkroket våtflue”. Det var ikke dumt med tanke på å sikre føda. Det kan du lese mer om på tjuvfiskebloggen vår.

 finnemarka-aug-09 009

Muttern er og blir borte. Borte-vekk, som det heter. Her kunne vi betalt dyrt for ethvert råd, men vi fant heldigvis løs ningen selv. Det sparte vi nok en god del på, i hvertfall regnet i slit, eventuelt i svette…

 

 

 

 

finnemarka-aug-09 003

Bra stemning på parkeringsplassen på vei inn i marka. Dagen etterpå røk tralla, og vi ble nok bittelitegrann slukørede.

 

 

 

 

 

 finnemarka-aug-09 015

Selv Dimen så litt trist ut der han voktet på den totalt havarerte tralla. Skikkelig solidarisk holdning.

 

 

 

 

 

finnemarka-aug-09 027

Litt juks egentlig (ble tatt vått…), men godt smakte det med kortreist og fersk mat midt inne i marka. Mer om selve fisket finner du på tjuvfiskebloggen vår.

6 kommentarer

Publisert i Fluefiske

Merket med , , , , ,

Beordret til ro og hvile

Posted on mai 26, 2009 | 2 kommentarer

For en fem år gammel jaktinnstilt irsk setter er et liv med mest mulig ro og hvile ikke akkurat førstevalget. Drømmetilværelsen er et liv i fri utfoldelse, i fult firsprang, jaktende i vill og urørt natur, på flate vidder, i lettere skogsterreng, over åser, over stein, berg og fjell.

Laupeina-15-17 mai09 014 

Sånn er det for Dimen. Han elsker å løpe så fort han klarer og så lenge han orker. Uansett løper han så fort han klarer. Blir han sliten, går tempoet litt ned, utslagene blir mindre, men det er alltid med ivrig entusiasme.

For Dimen er det uendelig trist at han har løpt på seg en vond betennelse. I disse dagene er han derfor både medisinert, går på tabletter, og i tillegg må han ha så mye ro og hvile som mulig. Heldigvis sløves han litt av medisinene, og han, som andre bikkjer, lever i en slags presenstilstand, så han gleder seg over hver lille og rolig båndluftetur og oppfører seg glad og tilfreds innedørs…

Vi holder igjen med tålmodighet, tar pillene våre, det vil si han tar sin daglige betennelsesdempende og sløvende pille, og møter dagene med tålmodighet og krysser labbene, eller jeg krysser fingrene, for at det ikke er en enda mer alvorlig skade enn overbelastning.

Fire uker på medisinering og aktiv nedtrening, er utskrevet resept. Her snakker vi aktiv pleie av ro, og korte lufteturer i spasertempo. Håpet er at  betennelsen slipper og at vi tålmodig kan øke belastningen over sommeren, men tøffe jaktdager i fjellheimen til høsten er neppe innenfor rekkevidde.

2 kommentarer

Publisert i Dimens verden

Merket med ,